Barn som lyver for foreldrene.

[AnonymBruker]

Jeg har en 11 åring som nok er kommet i den såkalte «pre-teen» fasen. Han tror han kan gjøre akkurat som han vil, så lenge ikke vi foreldrene vet om det. Jeg synes det er så utrolig vanskelig å stole på han, for han lyver like lett som han forteller sannheten. 
 

For å ta noen eksempler så kan han sykle til skolen en time før den begynner(det tar ti min å sykle) og det kan komme frem at han likevel er kommet for sent. Han nekter blankt for det og forteller ikke hva han egentlig har gjort. 
Her om dagen lå det en dyr caps gjemt i sekken og når jeg konfronterte han med det så forteller han at han og en kamerat deler på den og bytter annenhver dag. Den har lagt der i over en uke nå og jeg har mine mistanker om at han har stjålet den fra noen uten at jeg kan bevise det eller at han noen gang kommer til å innrømme det hvis det er tilfelle. 
Han lyver om hvor han er, hvem han er med og hva han har gjort. 
 

Det er sånne småting og situasjoner hver eneste dag og jeg føler jeg mistenkeliggjør han mer enn fortjent nå, men det kommer for en dag stadig vekk at det han forteller ikke er sant. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han lengre, jeg er så lei av å kjefte og konfrontere han og jeg skjønner det er slitsomt for han også. Jeg roser han hver gang han forteller sannheten og han har aldri fått kjeft når han har vært ærlig så jeg forstår ikke hvorfor han må lyve hele tiden. 😞 Jeg vil gjerne gi han mer frihet, men det klarer jeg ikke før jeg har tillit til han. 

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en 11 åring som nok er kommet i den såkalte «pre-teen» fasen. Han tror han kan gjøre akkurat som han vil, så lenge ikke vi foreldrene vet om det. Jeg synes det er så utrolig vanskelig å stole på han, for han lyver like lett som han forteller sannheten. 
 

For å ta noen eksempler så kan han sykle til skolen en time før den begynner(det tar ti min å sykle) og det kan komme frem at han likevel er kommet for sent. Han nekter blankt for det og forteller ikke hva han egentlig har gjort. 
Her om dagen lå det en dyr caps gjemt i sekken og når jeg konfronterte han med det så forteller han at han og en kamerat deler på den og bytter annenhver dag. Den har lagt der i over en uke nå og jeg har mine mistanker om at han har stjålet den fra noen uten at jeg kan bevise det eller at han noen gang kommer til å innrømme det hvis det er tilfelle. 
Han lyver om hvor han er, hvem han er med og hva han har gjort. 
 

Det er sånne småting og situasjoner hver eneste dag og jeg føler jeg mistenkeliggjør han mer enn fortjent nå, men det kommer for en dag stadig vekk at det han forteller ikke er sant. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han lengre, jeg er så lei av å kjefte og konfrontere han og jeg skjønner det er slitsomt for han også. Jeg roser han hver gang han forteller sannheten og han har aldri fått kjeft når han har vært ærlig så jeg forstår ikke hvorfor han må lyve hele tiden. 😞 Jeg vil gjerne gi han mer frihet, men det klarer jeg ikke før jeg har tillit til han. 

Anonymkode: 52189...9be

Glemte spørsmålet 🙈 Noen som har vært i en lignende situasjon eller har råd om hva som kan gjøres?

Anonymkode: 52189...9be

[emlia]

Vi hadde en periode med hyppig lyving her hjemme, 13 åringen. Ikke om veldig alvorlige saker, men nok til at det måtte tas tak i. Har ikke konkrete råd, vi vet ikke heeelt hva som funka..man blir rådvill etterhvert. Vi la stor vekt på samtaler og at det var vanskelig å ha tillit, vanskelig for meg å stole på deg osv osv.. det gjorde nok mer inntrykk på 13 åringen, enn kjeft og konsekvenser. For vi prøvde det også, uten særlig bedring. Men, i kampens hete er det lett å trekke de kortene også. 

 

Slitsomt.. lykke til 🥰

[AnonymBruker]

emlia skrev (2 minutter siden):

Vi hadde en periode med hyppig lyving her hjemme, 13 åringen. Ikke om veldig alvorlige saker, men nok til at det måtte tas tak i. Har ikke konkrete råd, vi vet ikke heeelt hva som funka..man blir rådvill etterhvert. Vi la stor vekt på samtaler og at det var vanskelig å ha tillit, vanskelig for meg å stole på deg osv osv.. det gjorde nok mer inntrykk på 13 åringen, enn kjeft og konsekvenser. For vi prøvde det også, uten særlig bedring. Men, i kampens hete er det lett å trekke de kortene også. 

 

Slitsomt.. lykke til 🥰

Nei er det som er her også, det er jo ikke alvorlige saker men det kan fort bli det når han lyver så enkelt om «småting» 

Prøver så godt jeg kan å være rolig og ikke kjefte, men blir så lei av dette 🙈

Takk!🥰

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

Både å komme for sent og den capsen vil jeg faktisk kalle alvorlige saker, ikke småting. Dere må trappe opp kontrollen, ikke gi mer slack. Jeg har ingen gode råd, annet enn å snakke og snakke med ham. Konsekvensene er jo at du sjekker historiene hans. Som da han kom for sent, det er bevist. Hva sier han om h orgor han ikke vil fortelle? Dere kan jo ikke stole på ham når han ikke er ærlig. Den capsen, når ble den kjøpt, hvorfor syns det ikke på bankkortet/vipps, skal du kontakte kompisrns foreldre? Eller har han funnet den på skolen, tok den med og glemte, da er det best å legge den i gjenglemtkassa, er det ikke? Osv. Ikke la ham komme unna med det. 

Anonymkode: 37391...e49

[AnonymBruker]

Den capsen - da snakker du med foreldrene til denne kameraten og sjekket ut. 
Og han sier de deler den? scone on! Det går ikke Ann å Være så naiv?
Selv om de deler den, så må den jo være kjøpt. Hvor har han da fått penger fra? 

 

Komme for seint til skolen.. hva driver han med når han sykler en time før? 
Du må jo konfrontere han med at han juger for deg, og at det er uakseptabelt. 

Kommer han for seint til skolen, så må du bare fjerne noen privilegier tenker jeg. 
For seint på skolen om morningen = ikke gå ut etter skolen (ja, det er straff - men noen ganger er det det eneste som funker).

Juger han for deg = da kan du ikke stole på han, og friheten blir innskrenket deretter.

Anonymkode: a48d7...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei er det som er her også, det er jo ikke alvorlige saker men det kan fort bli det når han lyver så enkelt om «småting» 

Prøver så godt jeg kan å være rolig og ikke kjefte, men blir så lei av dette 🙈

Takk!🥰

Anonymkode: 52189...9be

Å stjele fra andre er ikke småting.

Anonymkode: a48d7...dbc

[AnonymBruker]

Slik jeg ser der er ikke hovedproblemet juging i seg selv, men at han ikke kan redegjøre for hvor han er på gitte tidspunkt og hvor han får klærne sine fra. Dette med capsen og at han drar tidlig til skolen men likevel kommer for sent er store, røde flagg. 

Anonymkode: 3ba76...5ad

[AnonymBruker]

Ja, det ble feil å kalle det småting for jeg er enig i at det ikke er bagateller. Når det gjelder penger har han hatt bursdagskontanter som jeg ikke har hatt kontroll over, de har jeg nå inndratt så eneste muligheten han har til å kjøpe ting er å bruke bankkort eller spørre meg. 
 

Til de som sier at jeg ikke gir han konsekvenser så er det jo akkurat det jeg gjør - hele tiden. Jeg inndrar ting, jeg gir han strengere innetider, tar fra han telefonen og ingenting fungerer. Det er derfor jeg er helt rådvill. 

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å stjele fra andre er ikke småting.

Anonymkode: a48d7...dbc

Nei, det er jeg helt enig i. Men som jeg skriver så er det ikke gitt at han har stjålet den. Han kan ha lånt den og han kan ha kjøpt den. Problemet her er at han ikke bare kan si det som det er, for hadde han gjort det så hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for om han har stjålet den fra noen eller ikke. 

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

Forstår det er en vanskelig situasjon å være i. De jeg har kjent som har drevet på slik i barndom, har fortsatt med det i voksenlivet også. De har også sett på straffen som urettferdig, og heller blitt flinkere på å skjule ting og lyve, tross konsekvenser og inndratte privilegier.

Kan FVK evt fastlege/BUP være noe for veiledning og hjelp?

Anonymkode: 7d00c...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, det er jeg helt enig i. Men som jeg skriver så er det ikke gitt at han har stjålet den. Han kan ha lånt den og han kan ha kjøpt den. Problemet her er at han ikke bare kan si det som det er, for hadde han gjort det så hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for om han har stjålet den fra noen eller ikke. 

Anonymkode: 52189...9be

Men du vet vel om 12-åringen din drar i en butikk og kjøper deg en caps? 
Virker ikke som om du har så mye kontroll på hva han foretar seg?

Hva gjør han f.eks på skolen en time før skolen starter om morningen? Og allikevel kommer for seint? Drar han ikke rett til skolen, eller drar han dit, gidder ikke gå inn?

Det virker hvertfall som om du trenger hjelp, slik at han ikke havner utpå. Nå er han 12, om et par år er han over den kriminelle lavalderen. 

Anonymkode: a48d7...dbc

[AnonymBruker]

Som flere, så tenker jeg at tillit er noe det er lett å miste, men vanskelig å få. For tillit må opparbeides over tid. 

Du forteller at han mister privilegier av å lyve. Som telefon, innetider osv. 

For min del ville jeg ikke inndratt noe. Men jeg ville vært klar på at når han kommer for sent til skolen, etter å ha reist kjempetidlig hjemmefra, og ikke kan gjøre rede for hvor han har vært, så tyder det på at han ikke er moden nok til å komme seg til skolen alene. 
Så om det skjer igjen, så kommer jeg til å følge han til skolen. (Jeg hadde søkt permisjon fra jobb for å gjennomføre.) 

Om han kommer hjem med noe dyrt han ikke kan gjøre rede for (på en sannsynlig måte) hvordan han har fått tak i, så må jeg faktisk anta at han har stjålet den, og lyver til meg. 
Da må han behandles som en som stjeler. 
Altså: Full ransaking av sekk daglig, og rom jevnlig. (Evt. stikkprøvekontroll. Altså at han ikke vet når jeg kommer og kreve å få sjekke.) 

Trekker han venner inn i dette, så kontakter jeg deres foreldre og ber om deres historie. 

Det han mister da, er friheten sin. Han blir da behandlet som et barn som ikke klarer å gjøre ting selv, og som må passes på. Og forklart hva han mister, og hvorfor. 

Lyver han? Ja, da kan jeg ikke stole på det han sier, da må han legge frem bevis på alt. (Har du pakket sekken? Ja. -Jeg sjekker. Laget matpakke? Ja. - Jeg sjekker.)  

Kommer han ikke hjem når han skal? Eller kan han ikke redegjøre for hvor han har vært? Tror jeg ikke på han når han forteller hvor han har vært? 
Nei, da får han ikke gå ut alene. 

Og tro meg, det er kjipt å være 11 år og måtte følges alle steder av mor eller far. 
Det gjør de mye for å slippe! 
 

Anonymkode: 1d295...79a

[Sefanja]

Tror at du må tenke at han lyver fordi han innerst inne veit han har gjort noe galt. Ville gjort han trygg på at du heller vil høre sannheten, gitt at du holder deg rolig. Fremover kommer tenårene, pg han skal løsrive seg. Da er det viktig å ha ett ok forhold til foreldre på veien. Kanskje har han lånt eller stjelt den, og da må du som mor sette inn noen konsekvenser. Bare aldri la han tvile på at han er elsket

[AnonymBruker]

Men hvorfor i alle dager får han lov til å sykle én time tidligere til skolen, når du ikke kan stole på han? sorry ass - men fra nå av får du heller følge han inn i klasserommet så du har kontroll på han. Han får bare synes det er pinlig. 

Anonymkode: 71394...1f6

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han lengre, jeg er så lei av å kjefte og konfrontere han og jeg skjønner det er slitsomt for han også.

Hvorfor må du kjefte og konfrontere da? Hvorfor snakker du ikke bare med ham?

Fortell ham hva du ser, hva din rolle og ditt ansvar er som forelder, hvilke konsekvenser handlingene hans kan ha osv.

Om han nekter å forholde seg til dette, så må privilegier inndras. 

[AnonymBruker]

Baratheon skrev (55 minutter siden):

Hvorfor må du kjefte og konfrontere da? Hvorfor snakker du ikke bare med ham?

Fortell ham hva du ser, hva din rolle og ditt ansvar er som forelder, hvilke konsekvenser handlingene hans kan ha osv.

Om han nekter å forholde seg til dette, så må privilegier inndras. 

Som jeg har skrevet over så har jeg prøvd å snakke med han, og det er det jeg stort sett gjør. Jeg har forklart han konsekvenser av handlingene hans. Helt enig med det du skriver, og det fungerer en stund. Helt til neste runde. 

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvorfor i alle dager får han lov til å sykle én time tidligere til skolen, når du ikke kan stole på han? sorry ass - men fra nå av får du heller følge han inn i klasserommet så du har kontroll på han. Han får bare synes det er pinlig. 

Anonymkode: 71394...1f6

Fordi jeg har en jobb og han naturlig nok ikke har sfoplass i 6 klasse. 

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som flere, så tenker jeg at tillit er noe det er lett å miste, men vanskelig å få. For tillit må opparbeides over tid. 

Du forteller at han mister privilegier av å lyve. Som telefon, innetider osv. 

For min del ville jeg ikke inndratt noe. Men jeg ville vært klar på at når han kommer for sent til skolen, etter å ha reist kjempetidlig hjemmefra, og ikke kan gjøre rede for hvor han har vært, så tyder det på at han ikke er moden nok til å komme seg til skolen alene. 
Så om det skjer igjen, så kommer jeg til å følge han til skolen. (Jeg hadde søkt permisjon fra jobb for å gjennomføre.) 

Om han kommer hjem med noe dyrt han ikke kan gjøre rede for (på en sannsynlig måte) hvordan han har fått tak i, så må jeg faktisk anta at han har stjålet den, og lyver til meg. 
Da må han behandles som en som stjeler. 
Altså: Full ransaking av sekk daglig, og rom jevnlig. (Evt. stikkprøvekontroll. Altså at han ikke vet når jeg kommer og kreve å få sjekke.) 

Trekker han venner inn i dette, så kontakter jeg deres foreldre og ber om deres historie. 

Det han mister da, er friheten sin. Han blir da behandlet som et barn som ikke klarer å gjøre ting selv, og som må passes på. Og forklart hva han mister, og hvorfor. 

Lyver han? Ja, da kan jeg ikke stole på det han sier, da må han legge frem bevis på alt. (Har du pakket sekken? Ja. -Jeg sjekker. Laget matpakke? Ja. - Jeg sjekker.)  

Kommer han ikke hjem når han skal? Eller kan han ikke redegjøre for hvor han har vært? Tror jeg ikke på han når han forteller hvor han har vært? 
Nei, da får han ikke gå ut alene. 

Og tro meg, det er kjipt å være 11 år og måtte følges alle steder av mor eller far. 
Det gjør de mye for å slippe! 
 

Anonymkode: 1d295...79a

Takk for godt svar. Jeg føler egentlig at det er dette jeg gjør allerede og jeg synes jo synd i han som har det så strengt i forhold til kameratene. Det er derfor jeg vil ha råd til å håndtere situasjonen og få han til å forstå at han blir behandlet som et lite barn fordi han oppfører seg som et 😅

I de tidligere innleggene har jeg kanskje ikke vært tydelig nok på at jeg faktisk tar tak i situasjonene etterhvert som de oppstår. 

Han får selvsagt ikke sykle til skolen lengre og han må komme rett hjem etter skolen for å gjøre lekser før han får treffe kamerater. Hvis han ikke overholder innetid må han kjøres og hentes hos kamerater. 
 

Når det gjelder den capsen skal jeg innrømme at jeg har kviet meg litt på å ta kontakt med foreldrene. Jeg hadde ikke noe grunnlag for å anta at han har stjålet den, annet enn at historien om at den var lånt var vag. Likevel, jeg sendte en melding til moren til kameraten tidligere og hun visste ikke noe om det men han hadde flere sånne capser. Dette er en av hans bestevenner så jeg vet at han ikke har stjålet den av han. Tenkte mer at den var stjålet i typ glemmekassen på skolen. 

Huff, nå høres han ut som den ungdomskriminelle drittungen og det må jeg bare få presisere at det er han ikke. Han har veldig mange gode sider og er stort sett en fantastisk kjekk gutt, det er derfor så uforståelig og vanskelig å håndtere denne siden som strider så imot den han er. 

Anonymkode: 52189...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du vet vel om 12-åringen din drar i en butikk og kjøper deg en caps? 
Virker ikke som om du har så mye kontroll på hva han foretar seg?

Hva gjør han f.eks på skolen en time før skolen starter om morningen? Og allikevel kommer for seint? Drar han ikke rett til skolen, eller drar han dit, gidder ikke gå inn?

Det virker hvertfall som om du trenger hjelp, slik at han ikke havner utpå. Nå er han 12, om et par år er han over den kriminelle lavalderen. 

Anonymkode: a48d7...dbc

Nå bor vi på landet og jeg har egentlig ganske god kontroll på hva han foretar seg, det er jo akkurat derfor jeg kan konfrontere han i stort sett alt som strider mot det han har fortalt meg. 
 

Når det gjelder å gå inn i en butikk å kjøpe seg en caps så har han ikke gjort det, nei. Men han har hatt bursdagskontanter på sparebøsse og der skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke har hatt oversikten. Nå som jeg er obs på det er sparebøssen tatt vekk og han får kun bruke bankkortet sitt. 

Anonymkode: 52189...9be