AnonymBruker Skrevet 13. september #1 Del Skrevet 13. september Jeg har mistet nær familie før og trodde avlivning av pus skulle føles lettere enn bortgang av foreldre, men jeg føler det like ille. Min kjære søte og fine pusekatt fikk sprøyte der han lå inntullet i et pledd på fanget mitt, bare 6 år. Pus hadde vært livredd uten metadon. Jeg er lei for at han måtte gå med smerte vi ikke så, som han ikke gav uttrykk for. Jeg er lei for at vi ikke tok han på årlig kontroll. Vi lot han leve mest utendørs, slik han ville, gav flåttmiddel og ormkurer. Han var så redd, så ville ikke utsette han for unødvendige turer til dyrlegen. Han var født i det fri, en ekte villkatt. Vi innså at vi levde for hektiske liv med barn og han ikke fikk nok oppmerksomhet. Heldigvis var han selvstendig og alltid ute i det fri. Han ble ikke gammel og hadde en underliggende sykdom. Han hadde ikke blitt gammel med sykdommen, men vi kunne iverksatt noen tiltak om vi hadde sjekket han før, så hadde han kanskje vært en stund til. Til alle med planer om barn, ikke skaff dere kjæledyr først. Vent å se! Og så langt det er mulig, dra på årlig kontroll. Dyr skal ha det bra! Jeg er så trist. Evig glad i deg, pusen min❤️ Du var en liten engel. Snillere enn folk, snillere enn noe annet dyr jeg har blitt kjent med. Du brukte aldri klør. Du bet aldri. Vi kunne leke og herje, men når du holdt på å klore tak fordi du var så revet med, bråombestemte du deg alltid. Uansett hvor redd du var, bet du aldri. Du var snill med barn, men alltid redd «det siviliserte liv». Vi var ikke de beste, men bedre enn mange med dyr. Vi var så glade i deg! Vi ser etter deg og syns vi hører deg hele tiden. Det er pels på alt av klær her, og vil ta vare på hvert eneste hårstrå.Vil bare kose på deg en siste gang, men borte er du🌟 Skulle så gjerne hatt tegn på at du har det bra. vi ses Anonymkode: 2b381...110 1 16 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Freyja Valkyrie Skrevet 13. september #2 Del Skrevet 13. september ♥️kondolerer ♥️ 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. september #3 Del Skrevet 13. september Føler med deg, det er vanskelig og miste kjæledyret sitt. Jeg mistet 2 katter med 3 måneders mellom det var skikkelig vondt. Har selv advart barnefamilier og ta til seg katt da mange har ikke tid når det kommer tilstykke. Anonymkode: 80f75...69e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. september #4 Del Skrevet 13. september Måtte avlive ene katten min i februar (har ikke barn, så han var "enehersker" med en annen pus og vofsen og de får/fikk naturligvis all oppmerksomhet). Han var inne på årlig kontroll, m.m. og fikk likevel akutt nyresvikt. Ble bare 6 år gammel han også. Savnet er fortsatt like stort 💔 Han var en helt spesiell katt for meg. Han var skikkelig "mammadalt" og skulle helst bli med meg overalt når jeg var hjemme - enten det var innendørs i sofaen eller utendørs mens jeg ryddet i blomsterbedet. Pleide å ligge på en stol ved siden av komfyren når jeg lagde mat, lå oppå meg hele natten når jeg sov, kom å ønsket meg velkommen hjem hver eneste dag, pratet masse... Alltid i nærheten. Angrer skikkelig på at jeg ikke tok vare på pels / tok pote avtrykk eller lignende. Har heldigvis mange bilder og videoer. Vi begravde han i hagen under et stort furutre han likte å kveste klørne på og har lagd en liten gravstein for han. Anonymkode: ad305...6e6 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. september #5 Del Skrevet 13. september Han har nok vandret rett inn i kattehimmelen ♥️ Du gjorde det rette. Og katter skal få være fri ♥️ Anonymkode: e5e8b...5e8 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. november #6 Del Skrevet 2. november Føler så med deg! Vi måtte avlive vår kjære pus i går. Hun var mye eldre. Hun ble 16.5 år. Men hun var veldig syk, og det eneste rette var at hun fikk slippe. Sorgen er hard, men jeg hadde ikke samvittighet til at hun skulle ha vondt. Anonymkode: bd379...31f 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. november #7 Del Skrevet 2. november Forstår hva du mener. Jeg mista hunden min. Jeg sørger mere over han enn min far. Ble lei meg når min far døde å. Men ble noe annet når jeg miste hunden min. Han var med meg hver dag. Det var ikke min far lenger. Jeg bodde jo ikke med han lenger. Anonymkode: 18b49...491 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
John McClane Skrevet 9. november #8 Del Skrevet 9. november Dyr har vi alltid kun på lånt tid og vi vet at dagen kommer hvor vi mister de. Trist selv om vi vet, men det er viktig å tenke på tiden man fikk sammen og ikke tiden som ikke ble noe av. Et liv er uansett et helt liv selv om det føles for kort, vi vet aldri lengden og et liv bør hedres når det er over. Lykke til! 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. november #9 Del Skrevet 9. november ❤️ Anonymkode: af99c...698 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
DonnaK Skrevet 9. november #10 Del Skrevet 9. november Kondolerer❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. november #11 Del Skrevet 9. november ❤️ Anonymkode: d82d5...535 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Junijulia Skrevet 11. november #12 Del Skrevet 11. november Så trist, vi blir så glad i dyra våre. 💕 Sender deg alle gode tanker 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå