Irak Skrevet 11. september 2024 #21 Skrevet 11. september 2024 (endret) AnonymBruker skrev (6 timer siden): Glemte spørsmålet 🙈 Noen som har vært i en lignende situasjon eller har råd om hva som kan gjøres? Anonymkode: 52189...9be Om mine barn lyver til meg, og ikke innrømmer det (innrømmelser belønner jeg som regel) så gjør jeg det som svir mest. Bort med mobilen (verste konsekvens) De har frihet under ansvar, og da er det det betyr. Som regel gjør jeg det som har sammenheng med løgnen. Det kommer an på hva det er, og situasjonen. Respekterer de ikke meg, så respekterer ikke jeg dem heller. Barna mine vet godt hvor de har meg hen. Vi snakker mye sammen om verdier, og hvor viktig det er med respekt for hverandre. Var en gang jeg opplevde en hendelse der ingen av dem ville innrømme noe som helst, og jeg hadde ikke grunnlag for å vite hvem. Da ble det loddtrekning 😂. Så når det kommer til løgn er jeg nådeløs. Hater å bli jugd for! Det skal man ikke finner seg i fra noen. Det er ikke bra. Direkte løgn som jeg må oppdage selv er det verste jeg vet innenfor husets fire vegger. Tull, tøys, pranks og fanteri er noe annet. For meg er det humor, og det er det stor takhøyde for. Og som alt annet så er det viktig å kommunisere grenser og grensesetting. Jeg kjefter ikke. Kan være myndig, og streng i stemmen om det er behov for det, og jeg er meget bestemt av meg når jeg først har bestemt meg. Dette vet barna mine. Så er jeg direkte med dem. Går ikke rundt grøten. Hender jeg bruker tid for å finne en løsning i noen tilfeller slik at jeg kan veilede dem best mulig. Så fremelsker jeg, og skryter av dem når jeg ser de gjør det som er bra. Det er veldig viktig. Jeg hakker ikke på dem. For mye tilsnakk kan ha motsatt effekt.... Min X kjeftet så mye på barna at dem ble immune til slutt. Det er ikke bra...Man skal ikke kjefte på barn, eller voksne for den saks skyld. Tenk deg godt om for hva du ønsker å gjøre, informer barnet ditt om konsekvens i forhold til mistanke, og gjennomfør det ( ikke minst). Det har selvfølgelig hendt at jeg har tatt feil og da prater vi om det også. Voksne må også kunne si unnskyld til barna sine. Det lærer de mye av. Spesielt i forhold til å gjøre opp for seg. Jeg klarer ikke å respektere mennesker generelt som ikke gjør opp for seg. Er når dem gjør det, jeg faktisk får respekt for dem. Så øver vi sammen på å gjøre hverandre så gode som mulig, for det er det det handler om for meg. Øvelse gjør mester ❤️. Endret 11. september 2024 av Irak 1 1
Baratheon Skrevet 12. september 2024 #22 Skrevet 12. september 2024 Irak skrev (16 timer siden): Var en gang jeg opplevde en hendelse der ingen av dem ville innrømme noe som helst, og jeg hadde ikke grunnlag for å vite hvem. Da ble det loddtrekning 😂. Så når det kommer til løgn er jeg nådeløs. Hater å bli jugd for! Det skal man ikke finner seg i fra noen. Det er ikke bra. Så du straffer heller en uskyldig enn å la en skyldig gå fri?🤔 2
Irak Skrevet 12. september 2024 #23 Skrevet 12. september 2024 (endret) Baratheon skrev (23 minutter siden): Så du straffer heller en uskyldig enn å la en skyldig gå fri?🤔 Jeg føler ikke jeg straffer... De har jo muligheten til å innrømme det. Syns da loddtrekning er rettferdig jeg da når dem er så sta på det viset der.... Som oftest så innrømmer dem det, for dem har skjønt at det gagner dem best, og det er jo sant. Man må jo kunne stå for det man gjør, og utvikle en evne til å gjøre opp for seg. Det er en viktig egenskap syns jeg. Så er jeg raus på andre områder. Gi og ta ❤️. Jeg er tydelig og bestemt, og det trenger barn, for da er det enklere for dem å forholde seg til meg. De trenger aldri å lure på hvor de har meg hen. Min oppgave som mamma er å lede og veilede slik jeg ser det. Barna mine vil ha igjen for dette i det lange løp tror jeg. Endret 12. september 2024 av Irak 1
Baratheon Skrevet 12. september 2024 #24 Skrevet 12. september 2024 Irak skrev (5 timer siden): Jeg føler ikke jeg straffer... De har jo muligheten til å innrømme det. Syns da loddtrekning er rettferdig jeg da når dem er så sta på det viset der.... Det er bare den skyldige som har mulighet til å innrømme det, den uskyldige har ikke den samme muligheten. Si at du kjører en hvit VW Golf. Politiet har sett en hvit VW Golf kjøre i 100 i 60-sona på en strekke, og på slutten av strekka har du og en annen hvit VW Golf stanset. Tenker du at det oser rettferdighet av at politiet trekker lodd for å avgjøre hvem som får skylden? 1
Irak Skrevet 12. september 2024 #25 Skrevet 12. september 2024 (endret) Baratheon skrev (1 time siden): Det er bare den skyldige som har mulighet til å innrømme det, den uskyldige har ikke den samme muligheten. Si at du kjører en hvit VW Golf. Politiet har sett en hvit VW Golf kjøre i 100 i 60-sona på en strekke, og på slutten av strekka har du og en annen hvit VW Golf stanset. Tenker du at det oser rettferdighet av at politiet trekker lodd for å avgjøre hvem som får skylden? Det er ikke samme situasjon som jeg har beskrevet. Jeg har lyst til å lære mine barn å innrømme sine feil, samt at det er lurt å si ifra når det har skjedd noe dumt. Grunnen til dette er for det er faktisk mange barn som blir mobbet, så tør dem ikke si ifra i frykt for represalier....Jeg prøver å normalisere at det skal være trygt for dem å si ifra til meg når det har skjedd noe dumt. Uansett hvem av dem som har gjort det. Så er det situasjonsbetinget, så det kommer an på situasjonen, i forhold til hvordan jeg håndterer det. Om feks det er begått en kriminell handling så er man faktisk pliktig til å si ifra... Er noe som heter medsammensvoren selv om man ikke har begått handlingen selv. Prinsippet er det samme, bare på et veldig lavt nivå. Så ja da ble det loddtrekning når ikke den skyldige vil stå fram, for slik adferd ønsker ikke jeg at mine barn skal ha... Det skal lønne seg å si ifra uansett hva det gjelder. Du trenger ikke å være enig med meg. Jeg bare forklarer hvordan jeg tenker, og grunnen til at jeg gjør som jeg gjør. Endret 12. september 2024 av Irak 2
Baratheon Skrevet 12. september 2024 #26 Skrevet 12. september 2024 Irak skrev (6 timer siden): Det er ikke samme situasjon som jeg har beskrevet. Jeg har lyst til å lære mine barn å innrømme sine feil, samt at det er lurt å si ifra når det har skjedd noe dumt. Grunnen til dette er for det er faktisk mange barn som blir mobbet, så tør dem ikke si ifra i frykt for represalier....Jeg prøver å normalisere at det skal være trygt for dem å si ifra til meg når det har skjedd noe dumt. Uansett hvem av dem som har gjort det. Så er det situasjonsbetinget, så det kommer an på situasjonen, i forhold til hvordan jeg håndterer det. Om feks det er begått en kriminell handling så er man faktisk pliktig til å si ifra... Er noe som heter medsammensvoren selv om man ikke har begått handlingen selv. Prinsippet er det samme, bare på et veldig lavt nivå. Så ja da ble det loddtrekning når ikke den skyldige vil stå fram, for slik adferd ønsker ikke jeg at mine barn skal ha... Det skal lønne seg å si ifra uansett hva det gjelder. Du trenger ikke å være enig med meg. Jeg bare forklarer hvordan jeg tenker, og grunnen til at jeg gjør som jeg gjør. Man er ikke «medsammensvoren» når man er uskyldig. Og nei, man er da ikke pliktig til å si fra om en kriminell handling. Faktisk har man retten til å ikke selvinkriminere seg. Jeg vil anbefale deg å slutte med denne loddtrekningen når ingen innrømmer skyld sporenstreks.
Irak Skrevet 12. september 2024 #27 Skrevet 12. september 2024 Baratheon skrev (1 minutt siden): Man er ikke «medsammensvoren» når man er uskyldig. Og nei, man er da ikke pliktig til å si fra om en kriminell handling. Faktisk har man retten til å ikke selvinkriminere seg. Jeg vil anbefale deg å slutte med denne loddtrekningen når ingen innrømmer skyld sporenstreks. Takk for rådet.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2024 #28 Skrevet 12. september 2024 AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 8.44): Jeg har en 11 åring som nok er kommet i den såkalte «pre-teen» fasen. Han tror han kan gjøre akkurat som han vil, så lenge ikke vi foreldrene vet om det. Jeg synes det er så utrolig vanskelig å stole på han, for han lyver like lett som han forteller sannheten. For å ta noen eksempler så kan han sykle til skolen en time før den begynner(det tar ti min å sykle) og det kan komme frem at han likevel er kommet for sent. Han nekter blankt for det og forteller ikke hva han egentlig har gjort. Her om dagen lå det en dyr caps gjemt i sekken og når jeg konfronterte han med det så forteller han at han og en kamerat deler på den og bytter annenhver dag. Den har lagt der i over en uke nå og jeg har mine mistanker om at han har stjålet den fra noen uten at jeg kan bevise det eller at han noen gang kommer til å innrømme det hvis det er tilfelle. Han lyver om hvor han er, hvem han er med og hva han har gjort. Det er sånne småting og situasjoner hver eneste dag og jeg føler jeg mistenkeliggjør han mer enn fortjent nå, men det kommer for en dag stadig vekk at det han forteller ikke er sant. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han lengre, jeg er så lei av å kjefte og konfrontere han og jeg skjønner det er slitsomt for han også. Jeg roser han hver gang han forteller sannheten og han har aldri fått kjeft når han har vært ærlig så jeg forstår ikke hvorfor han må lyve hele tiden. 😞 Jeg vil gjerne gi han mer frihet, men det klarer jeg ikke før jeg har tillit til han. Anonymkode: 52189...9be Jeg løy masse fordi mamma kjeftet mye og klikket ofte. Og hun hadde kontrollbehov. Anonymkode: 6035b...0ac
Irak Skrevet 12. september 2024 #29 Skrevet 12. september 2024 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg løy masse fordi mamma kjeftet mye og klikket ofte. Og hun hadde kontrollbehov. Anonymkode: 6035b...0ac Det er ikke bra ❤️.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2024 #30 Skrevet 12. september 2024 AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 15.20): Nå bor vi på landet og jeg har egentlig ganske god kontroll på hva han foretar seg, det er jo akkurat derfor jeg kan konfrontere han i stort sett alt som strider mot det han har fortalt meg. Når det gjelder å gå inn i en butikk å kjøpe seg en caps så har han ikke gjort det, nei. Men han har hatt bursdagskontanter på sparebøsse og der skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke har hatt oversikten. Nå som jeg er obs på det er sparebøssen tatt vekk og han får kun bruke bankkortet sitt. Anonymkode: 52189...9be Noen ganger så er det slik med oss foreldre at det blir galt uansett hva vi gjør. Men kan det med å lyve være et behov for spenning i livet? Kan det være et behov for å ha noe eget? Kan føles mye at du har oversikt over alt i hans liv og dette er en form for løsrivelse av det. Lyvingen kan bli ennå verre av å ha ennå mer kontroll på han. Anonymkode: 21b19...6e2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå