AnonymBruker Skrevet 19. september #1 Del Skrevet 19. september Har en venninne som ofte ender opp i forhold med voldelige menn, noen psykisk, andre volderlig, og noen ganger begge deler. Korte og mange forhold. Vi snakker om alt. Og utenom det jeg forteller om under, er hun en veldig god venninne. Hun betror seg til meg når hun opplever noe dårlig i forholdene. Jeg prøver støtte så mye jeg kan, jeg lytter, trøster, sier at hun ikke fortjener bli behandlet slik osv. Så har de en bedre periode, og hun snakker bare godt om han. Så en dårlig periode, en uke av og på med dette. Jeg tror virkelig ikke det er hun som er problemet, men valg av mannfolk. Hun liker badboys. De gjorde det slutt, og så havner hun noen ganger i daler hvor hun savner en eks. Jeg sier det er helt normalt, det er jo noen man hadde nære og delte hverdagen med. Men så mener hun at jeg er problemet… At jeg er eiersjuk over henne og jeg bare påpeker alt feil med de, får hun til å tro at de er gale. Jeg tror i øyeblikket hun savner de, så romantiserer hun det (var det så ille-tanker), tryggere å gå tilbake til en av de enn å stå i savnet. Da er det lettere å skylde på meg. Jeg har jo rådet for å gå i fra de som slår, og det står jeg stødig på. Jeg blir så sliten av dette. Jeg har sittet timer inn og ut og tatt hun i mot i alle mulige daler, så får jeg skyld for å være narsissist? Dette har skjedd 3 ganger (3 forskjellige menn). Siste gangen endte det med at jeg følte hun tok så mye energi at jeg sa at dette orker jeg ikke. Så vi var ikke venner på 10 år. Nå er hun tilbake i livet mitt, og det er en ny type. Det samme skjer igjen. Jeg får skyld. Jeg har sagt hun kan unngå å ringe meg når de krangler, så kan vi være venner på alle andre plan hvor jeg er så lite involvert i hennes forhold som mulig. Jeg vet ikke hvorfor, men det varer aldri. Plutselig sitter jeg i det igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Hun er så god venn å ha ellers, men jeg vil ikke være så involvert i de dramatiske forholdene hennes og få skylda for å ville eie henne etterpå. Det vil jeg ikke mer. Vurderer kutte kontakten igjen. Jeg får sikkert skyld for at det også er narsisistisk, men det driter jeg i. Jeg blir helt utbrent av dette forhold styret hennes Anonymkode: 9dfba...e45 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september #2 Del Skrevet 19. september Jeg vet ikke helt om jeg skjønner dette, det virker som dere begge mener den andre må forandre seg. Om det ikke går an å ha et vennskap uten at hennes drama skal være midtpunktet så må man vel take it or leave it. Anonymkode: 402c7...e01 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september #3 Del Skrevet 19. september Kanskje det bare er lettere å la være? Det er noe med henne som gjør til at hun alltid finner disse fyrene. Det er ikke lett å alltid høre at det er noe galt med fyrene hun velger. Det er heller ikke lett å alltid se at venninnen velger fyrer som er slem med henne. Anonymkode: de045...18c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
TomKrus Skrevet 19. september #4 Del Skrevet 19. september AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Har en venninne som ofte ender opp i forhold med voldelige menn, noen psykisk, andre volderlig, og noen ganger begge deler. Korte og mange forhold. Vi snakker om alt. Og utenom det jeg forteller om under, er hun en veldig god venninne. Hun betror seg til meg når hun opplever noe dårlig i forholdene. Jeg prøver støtte så mye jeg kan, jeg lytter, trøster, sier at hun ikke fortjener bli behandlet slik osv. Så har de en bedre periode, og hun snakker bare godt om han. Så en dårlig periode, en uke av og på med dette. Jeg tror virkelig ikke det er hun som er problemet, men valg av mannfolk. Hun liker badboys. De gjorde det slutt, og så havner hun noen ganger i daler hvor hun savner en eks. Jeg sier det er helt normalt, det er jo noen man hadde nære og delte hverdagen med. Men så mener hun at jeg er problemet… At jeg er eiersjuk over henne og jeg bare påpeker alt feil med de, får hun til å tro at de er gale. Jeg tror i øyeblikket hun savner de, så romantiserer hun det (var det så ille-tanker), tryggere å gå tilbake til en av de enn å stå i savnet. Da er det lettere å skylde på meg. Jeg har jo rådet for å gå i fra de som slår, og det står jeg stødig på. Jeg blir så sliten av dette. Jeg har sittet timer inn og ut og tatt hun i mot i alle mulige daler, så får jeg skyld for å være narsissist? Dette har skjedd 3 ganger (3 forskjellige menn). Siste gangen endte det med at jeg følte hun tok så mye energi at jeg sa at dette orker jeg ikke. Så vi var ikke venner på 10 år. Nå er hun tilbake i livet mitt, og det er en ny type. Det samme skjer igjen. Jeg får skyld. Jeg har sagt hun kan unngå å ringe meg når de krangler, så kan vi være venner på alle andre plan hvor jeg er så lite involvert i hennes forhold som mulig. Jeg vet ikke hvorfor, men det varer aldri. Plutselig sitter jeg i det igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Hun er så god venn å ha ellers, men jeg vil ikke være så involvert i de dramatiske forholdene hennes og få skylda for å ville eie henne etterpå. Det vil jeg ikke mer. Vurderer kutte kontakten igjen. Jeg får sikkert skyld for at det også er narsisistisk, men det driter jeg i. Jeg blir helt utbrent av dette forhold styret hennes Anonymkode: 9dfba...e45 Hadde ikke orket et slikt "vennskap". Hun må da få gjøre som hun vil, men da får hun også ta konsekvensene uten å hele tiden komme sytende til deg og ta null selvkritikk. Tar hun all energien din så kutt henne ut, ingen "venner" er verdt dette. Det er da heller ikke en sann venn. Hun kan ikke styre sitt liv som hun vil, og så komme til deg med alle sine problemer hele tiden. Ingen vennskap fungerer på den måten. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september #5 Del Skrevet 19. september Mulig hun drives av drama, da drama kan fort bli tryggheten. Du er også en trygghet i hennes kaos. Hun trenger sikkert hjelp av andre til å se hva hun gjør mot seg selv. Og jeg forstår at du blir utbrent. Sett gode grenser for deg selv ❤️ Anonymkode: 1ca3a...90c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september #6 Del Skrevet 19. september Det er nok hun selv som er narsissist 😉 Anonymkode: e9b64...c1e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september #7 Del Skrevet 19. september Spør henne, hvis det er du som er problemet, hvordan gikk det med forholdene hennes når du var ute av livet hennes i mange år. Anonymkode: c8043...9e9 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september #8 Del Skrevet 19. september AnonymBruker skrev (6 timer siden): Har en venninne som ofte ender opp i forhold med voldelige menn, noen psykisk, andre volderlig, og noen ganger begge deler. Korte og mange forhold. Vi snakker om alt. Og utenom det jeg forteller om under, er hun en veldig god venninne. Hun betror seg til meg når hun opplever noe dårlig i forholdene. Jeg prøver støtte så mye jeg kan, jeg lytter, trøster, sier at hun ikke fortjener bli behandlet slik osv. Så har de en bedre periode, og hun snakker bare godt om han. Så en dårlig periode, en uke av og på med dette. Jeg tror virkelig ikke det er hun som er problemet, men valg av mannfolk. Hun liker badboys. De gjorde det slutt, og så havner hun noen ganger i daler hvor hun savner en eks. Jeg sier det er helt normalt, det er jo noen man hadde nære og delte hverdagen med. Men så mener hun at jeg er problemet… At jeg er eiersjuk over henne og jeg bare påpeker alt feil med de, får hun til å tro at de er gale. Jeg tror i øyeblikket hun savner de, så romantiserer hun det (var det så ille-tanker), tryggere å gå tilbake til en av de enn å stå i savnet. Da er det lettere å skylde på meg. Jeg har jo rådet for å gå i fra de som slår, og det står jeg stødig på. Jeg blir så sliten av dette. Jeg har sittet timer inn og ut og tatt hun i mot i alle mulige daler, så får jeg skyld for å være narsissist? Dette har skjedd 3 ganger (3 forskjellige menn). Siste gangen endte det med at jeg følte hun tok så mye energi at jeg sa at dette orker jeg ikke. Så vi var ikke venner på 10 år. Nå er hun tilbake i livet mitt, og det er en ny type. Det samme skjer igjen. Jeg får skyld. Jeg har sagt hun kan unngå å ringe meg når de krangler, så kan vi være venner på alle andre plan hvor jeg er så lite involvert i hennes forhold som mulig. Jeg vet ikke hvorfor, men det varer aldri. Plutselig sitter jeg i det igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Hun er så god venn å ha ellers, men jeg vil ikke være så involvert i de dramatiske forholdene hennes og få skylda for å ville eie henne etterpå. Det vil jeg ikke mer. Vurderer kutte kontakten igjen. Jeg får sikkert skyld for at det også er narsisistisk, men det driter jeg i. Jeg blir helt utbrent av dette forhold styret hennes Anonymkode: 9dfba...e45 Kan du be henne utdype/forklare hvorfor hun mener at du er narsissist, altså få henne til å sette ord på påstanden, og detaljert med eksempler osv. Tanken min er at hun da forhåpentligvis innser hvordan det faktisk er og at det ikke er du som er narsissisten. Videre ville jeg sagt at dere gjerne kan være venner, men at du ikke har lyst, eller har kapasitet til å lytte når hun begynner å klage på nåværende kjæresten. Fordi det sliter deg ut, at de samtalene ikke fører noe godt med seg og at du rett og slett blir tømt for energi. Jeg hadde masse å si her, men hodet har tatt kvelden🙈😅 Anonymkode: 85f63...37d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. september #9 Del Skrevet 20. september AnonymBruker skrev (18 timer siden): Har en venninne som ofte ender opp i forhold med voldelige menn, noen psykisk, andre volderlig, og noen ganger begge deler. Korte og mange forhold. Vi snakker om alt. Og utenom det jeg forteller om under, er hun en veldig god venninne. Hun betror seg til meg når hun opplever noe dårlig i forholdene. Jeg prøver støtte så mye jeg kan, jeg lytter, trøster, sier at hun ikke fortjener bli behandlet slik osv. Så har de en bedre periode, og hun snakker bare godt om han. Så en dårlig periode, en uke av og på med dette. Jeg tror virkelig ikke det er hun som er problemet, men valg av mannfolk. Hun liker badboys. De gjorde det slutt, og så havner hun noen ganger i daler hvor hun savner en eks. Jeg sier det er helt normalt, det er jo noen man hadde nære og delte hverdagen med. Men så mener hun at jeg er problemet… At jeg er eiersjuk over henne og jeg bare påpeker alt feil med de, får hun til å tro at de er gale. Jeg tror i øyeblikket hun savner de, så romantiserer hun det (var det så ille-tanker), tryggere å gå tilbake til en av de enn å stå i savnet. Da er det lettere å skylde på meg. Jeg har jo rådet for å gå i fra de som slår, og det står jeg stødig på. Jeg blir så sliten av dette. Jeg har sittet timer inn og ut og tatt hun i mot i alle mulige daler, så får jeg skyld for å være narsissist? Dette har skjedd 3 ganger (3 forskjellige menn). Siste gangen endte det med at jeg følte hun tok så mye energi at jeg sa at dette orker jeg ikke. Så vi var ikke venner på 10 år. Nå er hun tilbake i livet mitt, og det er en ny type. Det samme skjer igjen. Jeg får skyld. Jeg har sagt hun kan unngå å ringe meg når de krangler, så kan vi være venner på alle andre plan hvor jeg er så lite involvert i hennes forhold som mulig. Jeg vet ikke hvorfor, men det varer aldri. Plutselig sitter jeg i det igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Hun er så god venn å ha ellers, men jeg vil ikke være så involvert i de dramatiske forholdene hennes og få skylda for å ville eie henne etterpå. Det vil jeg ikke mer. Vurderer kutte kontakten igjen. Jeg får sikkert skyld for at det også er narsisistisk, men det driter jeg i. Jeg blir helt utbrent av dette forhold styret hennes Anonymkode: 9dfba...e45 Jeg er litt sånn, bare ikke så ekstrem 🥴 og det gjelder en jeg har vært sammen med i 15 år. Forstår at det er slitsomt. Min aller beste venn er genial. I stede for å trøste og alt det..... Så snakker hun om situasjonen på et generelt plan, ser begge sider og kan snu om ting for å få meg til å tenke litt. Hun sier aldri "gjør det slutt, han er dritt" etc. Hun sier kun "jeg støtter deg uansett hva du bestemmer deg for" og "jeg håper selvsagt at dere finner ut av det". Prøv å distanser deg emosjonelt, led samtalen over på noe annet, sett grenser for deg selv/dere etc. Eller så kan du være ganske direkte å spørre hvorfor havner du alltid her? Forklare at det ikke er normalt. Kanskje foreslå terapi for å styrke selvfølelsen hennes. Sett igang tankene hennes med å spørre hva hun lærte av de forrige forholdene. Men du ts, er det noe positivt i vennskapet? Hva får du ut av det? Det er lov å kutte ut folk eller sette grenser så det ikke tapper deg. Hun er ikke ditt ansvar! Og ett sted går jo en grense. Anonymkode: 09769...ffe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå