Hamster vs mor

[Brunostman]

Min mor og mitt hamster døde med et par dagers mellomrom, men jeg klarer ikke å kommer bort fra tanken at jeg savner hamstret mest, dette er noe jeg skammer dypt over, er jeg normal eller bør jeg søke hjelp? 

[AnonymBruker]

Det tar nok bare litt lengre tid før det går opp for deg at moren din er død. Det er nærmest ufattelig og for noen kommer reaksjonen sent.

Anonymkode: 42565...0bc

[KasseBil]

Ja

[AnonymBruker]

Brunostman skrev (6 timer siden):

Min mor og mitt hamster døde med et par dagers mellomrom, men jeg klarer ikke å kommer bort fra tanken at jeg savner hamstret mest, dette er noe jeg skammer dypt over, er jeg normal eller bør jeg søke hjelp? 

Det kommer jo helt an på hva slags forhold du hadde til moren din. Var det bra, vil du nok få den sorgen i fanget også, men noen ganger er det litt mer "håndfast" at et dyr dør, enn at et menneske som har vært der hele livet ditt dør. 

Anonymkode: 6306d...51a

[Sefanja]

Brunostman skrev (6 timer siden):

Min mor og mitt hamster døde med et par dagers mellomrom, men jeg klarer ikke å kommer bort fra tanken at jeg savner hamstret mest, dette er noe jeg skammer dypt over, er jeg normal eller bør jeg søke hjelp? 

Du bør ikke skamme deg over følelser som oppstår i sorg.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde to veldig ulike sorgreaksjoner over kjæledyr og forelder.

Med kjæledyr kom reaksjonen umiddelbart, og savnet var der hele tiden. Jeg var jo vant til at hun var der, og våre daglige rutiner. Sorgen var også mer lineær, og ble gradvis lettere å bære. 

Med forelder var det sjokk, uvirkelighet. En rå og dyp smerte, men lite gråt. Jeg også følte "burde jeg ikke sørge mer?". Men jeg tror det var en måte å beskytte seg selv på. Så var jeg jo ikke vant til at hun var en del av min hverdag, eller i huset. Jeg fikk en forsinket sorgreaksjon, og fortsatt sitter følelsen av "det kan ikke stemme" i meg. 

Tror det stemmer som en annen skrev. Man forstår at et kjæledyr dør. At en forelder plutselig er borte er uvirkelig. 

Anonymkode: c1981...492

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på🥰.

Da min mor døde, ble jeg mest lettet. Endelig kunne jeg se litt fremover! Hun hadde vært alvorlig syk i flere år, vi visste at hun aldri kom til å bli frisk. Det var rett og slett helt grusomt! Så da hun døde var jeg på mange måter ferdig med sorgen. Om det gir mening?

Når det kommer til kjæledyr, vil du leve i en slags symbiose med dem. De veves inn i hverdagen din. Ofte er kjæledyr ukompliserte vesen som gir eieren sin ubetinget kjærlighet. Når den kjærligheten plutselig blir borte, vil en merke det akutt.

Dersom du skaffer deg et nytt kjæledyr etterhvert, anbefaler jeg deg å få et annet kjæledyr. Hamster har så kort forventet levetid, at du risikerer å gå gjennom sorgen etter kort tid igjen.

Anonymkode: cc59a...725

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp mistet min mamma også men har grått mer over TANKEN på at hunden min skulle bli påkjørt av en bil en mammas død. For meg handler dette om at hunden er "barnet mitt" som jeg har ansvar for at skal leve. Og derfor vet jeg med 100% sikkerhet at hans død hadde kjekt meg mer. Fordi hvis hans liv går tapt er det på min kappe som eier som skal passe på og holde han trygg. Kan det være dette det handler om for deg? At hamsteren var ditt ansvar og "din baby"? Sorgen over moren din kommer nok etterhvert uansett og sikkert sterkere. (Hvis dere hadde ett godt forhold) 

Anonymkode: 15f4a...9cf

[AnonymBruker]

At hans død hadde KNEKT* meg mer. Skulle det stå

Anonymkode: 15f4a...9cf

[AnonymBruker]

Du trenger terapi !

Anonymkode: 47c88...6dc

[AnonymBruker]

Kondolerer. Kommer an på hva slags forhold du har til din mor tenker jeg. Hvis forholdet var fjernt/kaldt så er det ikke unormalt å savne kjæledyret mest, du har jo tross alt sett hamsteren hver dag. Hvis du hadde et nært og godt forhold til din mor, så er det heller ikke noe å søke hjelp for, hvis du ikke sørger på "riktig måte" fra dag 1. Det tar jo tid å ta inn over seg at hun er borte. 

Anonymkode: 8517e...2f2