Å få nye steforeldre rett etter foreldrenes skilsmisse

[takinova]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har nok en tendens til å undervurdere hvor alvorlig skilsmisse og samlivsbrudd er for barn og videre slekt. 

Anonymkode: 7f1ee...26e

Definitivt. Men er det rart? Folk i dag skiller seg over en lav sko. "Vi passer ikke i lag lenger". "Sex kun en gang i uka." "Han lar meg arrangere bursdag alene." "Hun har en mannlig venn". Rådene er alltid - skill lag. Og parterapeuter, sexologer og psykologer er veldig opptatt av man skal ta vare på seg selv og gjøre det som er best for deg selv. Vi lever rett og slett i egoismens tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hva er din situasjon? Er du stemor for barna? Møtte du dem umiddelbart etter far og eks sitt brudd? 

Anonymkode: 53342...df8

Jeg er stemor ja, og de hadde vært separert noen måneder før jeg møtte faren. Men litt fram og tilbake i denne tiden, så egentlig kom jeg inn i bildet og sørget for en endelig avslutning på ekteskapet. 

Møtte de ved "en feil" først, de hadde sovnet og jeg kom på besøk. Plutselig stod begge ungene i stua  Hvem er du? 

Har alltid behandlet ungene som mine, og de ser på meg som en tredje forelder. Alle tok i mot meg med åpne armer og svigers er så glade for at jeg kom inn i bildet. Veldig hyggelig. 

Anonymkode: 622a3...60f

[AnonymBruker]

Er stemor. Gikk kjempe bra med både mine egne og hans barn… barnemor derimot var en heks og gjør alt for at barna ikke skulle like meg. Heldigvis tok de valget selv og liker meg godt, de er barneskolealder og opplever konstant at de havner i en lojalitetskonflikt da de får ikke lov av moren å hilse på meg hvis de er hos henne og de møter meg for eks på butikken. Synes det er trist og synd at barn skal bli skadet av voksen dårlig oppførsel. 
Jeg fortsetter å være god og snill slik at de ser at jeg er en snill person og ikke det mora sier jeg er. 
 

Hadde jeg valgt på nytt så hadde jeg kanskje ikke valgt mannen rett og slett pga de psykiske plagene eksen hans har påført meg. 

Anonymkode: eab63...6e3

[AnonymBruker]

Brunello skrev (21 timer siden):

Problemet er delt. Bare det å få steforeldre er problematisk for mange. Når man får det med en gang, vil det bli enda mer problematisk. Spesielt for store barn som forstår at den nye steforelderen antakelig er direkte eller medvirkende årsak til foreldrenes brudd.

Høyst sannsynlig er vedkommende også bare den første i rekker. Par med dine og/eller mine barn er overrepresentert i brudd-statistikken. Og der en eller begge var utro da de ble sammen, er det 95% sjanse for brudd. 

Dette er jo bare synsing. Ts spurte om erfaringer. 

Anonymkode: 4261c...463

[AnonymBruker]

Her gikk det en uke fra eksen flyttet ut (fra meg) til ungene var introdusert for ny steforelder. De flyttet imidlertid ikke sammen med en gang, men de var sammen hele tiden når eksen hadde barna, også sammen med ny kjærestes barn. Merkelig nok har ingen av ungene virket til å reagere på at ny partner kom inn med en gang på det viset. Det har vel gått ganske greit, jeg har rimelig tolerante barn. Men det har ikke godt så greit som eksen tror, men det er jeg som har fått reaksjonene. 

Anonymkode: ec5e3...2d0

[AnonymBruker]

i mitt tilfelle var det ikke rett etter skilsmissen eller separasjonen, den var et faktum sommeren året før mannen min kom inn i bildet rundt påsketider året etter - men for meg var det kort tid, derfor tok vi det også veldig sakte og han tilpasset seg vårt liv, våre regler, og min oppdragestil i stor grad og bare var mammas kjæreste om det gir mening. Det var til slutt ungene som spurte om han ikke kunne bo med oss på heltid.. 

Anonymkode: 321de...541

[AnonymBruker]

takinova skrev (1 time siden):

Definitivt. Men er det rart? Folk i dag skiller seg over en lav sko. "Vi passer ikke i lag lenger". "Sex kun en gang i uka." "Han lar meg arrangere bursdag alene." "Hun har en mannlig venn". Rådene er alltid - skill lag. Og parterapeuter, sexologer og psykologer er veldig opptatt av man skal ta vare på seg selv og gjøre det som er best for deg selv. Vi lever rett og slett i egoismens tid. 

I følge parterapeuter venter nesten folk for lenge med å skille seg....man prøver og prøver og til slutt utsletter man seg selv. Ingen av de jeg kjenner har tatt lett oå det, inkludert meg selv. Det er snakk om en personlig og familiær krise en går igjennom når en opplever samlivsbrudd. Rådene er sol regel: finn ut av det, ikke skill lag.....vet ikke hvor du har dette fra enn dott eget dømmende trangsynte synssted.

Anonymkode: cbae0...a14

[takinova]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

I følge parterapeuter venter nesten folk for lenge med å skille seg....man prøver og prøver og til slutt utsletter man seg selv. Ingen av de jeg kjenner har tatt lett oå det, inkludert meg selv. Det er snakk om en personlig og familiær krise en går igjennom når en opplever samlivsbrudd. Rådene er sol regel: finn ut av det, ikke skill lag.....vet ikke hvor du har dette fra enn dott eget dømmende trangsynte synssted.

Anonymkode: cbae0...a14

Ja, det er mitt syn og mine tanker om det. Alt for mange egoister bryter ut av ekteskapene sine alt for lett. Hvorfor er det dømmende og trangsynt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er stemor ja, og de hadde vært separert noen måneder før jeg møtte faren. Men litt fram og tilbake i denne tiden, så egentlig kom jeg inn i bildet og sørget for en endelig avslutning på ekteskapet. 

Møtte de ved "en feil" først, de hadde sovnet og jeg kom på besøk. Plutselig stod begge ungene i stua  Hvem er du? 

Har alltid behandlet ungene som mine, og de ser på meg som en tredje forelder. Alle tok i mot meg med åpne armer og svigers er så glade for at jeg kom inn i bildet. Veldig hyggelig. 

Anonymkode: 622a3...60f

Så bra! Hvor gamle var barna? Og var det harmoni fra første stund? Ingen vanskelige følelser rundt far sin nye kjæreste?

Anonymkode: 53342...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er stemor. Gikk kjempe bra med både mine egne og hans barn… barnemor derimot var en heks og gjør alt for at barna ikke skulle like meg. Heldigvis tok de valget selv og liker meg godt, de er barneskolealder og opplever konstant at de havner i en lojalitetskonflikt da de får ikke lov av moren å hilse på meg hvis de er hos henne og de møter meg for eks på butikken. Synes det er trist og synd at barn skal bli skadet av voksen dårlig oppførsel. 
Jeg fortsetter å være god og snill slik at de ser at jeg er en snill person og ikke det mora sier jeg er. 
 

Hadde jeg valgt på nytt så hadde jeg kanskje ikke valgt mannen rett og slett pga de psykiske plagene eksen hans har påført meg. 

Anonymkode: eab63...6e3

Men møtte du barna rett etter far og eks sin skilsmisse? Eller var barna vant til sitt nye liv i to hjem? Og var det suksess fra første stund, eller noe som gikk seg til?

Anonymkode: 53342...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her gikk det en uke fra eksen flyttet ut (fra meg) til ungene var introdusert for ny steforelder. De flyttet imidlertid ikke sammen med en gang, men de var sammen hele tiden når eksen hadde barna, også sammen med ny kjærestes barn. Merkelig nok har ingen av ungene virket til å reagere på at ny partner kom inn med en gang på det viset. Det har vel gått ganske greit, jeg har rimelig tolerante barn. Men det har ikke godt så greit som eksen tror, men det er jeg som har fått reaksjonene. 

Anonymkode: ec5e3...2d0

Hvilke reaksjoner har du fått?

Anonymkode: 53342...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men møtte du barna rett etter far og eks sin skilsmisse? Eller var barna vant til sitt nye liv i to hjem? Og var det suksess fra første stund, eller noe som gikk seg til?

Anonymkode: 53342...df8

Møt barna 9 måneder etter det ble slutt, flyttet sammen etter 1,5 år.

Barna var faktisk glad for skilsmissen da foreldrene kranglet hele tiden.

Anonymkode: eab63...6e3

[takinova]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barna var faktisk glad for skilsmissen da foreldrene kranglet hele tiden.

Jada, klart det😆😆😆Det verste er jo at du kanskje tror på det selv.

[AnonymBruker]

takinova skrev (6 minutter siden):

Jada, klart det😆😆😆Det verste er jo at du kanskje tror på det selv.

Det skjer. Mitt barn fryktet mest av alt at jeg skulle gå tilbake til faren. Alle foreldre er ikke gode foreldre.

Anonymkode: a76e0...5c8

[takinova]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det skjer. Mitt barn fryktet mest av alt at jeg skulle gå tilbake til faren. Alle foreldre er ikke gode foreldre.

Anonymkode: a76e0...5c8

Jeg kan gå med på at et lite mindretall barn som har opplevd vold og annen jævelskap kan kjenne på en lettelse, men tror de aller aller fleste sørger voldsomt. Og ikke viser det. Alle barn ønsker å være lojale mot foreldrene. om foreldrene krangler og styrer, så tror jeg ikke barna håper og tror at skilsmisse er løsningen. Det er nok foreldrene som trøster seg med det og overfører egne følelser på ungene. Barns største frykt er at foreldrene skilles leste jeg i en undersøkelse for en tid tilbake. 

[AnonymBruker]

takinova skrev (1 time siden):

Jada, klart det😆😆😆Det verste er jo at du kanskje tror på det selv.

De sa jo det selv at de følte seg bedre nå og de nekter å dra til den andre foreldre.

 

Anonymkode: eab63...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilke reaksjoner har du fått?

Anonymkode: 53342...df8

Gråt voldsomt hver kveld før byttedag, hatet den andre forelderen, ville ikke dit osv. 

Anonymkode: ec5e3...2d0

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er vel om det kan komme reaksjoner senere, og om det er naivt å tro at det går så bra som barna sier. At det er aldeles topp med uryddig brudd, flytting, steforelder og søsken med én gang osv. 

Anonymkode: 53342...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2024 den 23.56):

Hvis du selv var barn, og sto i den livskrisen det er å miste familien din, det eneste trygge holdepunktet du kjenner. Hadde du da syntes det var fint å flytte inn til ek total fremmed og se din ene forelder være kjæreste med denne, før du selv har tatt innover deg at foreldrene dine ikke er kjærester lenger?

 

Men du har jo bestemt deg. For DU er forelsket. Og han er jo selvfølgelig verdens beste. Bortsett fra at det ikke er hans barn da, og han kommer aldri til å like dem like godt som du gjør. Hvis du tar en snarkikk på bruddstatistikken så burde du skjønne at et slikt forhold ikke kommer til å vare. Og da har du utsatt ungene dine for ekstra traumer kun pga din egoisme. Er du så egoistisk?

Anonymkode: 3bd4b...9d6

Ja, jeg var så egoistisk for 25 år siden. Jeg ble sammen med min nye mann bare noen uker etter at det ble slutt med meg og min eks. Vi har 2 barn, som er voksne nå.

Skulle ønske jeg brukte mer tid, sånn at barna kunne venne seg til situasjonen. Men det gjorde jeg ikke. Jeg introduserte raskt min nye mann for dem, og de tok det på ulike vis. Min den gang 13-årige datter likte ikke min nye mann. Antagelig fordi han var ny, og hun fortsatt var preget av at jeg og far flyttet fra hverandre. Hun kom fullstendig i opposisjon mot meg, og det tok flere år før vi fikk et godt forhold igjen. Min 9-årige datter tok det bedre, sikkert fordi hun var yngre. 

Nå har jeg vært sammen og gift med min nye mann i over 20 år. Min yngste har et veldig godt forhold til han, men min eldste bare godtar han, tror jeg. Det hadde nok vært bedre om jeg tok meg mer tid da han var ny. 

Ja, jeg tror jeg har utsatt mine barn for ekstra traumer fordi jeg introduserte ny kjæreste for tidlig for dem. Det ser jeg i ettertid at jeg skulle unngått. 

Anonymkode: 14a06...8eb

[AnonymBruker]

Synes bare det det er sinnsykt å gjøre noe sånt med barn i bildet.. min yngste var 5 da jeg møtte han som Nå er min mann på 20 året..vi var kjærester i 3 år før vi flytter i lag nettopp pga min sønn..forstår bare ikke hvorfor man skal stresse? Barnet og du selv må jo «finne» dere selv etter et brudd og å få hverdagen opp å gå før man skal presentere nye partnere,barn osv..

Anonymkode: f747b...1b5