Mannens ungkarsnykker...

[~MALIN~]

Hva var den verste ungkarsnykka du følte et akutt behov for å fjerne hos din kjære?

Hos meg hadde jeg mitt å stri med, med en mann som var vant til å stå opp til : frokost på senga, matpakke laget av mor og nypussa sko hver dag . Jeg fikk relativt kjapt forståelse for at det ikke var daglig kost i de fleste norske hjem, og ihvertfall ikke hos oss HVER DAG!

En annen ting jeg irriterte meg over var klassikeren "ikke legge ned dolokket". Ikke så rart han ikke var vant til det, da i hans familie pleide moren og søster'n og sette OPP dolokket slik at det sto klart til mennene i huset Jepp......

Men det som virkelig irriterte meg, og som jeg har inntrykk av at er ganske vanlig etter å ha snakka med flere venninner i begynnelsen av et forhold var dette: Den totalt fraværende forståelsen for at det gikk ann å ringe hjem Å SI IFRA hvis man ble forsinka mer enn en halvtime !!! Brukte vel et par år på å innarbeide den vanen...

Men det skal sies - han er god som gull !

Hadde nok mine ungkarskvinnevaner som irriterte møkka av han også, men hører ikke no' klaging lenger nå, så vil tro han har pelt de av meg .

[Gjest Piper]

Ingen nykker, for jeg har aldri orket å bry meg med bagateller som dolokk ol. Har man ikke større problemer enn det, vel da har man ingen problemer i det hele tatt.

Min mann er tydeligvis godt oppdratt, selv om han bodde hjemme hos moren da vi møttes. Han vet at man er to i et forhold, og respekterer det. Han tar sin del av arbeidet. Så jeg har ikke måttet fjerne noe, for vi aksepterer hverandre som vi er.

Det er ikke dermed sagt at alt er perfekt, men jeg har ikke måtte fjerne noen dårlige uvaner.

[Susan Sto Helit]

Hans noe merkverdige vane med å ikke ønske middag men brødskiver etter jobb viste seg å plage meg mer enn jeg hadde trodd. (Dolokk har jeg aldri brydd meg om. Han må løfte det opp, jeg må legge det ned, litt jobb på hver.)

Ødelegger matlysten min med brød på ettermiddagen, så det hender jeg må overraske han med ferdig middag for at jeg skal få varm mat i løpet av kvelden.

Ønsker at han skal slutte å snuse også, men kommer aldri til å mase om det, for da fortsetter han nok bare på trass.

Ellers er det en del av ungkarsnykkene hans som gjør at jeg og han passer så godt sammen. Vi har kompatible uvaner.

Ikke noe av dette er særlig store problemer, og det værste som kan skje er at jeg lærer meg å leve med dem i hverdagen.