Har «voksne folk» venner?

[C8H10N4O2]

Jeg er i midten av 40-årene, og har så godt som null sosialt liv, og lever egentlig godt med det ☺️ Altså, jeg har forsåvidt venner, men treffes sjelden, av flere årsaker.

 

[AnonymBruker]

Har venner, ja..

Anonymkode: 74e42...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.10.2024 den 9.46):

Når jeg tenker meg om så er mine egne foreldre kun med slektninger i helgene, og møter venner fra studiene til 1 julemiddag i året eller noe. Utenom det så har de liksom ikke venner. De satt alltid hjemme på ettermiddagene i ukedagene når de fortsatt var i arbeid. Nå når de er pensjonister så er de mye på hytten bare de to. 

Kollegaene i min nåværende jobb. De er hjemme eller på hytten med ektefelle og barna når de har fri. Eller besøker slekt. Virker som få av dem har venner som de treffer ofte. Noen løper marathon eller går på jakt med studievenner en gang i året. 

Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette er fordi jeg skal på besøk i en by der jeg jobbet et år etter studiene. Alle studievennene mine dro, og kollegaene var typisk dame 45-60. 

Nå skal jeg dit på jobbreise og innser at disse damene er de eneste jeg kjenner som bor der. Det virker rart å sende melding om spørre dem om å finne på noe (jeg er 29). Jeg vet ikke hva jeg skulle foreslått. Å foreslå å ta en pils virker liksom litt «ungt»? Jeg likte dem som gruppe, men jeg vet ikke helt hva jeg skulle snakket med dem om en til en. 

Har folk på denne alderen «venner»? Når har de tid til vennene? Hva finner de på når de skal treffe dem?

Anonymkode: 37d93...9f0

Foreldrene mine er i 50-60 åra og de er sosiale både hver for seg og ilag. Det er de fleste jeg kjenner i den alderen også. Går på kafe, går ut å tar en øl, går turer i fjellet osv 

Anonymkode: 96212...803

[jegerrinne]

Min far hadde frem til han gikk bort 82år gammel kontakt med 2 venner fra barndommen 

Svigers har flere venner de er sammen med titt og ofte. De drar på turer sammen og

Jeg er nå 44år og har fortsatt kontakt med vennine fra vi var 17 og 18 år gamle. Og har nå et par venner til. Vi finner nå på ting sammen. Jakter, spiser middag hos hverandre, tar en tur ut på lokalet på dans, eller bare innom for en kopp kaffe

[AnonymBruker]

Jeg er smart seksti og har svært mange venner. Jeg møter dem, én eller flere, på kafé, restaurant, kunstutstillinger, foredrag, teater, kino, hjemme hos hverandre, og vi går tur eller på shopping.

Da jeg vokste opp hadde også foreldrene mine mange venner. 

Jeg har alltid vært mer med venner enn familie. Man velger ikke sin familie, men venner velger man.

Anonymkode: de3ef...c23

[AnonymBruker]

Jeg er 40, har noen få venninner. Noen har blitt så opptatt av familielivet at vi har sklidd fra hverandre. Har prøvd å få flere venninner, men jeg er litt sjenert osv, så er ikke lett. Hvor har dere andre fått venner? Er det bare de fra ungdomstiden?

Anonymkode: 7e898...d6e

[Minlillelykke]

Jeg er 36 og har venner, ikke mange, men nok til at jeg får min sosiale dose utenfor jobb. Noen av vennene mine har jeg møtt igjennom jobben, noen har jeg fra jeg var barn😊 Nå har jeg små barn fortsatt og det begrenser seg hvor mye man får møttes, spesielt når den andre også har barn. Jeg har ei venninne jeg går fast tur med ett par dager i uken, og de andre treffer jeg sporadisk.

[Sefanja]

Jeg er nok ei som alle rundt meg tenker på som sosial. Og jeg har jo noen venner, men egentlig bare to venninner som jeg snakker ofte med og kan betro meg til om alt. Foreldrene deres var venner av mine foreldre, og de har utrolig stor vennekrets. Typ 100 julekort hvert år. Var sjrlden helg uten at de hadde besøk av venner eller var på besøk

[AnonymBruker]

Jeg er 40, har ingen venner. Kunne absolutt hatt, for det blir tatt initiativ til vennskap med meg, men jeg orker det ikke. Har mann og barn, og bruker spesielt mye tid med tenåringsdatteren min. Hun er nok litt påvirket av meg, så hun driver med de samme hobbyene jeg driver med. Ellers trenger jeg mye alenetid, og driver mye på for meg selv. Skulle jeg hatt venner, måtte det vært noen som passet inn i mitt liv, og ikke slik det har vært før. For før tilpasset jeg meg alt og alle, helt til jeg hadde visket ut hele meg. 

Min mor hadde forøvrig ikke særlig med venninner før hun ble pensjonist. Hun har en middels stor gjeng nå, virker som om de bonder over det at de er pensjonister. 

Anonymkode: 2f9ad...24a