Til deg som er kvinne med ADHD/ ADD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og ikke minst manglende evne til å regulere følelser. Samt noen får også dopamin av konflikter/krangler, slik at de ubevisst oppsøker det. 

Anonymkode: 8edd3...b25

Er derfor jeg er på kg. Elsker det.

Anonymkode: f0040...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noen av dere som har fortalt om vanskene til arbeidsgiver, og opplevd hell med dette? Har de fått økt forståelse eller har det bidratt til det motsatte? 
 

Anonymkode: 402df...b66

Økt forståelse. Har snakket med henne om det i forbindelse med tilrettelegging og hvis jeg tenker det er relevant. Men jeg bruker det ikke som en unnskyldning, men kanskje litt for oppklaring også.

Anonymkode: f0040...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2024 den 15.39):

Fant ikke ut om ADHD før 45 + år. Mange vekkere. Ble lettere å "se meg selv", og lettere å forstår hvorfor jeg (ubevisst) oppsøkte konflikter og drama, ekstremt følsom, ikke takler konfrontasjoner/kjeft/kritikk, hvorfor jeg er så ekstremt avhengig av rutiner for å fungere i hverdagen, hvorfor jeg aldri fullfører noe som helst, hvorfor jeg ikke klarer å holde på venner (både blir forlatt og forlater mye selv), hvorfor jeg blir lett overstimulert og må hvile, hvorfor jeg hyperfokuserer og skravler høl i huet på folk når noe er viktig for meg, men ikke skjønner det selv, osv. 

Jeg havner ikke i konflikter lenger, og det er nok fordi jeg er så sliten at jeg har trukket meg mye unna mennesker. Jeg har ikke samme evne til å maskere lenger, og de fleste relasjoner er overfladiske. Har store tilknytningsvansker, og alt som hører med ADHD. Jeg regulerer meg best ved å være mye i naturen og i aktivitet, også er jeg nøye med kosthold da jeg ser at det har en positiv innvirkning. 

I tillegg til ADHD så har jeg mye traumer fra oppveksten. Noe av det trolig pga ADHD i seg selv. Mye kjeft, mye mobbing. Livet mitt kunne nok vært veldig annerledes hvis jeg hadde fått diagnosen som yngre, for når man ikke vet hvorfor det er så kaos, så er det vanskelig å jobbe med det/ta hensyn. Mange har vært sinte på meg, og det er veldig vondt å bære på. 

Anonymkode: 8edd3...b25

Følger tråden. Ingen skulle tro jeg skulle hatt adhd, men jeg er tenkelig sikker på jeg har det. Selvom jeg er rolig utad, kan sitte lenge og være døsig i kroppen (til tider) men oppi hodet er det helt kaos. Jeg har helt siden jeg var liten vært veldig sensitiv og sliter med visse ting som for eks å fullføre ring eller oppgaver. Jeg avslutter midt i og kan begynne med noe helt annet. Tøyet kan jeg brette, men så plutselig begynner jeg å vaske gulvet inne på rommet. Har et evig tankekjør, sånn helt sinnsykt. Blir mange ganger overstimulert og da blir hjernen trøtt, så jeg blir helt zombi. 

Har en tendens til å overtolke ting ang menn så dating har blitt vanlig etter bruddet. 

Har veldig lyst å teste meg hva dette kan være. 

Anonymkode: f7f18...39b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Økt forståelse. Har snakket med henne om det i forbindelse med tilrettelegging og hvis jeg tenker det er relevant. Men jeg bruker det ikke som en unnskyldning, men kanskje litt for oppklaring også.

Anonymkode: f0040...ab0

Jeg tenkte også å ta det opp som oppklaring. Oppvekkeren som førte til at jeg laget denne tråden var at det skjedde drama på jobb. Noe av det tenker nok både jeg og mine nærmeste ikke bare er min skyld, blant annet en del som fra ledelse kunne vært håndtert annerledes, eller unngått og avverget på et tidligere stadie, samt at mine kollegaer kanskje ikke heller alltid gjør ting slik de burde. Jeg tror også en del har med knappe ressurser å gjøre, som dessverre påvirker ting i arbeidsmiljøet i mange flere ledd enn kun meg som enkeltstående ansatt. Men jeg ser at mine handlingsmønstre er mye av grunnen til at ting kan bli vondt og vanskelig med nære kollegaer. Så jeg håper at hvis jeg er ærlig rundt dette og understreker at jeg ikke mener det som en unnskyldning, at jeg kan få støtte i at jeg trenger mulighet til å endre meg (få hjelp til symptomene og kunne håndtere dem), og jeg har jo oppsøkt behandling. 

Men jeg er livredd for at 1. jeg ikke får en ordentlig sjanse og 2. at de ikke skal akseptere den jeg er når jeg har kommet så langt som jeg kan med behandling. ADHD-symptomer er jo ikke personlighetstrekk, men forveksles ofte som det. 
Og jeg er veldig tynget av selvkritikk og dårlig selvbilde etter alt som har skjedd meg gjennom mange år, toppet av det som har skjedd på jobb, og det hjelper ikke. 

 

Anonymkode: 402df...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Noen av dere som har fortalt om vanskene til arbeidsgiver, og opplevd hell med dette? Har de fått økt forståelse eller har det bidratt til det motsatte? 
 

Anonymkode: 402df...b66

Jeg ble som sagt skitdårlig av Ritalin, og fikk tilrettelagt på jobb i forhold til det i den perioden. Utenom det har det ikke vært nevneverdig merkbart, men jeg har verdens beste sjef i utgangspunktet. 

Men som sagt så fikk jeg høre fra en kollega at vedkommende trodde at jeg visste at jeg hadde ADHD i utgangspunktet, og jeg har blitt godt mottatt og vært relativt flink i jobben min før diagnosen også. Ble bare bedre etter medisineringen fungerte bedre. 

Anonymkode: 7b129...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble som sagt skitdårlig av Ritalin, og fikk tilrettelagt på jobb i forhold til det i den perioden. Utenom det har det ikke vært nevneverdig merkbart, men jeg har verdens beste sjef i utgangspunktet. 

Men som sagt så fikk jeg høre fra en kollega at vedkommende trodde at jeg visste at jeg hadde ADHD i utgangspunktet, og jeg har blitt godt mottatt og vært relativt flink i jobben min før diagnosen også. Ble bare bedre etter medisineringen fungerte bedre. 

Anonymkode: 7b129...f69

Endret du medisiner eller fortsatte du på Ritalin? Annen dose?

Anonymkode: 402df...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 20.17):

Jeg tenkte også å ta det opp som oppklaring. Oppvekkeren som førte til at jeg laget denne tråden var at det skjedde drama på jobb. Noe av det tenker nok både jeg og mine nærmeste ikke bare er min skyld, blant annet en del som fra ledelse kunne vært håndtert annerledes, eller unngått og avverget på et tidligere stadie, samt at mine kollegaer kanskje ikke heller alltid gjør ting slik de burde. Jeg tror også en del har med knappe ressurser å gjøre, som dessverre påvirker ting i arbeidsmiljøet i mange flere ledd enn kun meg som enkeltstående ansatt. Men jeg ser at mine handlingsmønstre er mye av grunnen til at ting kan bli vondt og vanskelig med nære kollegaer. Så jeg håper at hvis jeg er ærlig rundt dette og understreker at jeg ikke mener det som en unnskyldning, at jeg kan få støtte i at jeg trenger mulighet til å endre meg (få hjelp til symptomene og kunne håndtere dem), og jeg har jo oppsøkt behandling. 

Men jeg er livredd for at 1. jeg ikke får en ordentlig sjanse og 2. at de ikke skal akseptere den jeg er når jeg har kommet så langt som jeg kan med behandling. ADHD-symptomer er jo ikke personlighetstrekk, men forveksles ofte som det. 
Og jeg er veldig tynget av selvkritikk og dårlig selvbilde etter alt som har skjedd meg gjennom mange år, toppet av det som har skjedd på jobb, og det hjelper ikke. 

 

Anonymkode: 402df...b66

 

Du må vurdere selv, jeg ville aldri brukt adhd som forklaring heller. Folk kan uansett oppfatte det som en unnskyldning, og det kan brukes mot deg. Det aller beste, som ingen kan bruke mot deg, er å komme dem i møte på det du ser du har bidratt til. Beklage at det er blitt sånn, og at du ønsker å gjøre en endring. 

 

Anonymkode: 9addf...fc5