Folk trekker seg unna

[AnonymBruker]

Mildys skrev (5 timer siden):

Jeg misforstår av og til men hører det og forstår det i samme samtale og retter det opp igjen. For ofte tråkker jeg feil og svarer feil på spørsmål. Det er spørsmål jeg burde vite svar på. Jeg stiller ikke alle de riktige spørsmålene til familie og venner. Det er alltid noen spørsmål jeg ikke har kommet på å stille. Eksempel er "skal foreldrene dine overnatte på hotel etter konserten"?. Jeg svarte feil og sa nei de skal på dagstur og reiser hjem etter konserten.  Er din bror og svigerinne ferdig med å pusse opp huset? Jeg ble usikker og svarte ja. Det var feil. De hadde to rom som skulle pusses opp.

Jeg snakker noen ganger usammenhengende, lavt, snakker for fort. Jeg har jobbet mye med det. 

Tenker det er mange årsaker her på hvorfor folk trekker seg unna... Vanskelig å forholde seg til deg, antagelig.... ?

Anonymkode: 93b72...2bb

[AnonymBruker]

Mildys skrev (5 timer siden):

For ofte tråkker jeg feil og svarer feil på spørsmål. (...) Eksempel er "skal foreldrene dine overnatte på hotel etter konserten"?. Jeg svarte feil og sa nei de skal på dagstur og reiser hjem etter konserten.  Er din bror og svigerinne ferdig med å pusse opp huset? Jeg ble usikker og svarte ja. Det var feil. De hadde to rom som skulle pusses opp.

Så folk opplever deg enten som lystløgner eller koko? 

Hvorfor svarer du ikke 'Vet ikke' eller 'Jeg tror..." når du faktisk ikke vet? 

Mildys skrev (24 minutter siden):

Jeg mistet ei god venninne i vinter etter 8 års vennskap. Hun hadde sett meg i små sosiale sammenhenger men aldri de større. Det ble en første og siste gang for det. Hun og mannen hennes så på hverandre ofte da jeg snakket. Mannen ga meg et blikk jeg aldri glemmer. Hun ble avvisende på meldinger og til slutt "ghostet" meg.

Hva snakket du om? Og hvorfor fikk de mange blikkene deg ikke til å stoppe og høre hva som var galt? 

 

Anonymkode: cc0a0...685

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du virkelig me eller er du udiagnostiserte autist med burnout? Høres mer ut som siste, er flere autister som er feildiagnostisert med me mens de i virkeligheten har autistisk burnout over flere år 

Anonymkode: 81838...521

Jeg er utredet etter eget ønske og har ikke autisme og jeg er ikke tilbaestående. Gått i vanlig klasse og aldri tilrettelagt. Jeg har utdanning, og har jobbet i et yrke en person med autisme aldri kunne mestret. Mor til 4 barn, gift med oppegående mann. Nei jeg er ikke psykisk utviklingshemmet.

[AnonymBruker]

Mildys skrev (7 timer siden):

Jeg misforstår av og til men hører det og forstår det i samme samtale og retter det opp igjen. For ofte tråkker jeg feil og svarer feil på spørsmål. Det er spørsmål jeg burde vite svar på. Jeg stiller ikke alle de riktige spørsmålene til familie og venner. Det er alltid noen spørsmål jeg ikke har kommet på å stille. Eksempel er "skal foreldrene dine overnatte på hotel etter konserten"?. Jeg svarte feil og sa nei de skal på dagstur og reiser hjem etter konserten.  Er din bror og svigerinne ferdig med å pusse opp huset? Jeg ble usikker og svarte ja. Det var feil. De hadde to rom som skulle pusses opp.

Jeg snakker noen ganger usammenhengende, lavt, snakker for fort. Jeg har jobbet mye med det. 

Det var flere gode mennesker i mitt liv jeg mistet. De trakk seg unna meg. Sluttet å svare på melding, unngikk meg i sosiale sammenhenger. Gode og nære bekjentskaper som overså meg. Jeg Sluttet og det tikket aldri meldinger på telefonen jeg savner deg, hvor er er det blitt av deg? Går det bra med deg? Ingen brydde seg og det forstår jeg. Jeg forstår hvorfor de blåste i meg. Det har de all grunn til. Glad for at jeg har 4 barn, de holder meg i livet ❤️

 

Slik du beskriver deg selv, både her og i hi, så kan jeg kjenne meg igjen, og jeg har adhd kombinert type, mye mulig du har den typen som før het add?

Jeg skjønner det er vanskelig og vondt å føle at folk trekker seg unna deg, men ekte venner blir, så dem som trekker seg unna har aldri vært en ekte venn. Og du fortjener å ha ekte venner som blir der uansett❤️

Mildys skrev (1 time siden):

Jeg har spurt og jeg får flest positive svar. Det er en ting de bemerket seg. Jeg fremstår som sjenert. Ikke stille og gir ingenting av meg selv men forsiktig fremtoning. Den ene og alene forklaringen jeg kan få ut av mangelen på utfyllende svar må bli at de er av samme ulla som meg. Jeg har blitt pinlig berørt av noe av deres utsagn, og jeg får lyst til å løpe bort men jeg gjør det aldri. De betyr fortsatt mye for meg og ingen små bagateller kan få meg til å forlate de ❤️ (de er normalt fungerende damer i jobb og har høyere utdanning, ingen med autistiske trekk, de er helt vanlige oppegående damer).

Jeg mistet ei god venninne i vinter etter 8 års vennskap. Hun hadde sett meg i små sosiale sammenhenger men aldri de større. Det ble en første og siste gang for det. Hun og mannen hennes så på hverandre ofte da jeg snakket. Mannen ga meg et blikk jeg aldri glemmer. Hun ble avvisende på meldinger og til slutt "ghostet" meg.

Jeg mistet de fleste venninner gjennom livet. Hvorfor har jeg gjort meg fortjent til de få som blir 😢 Årevis med avvisninger har gjort meg deprimert. Det var ikke dette livet jeg så for meg i min barndom 

Dette var ikke en god venninne, så dermed skal du bare være glad hun viste sitt sanne ansikt. 

Anonymkode: f0b32...902

[Tubaluba]

Mildys skrev (2 timer siden):

Jeg har spurt og jeg får flest positive svar. Det er en ting de bemerket seg. Jeg fremstår som sjenert. Ikke stille og gir ingenting av meg selv men forsiktig fremtoning. Den ene og alene forklaringen jeg kan få ut av mangelen på utfyllende svar må bli at de er av samme ulla som meg. Jeg har blitt pinlig berørt av noe av deres utsagn, og jeg får lyst til å løpe bort men jeg gjør det aldri. De betyr fortsatt mye for meg og ingen små bagateller kan få meg til å forlate de ❤️ (de er normalt fungerende damer i jobb og har høyere utdanning, ingen med autistiske trekk, de er helt vanlige oppegående damer).

Jeg mistet ei god venninne i vinter etter 8 års vennskap. Hun hadde sett meg i små sosiale sammenhenger men aldri de større. Det ble en første og siste gang for det. Hun og mannen hennes så på hverandre ofte da jeg snakket. Mannen ga meg et blikk jeg aldri glemmer. Hun ble avvisende på meldinger og til slutt "ghostet" meg.

Jeg mistet de fleste venninner gjennom livet. Hvorfor har jeg gjort meg fortjent til de få som blir 😢 Årevis med avvisninger har gjort meg deprimert. Det var ikke dette livet jeg så for meg i min barndom 

Så vondt dette hørtes ut. Klarer du gi et eksempel på ting du sier i større sosiale sammenhenger, som du ser folk reagerer på? Er det ting som kan tolkes frekt på noen måte? 

Spurte du venninna du hadde vært med i 8 år, hvorfor hun tok avstand? 

Endret mandag kl 17:01 av Tubaluba

[Mildys]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slik du beskriver deg selv, både her og i hi, så kan jeg kjenne meg igjen, og jeg har adhd kombinert type, mye mulig du har den typen som før het add?

Jeg skjønner det er vanskelig og vondt å føle at folk trekker seg unna deg, men ekte venner blir, så dem som trekker seg unna har aldri vært en ekte venn. Og du fortjener å ha ekte venner som blir der uansett❤️

Dette var ikke en god venninne, så dermed skal du bare være glad hun viste sitt sanne ansikt. 

Anonymkode: f0b32...902

❤️

Jeg vil høre med fastlegen om jeg kan bli utredet for add. Hvis jeg har det kan det forklare en hel del.

[Mildys]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så folk opplever deg enten som lystløgner eller koko? 

Hvorfor svarer du ikke 'Vet ikke' eller 'Jeg tror..." når du faktisk ikke vet? 

Hva snakket du om? Og hvorfor fikk de mange blikkene deg ikke til å stoppe og høre hva som var galt? 

 

Anonymkode: cc0a0...685

Ville det ikke blitt rart hvis jeg stopper opp å spurt om jeg sa noe galt? Flere folk til stede, kanskje de ville sperret opp øynene å tenkt hva er det med henne?

Jeg bidro i samtalen om det vi alle har felles, barn. Hun er sterk sosialt og bidrar godt i ei gruppe, hun forklarer ting utfyllende. Hun er observant, kreativ i samtale emner, forklarer tydelig. Ved siden av henne ble jeg ikke ei som matchet henne. Samtalen har alltid gått fint og flytende mellom oss og hun var av den oppfatning at jeg var morsom og flink med folk i større grupper. Det er det som gjør at fallhøyden er stor og hun er ikke den eneste som har blitt forvirret av min væremåte i større sosiale sammenhenger. Jeg forklarer ting rotete og utypisk, min måte å uttrykke meg på skiller seg fra "alle andre". Det er ikke innholdet i det jeg forteller som er avskrekkende og ukomfortabelt men det er den merkelige måten jeg formidler ting på. Jeg kan også miste min humoristiske side fordi det blir for mange stemmer samtidig. Jeg er ofte ikke kjapp nok med å komme til ordet. Jeg venter på tur og når noen har snakket ferdig kommer neste mann raskt på banen og sier det jeg hadde tenkt å si.

 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tenker det er mange årsaker her på hvorfor folk trekker seg unna... Vanskelig å forholde seg til deg, antagelig.... ?

Anonymkode: 93b72...2bb

Ja det tror jeg. Jeg er en annen på to og tremannshånd men rar i sosiale sammenhenger 

[Majer]

Jeg er en type som ofte kommer på tiden, men kan være for sein dersom det ikke er viktig. Jeg har bodd deler av livet i sørlige Europa og der har folk en helt annen tilnærming til det. Jeg gidder ikke gå rundt og være konstant stresset med tid. Jeg har beholdt de vennene som aksepterer det og droppet resten. Det finnes verre ting her i verden enn å være forsinket i noen minutter. Når andre reagerer så sterkt på det tenker jeg de har en skrue løs.

Det er ingen grunn til å ta seg nær av at folk ikke aksepterer deg for den du er. Det er deres problem

[Mildys]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du er ikke mindre intelligent ut fra måten du skriver.

Nå er det vanskelig å vite hvor mye de sosiale utfordringene du føler du har påvirker et vennskap. Men jeg vet at selv har jeg stor takhøyde, så lenge jeg får vite nok om noen til å forstå hvorfor de er som de er. Så jeg ser ikke noe avskrekkende i noe av det du har skrevet. Du har dine utfordringer, men det har de fleste i en eller annen form. Du har humor, det er det ikke alle som har.

På meg virker det som om du inni deg snakker deg selv for mye ned, og at det kanskje har gitt deg en mer generalisert sosial angst? Er du åpen med en som du vet du kan stole på, så tenker jeg det er trenbart.

Og som sagt, ikke noe av det du har skrevet ville fått meg til å trekke meg unna

Anonymkode: 152f5...09a

Takk for fine ord 🤩 Det gjorde godt, du er en engel 🤩 Jeg tenker nok mer negativt om meg selv enn det andre gjør. De som trekker seg unna, i mitt hode tenker de dum, lite interessant og sosialt ubrukelig. Hvis jeg noen gang hadde spurt dem hadde de kanskje sagt du er vanskelig å forholde seg til når du oppfører deg "annerledes" i mengder. De hadde kanskje lagt til du burde åpnet deg mer om hva du sliter med. 

Årevis med påkjenninger har gjort meg til ei med dårlig selvtillit. Jeg har lite "drivstoff" å gå på, jeg er utslitt. Barna mine er grunner til å kjempe kampen ❤️

[Mildys]

Majer skrev (3 minutter siden):

Jeg er en type som ofte kommer på tiden, men kan være for sein dersom det ikke er viktig. Jeg har bodd deler av livet i sørlige Europa og der har folk en helt annen tilnærming til det. Jeg gidder ikke gå rundt og være konstant stresset med tid. Jeg har beholdt de vennene som aksepterer det og droppet resten. Det finnes verre ting her i verden enn å være forsinket i noen minutter. Når andre reagerer så sterkt på det tenker jeg de har en skrue løs.

Det er ingen grunn til å ta seg nær av at folk ikke aksepterer deg for den du er. Det er deres problem

Det er jeg enig i ❤️

Jeg blir ikke forsinket til avtaler og arrangementer men jeg er ikke rask nok i samtaler i gruppe. Det jeg har tenkt å si blir ofte sagt av andre. Samtalen kan gå for fort og flere som blir ivrige på å få frem sitt. Jeg faller ut i deler av samtalen. Ikke at det er verdens undergang og jeg vil at alle skal bli sett og hørt 

 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 6.18):

Husk at ikke andre mennesker alltid har fasiten på hva som er riktig eller galt å snakke om. Det høres ut for meg som du er en oppegående dame som har evnen til å reflektere godt og prøver å sette ting i perspektiv. Det er ikke alle som har denne evnen, mitt inntrykk er at mange er «gode» til å shitchatte om for eksempel materielle ting, men evner ikke å snakke om ting på et dypere plan med følelser og ideer. Jeg tror du er smartere enn du tror selv

Anonymkode: 8bf9d...617

Takk 🥰 liten tro på meg selv og jeg god på å tråkke ned meg selv. Kan ramse opp alle ting jeg ikke mester men jeg har ikke tenkt på hva som er positivt med meg. Ikke på lenge. Uten de negative opplevelsene ville hatt bedre selvtillit.

[Mildys]

Irak skrev (17 timer siden):

Jeg var ikke god sosialt tidligere...

Hadde venner som aksepterte meg for den jeg var, så jeg var heldig sånn sett. 

Skulle jeg fortelle en historie feks så kunne jeg begynne midt i smørøyet (for det var det som var spennende), så begynnelsen, og slutten kom der den skulle til slutt 😂. 

Så jeg har måttet øve mye på å lytte til andre rett og slett. Og om jeg er usikker så spør jeg ned på detaljnivå for å unngå å misforstå...

Det har reddet meg mange ganger, for jeg liker tydelighet uten rom for misforståelser...

Orker ikke det lenger....

Øvelse gjør mester. 

Kan jeg, kan du 🥳🥳🥳. 

Takk for at du delte din historie og for tips 🙂

Vi kan 🥳

 

 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 23.55):

Hm... Vil det kunne hjelpe deg å tenke litt på at de fleste andre ikke nødvendigvis er så smarte eller kunnskapsrike de heller? Og det I HVERT FALL ikke de som gir andre et tydelig inntrykk av det. Akkurat som de som snakker mest og høyest og til flest ikke egentlig e noe kulere enn oss andre...

Anonymkode: fda49...103

Sant 🥰

[Mildys]

Jeg er så sliten av alt 😭 Jeg tåler ikke mer avvisning. Tøffe tak men jeg sto alltid i det fortsatte med å kjempe. Tørket tårene og sørget over noe tapt. Reiste meg opp og forsøkte på nytt andre steder. Hele livet frem til 2024 der alt sa stopp. Aldri opplevd en slik psykisk knekk. Mine barn er populære i klassene sine og i barnehagen ❤️ Jeg har oppdratt dem rett. De trakk det minste strået når det gjelder ei mor. Skulle ønske de hadde ei populær sosialt sterk mamma.

[Tubaluba]

Mildys skrev (1 time siden):

Jeg er så sliten av alt 😭 Jeg tåler ikke mer avvisning. Tøffe tak men jeg sto alltid i det fortsatte med å kjempe. Tørket tårene og sørget over noe tapt. Reiste meg opp og forsøkte på nytt andre steder. Hele livet frem til 2024 der alt sa stopp. Aldri opplevd en slik psykisk knekk. Mine barn er populære i klassene sine og i barnehagen ❤️ Jeg har oppdratt dem rett. De trakk det minste strået når det gjelder ei mor. Skulle ønske de hadde ei populær sosialt sterk mamma.

Du er din egne verste fiende, når du snakker deg selv ned sånn.

Jeg tror du er kommet inn i en veldig dårlig sirkel. Mulig det har vært episoder hvor du har gjort noen tabber sosialt, og at daværende venner var av den typen som trekker seg bort når sånt skjer (disse 'vennene' er ikke verdt å beholde uansett). Den type behandling gjør at du blir mer selvkritisk, og dess mer selvkritisk og usikker du blir, dess 'dummere' opptrer du sosialt. 

[Mildys]

Tubaluba skrev (10 timer siden):

Du er din egne verste fiende, når du snakker deg selv ned sånn.

Jeg tror du er kommet inn i en veldig dårlig sirkel. Mulig det har vært episoder hvor du har gjort noen tabber sosialt, og at daværende venner var av den typen som trekker seg bort når sånt skjer (disse 'vennene' er ikke verdt å beholde uansett). Den type behandling gjør at du blir mer selvkritisk, og dess mer selvkritisk og usikker du blir, dess 'dummere' opptrer du sosialt. 

Det er riktig 😢 jeg trykker meg selv ned med negative ord og tar sjelden frem de fine ordene jeg får fra mine nære. Jeg har fire venner fra voksen alder. Det er mer enn godt nok ❤️ jeg har ikke behov for 10 venner for å ha det godt men problemet er alle de åpne sårene fra folk jeg mistet. Ikke bare venner men også gode bekjente 😢 

Jeg er overasket. Jeg ville tatt avstand fra som ikke ville meg godt, de som bare pratet om seg og sitt, de som skaper drama, baksnakking, de som prater ukritisk. Jeg gjorde aldri noe av det. Ville tatt de usikre "under vingene", de som stammer, de med sosial angst og de som er litt rare. (jeg sammenligner ikke stamming og sosial angst med rar). Det spiller ingen rolle for meg bare de vil andre godt og er gode personer ❤️

Endret tirsdag kl 21:06 av Mildys

[Tubaluba]

Mildys skrev (3 timer siden):

Det er riktig 😢 jeg trykker meg selv ned med negative ord og tar sjelden frem de fine ordene jeg får fra mine nære. Jeg har fire venner fra voksen alder. Det er mer enn godt nok ❤️ jeg har ikke behov for 10 venner for å ha det godt men problemet er alle de åpne sårene fra folk jeg mistet. Ikke bare venner men også gode bekjente 😢 

Jeg er overasket. Jeg ville tatt avstand fra som ikke ville meg godt, de som bare pratet om seg og sitt, de som skaper drama, baksnakking, de som prater ukritisk. Jeg gjorde aldri noe av det. Ville tatt de usikre "under vingene", de som stammer, de med sosial angst og de som er litt rare. Det spiller ingen rolle for meg bare de vil andre godt og er gode personer ❤️

Mange mennesker er opptatt av å holde seg inne med de populære, for å sikre egen posisjon. Primitivt, men mange folk er primitive. 

Har du 4 gode venner, er du heldig. Du må prøve å rette fokus dit; på det du faktisk HAR. Mange har hverken mann, barn eller venner. Du har alt dette! 

De åpne sårene leges etter hvert, når du lærer deg kunsten å tenke deg selv opp og ikke ned. Du kan oppriktig talt ikke definere deg selv ut ifra hvordan du opptrer i større sosiale sammenhenger? 

 

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (6 timer siden):

Mange mennesker er opptatt av å holde seg inne med de populære, for å sikre egen posisjon. Primitivt, men mange folk er primitive. 

Har du 4 gode venner, er du heldig. Du må prøve å rette fokus dit; på det du faktisk HAR. Mange har hverken mann, barn eller venner. Du har alt dette! 

De åpne sårene leges etter hvert, når du lærer deg kunsten å tenke deg selv opp og ikke ned. Du kan oppriktig talt ikke definere deg selv ut ifra hvordan du opptrer i større sosiale sammenhenger? 

 

Enig i dette! Mange mennesker er primitive i tankegangen når det gjelder sosiale settinger, man skal henvende seg til, og opphøye, de populære. Helt motsatt av det som burde gjøres i en sånn setting, hjelpe de usikre som trenger de! Helt bak mål spørr du meg, jeg prøver alltid å tenke at jeg skal hjelpe de som trenger det i sosiale settinger, så de føler seg litt bedre  

Anonymkode: 8bf9d...617

[AnonymBruker]

Mildys skrev (På 16.9.2024 den 23.47):

Ville det ikke blitt rart hvis jeg stopper opp å spurt om jeg sa noe galt? Flere folk til stede, kanskje de ville sperret opp øynene å tenkt hva er det med henne?

Nei. Det viser at man har god situasjonsfornemmelse og legger merke til andre tilstedeværende. 

Mildys skrev (På 16.9.2024 den 23.47):

(...) har blitt forvirret av min væremåte i større sosiale sammenhenger. Jeg forklarer ting rotete og utypisk, min måte å uttrykke meg på skiller seg fra "alle andre". Det er ikke innholdet i det jeg forteller som er avskrekkende og ukomfortabelt men det er den merkelige måten jeg formidler ting på. 

Hva har oppførsel/væremåte å gjøre med hvordan du uttrykker deg? 

Anonymkode: cc0a0...685