Evig tankekjør og uro

[AnonymBruker]

Hei

Ønsker bare å dele hvordan jeg har det og om andre også kjenner seg igjen og vil dele tips til hvordan få det bedre. Jeg er såkalt «ressurssterk» med høy utdannelse og høy sosioøkonomisk status. Jeg har gått til psykolog for å bearbeide vonde barndomstraumer og traumatisk sykdom, men likevel er det en enig uro, bitterhet og tankekjør i meg som jeg ikke klarer å bli kvitt. 

Jeg har alltid vært en som skal gjøre andre til lags, tenker på hva andre synes og mener, føler meg fort misforstått og vil raskt si at det ikke var slik jeg mente det hvis jeg er redd for å ha såret andre. Kan gruble igjen og igjen og analysere ting jeg har sagt og gjort i lang tid etter. Også år. Ting som jeg har opplevd med familie, venner og kollegaer. Har det bra når jeg er med barna, men når jeg er alene er det så mye uro og tanlekjør. Om negative ting, kan ha samtaler i hodet mitt ( hører ikke stemmer altså) med de jeg har opplevd ubehag med, tar opp ting som ble sagt av andre i hodet mitt og jeg får aldri fred. Det er som om jeg tar et oppgjør med de i hodet mitt, det jeg ikke klarte å si i situasjonen gjør jeg med et tankekjør uten like. Vanskelig å konsentrere meg, våkner håpefull og tenker på alt jrg skal få til, men ender opp foran tven eller skrolling på tlf. Føler meg fryst fast og låst, leser mye og har som sagt gått i terapi, men det hjelper ikke på sikt. Flere som har hatt et evig bitter tankekjør og konstant uro og nedstemthet og har kommet seg ut av det? Prøver å trene og gå turer, spiser sunt. 

Anonymkode: 86387...cff

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og en hel del traumer fra oppvekst (og voksenliv) som gir et enorm tankekjør og uro. Er ekstremt sår, og tåler lite motgang. Er også i stor grad handlingslammet. Har planer for dagen, men klarer aldri sette i gang, og havner i sofaen med netflix. 

Fikk ikke vite at jeg hadde ADHD før godt voksen, trodde problemene mine bare var relatert til traumer (det er jo en del likheter).  Det som hjelper meg, sånn utover aktivitet og kosthold, er å fokusere på pust. Puste rolig inn, og rolig ut. Og jeg må holde på med dette lenge. Men siden jeg har så tankekjør, så får jeg så angst at pusten låser seg, så jeg har funnet ut at jeg må fokusere på noe mens jeg jobber med pusten. For meg hjelper det å telle, og visualisere hvert tall. Noen ganger kommer jeg helt ut av det og må begynne på nytt, men etterhvert så sitter det, og jeg får roet ned. 

Har merket at å kutte ut korn fra kostholdet har vært bra, det gir meg av en eller annen grunn ekstra uro. Tar også noen tilskudd, bl.a b12, d vitamin, omega 3. 

Anonymkode: d0bd9...9d0

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi hjalp meg veldig, men jeg må friske opp kunnskapen i blant, jobbe videre med det og minne meg på de tingene jeg har lært hele tiden.

Anonymkode: 33795...fc8

[AnonymBruker]

Du sier ikke noe om hvilken terapi du har forsøkt som ikke har funket på deg? 

Kan kjenne meg igjen i det du beskriver.

For meg hjalp ACT som jeg gjorde på egenhånd, f.eks fra boken Å leve et liv, ikke vinne en krig. Gjorde aksept og mindfulness øvelser daglig i noen år, og fikk det adskillig bedre. Dette som måte å håndtere den kognitive komponenten av angsten. 

Det kroppslige kom jeg til bunns i ved å bruke noen somatiske modaliteter, og faktisk sørge over barndommen, ikke bare snakke om det eller endre holdninger til meg selv. Mye grunningsøvelser, risting, å bli bevisst kroppen, kjenne kroppen, og kjenne følelsene i kroppen osv. 

Det jeg også innså var at jeg følte meg ikke trygg i livet, og levde ut fra en antagelse om at jeg grunnleggende ikke var god nok eller trygg. Så jeg måtte endre dette. Gjorde det ved å gi slipp på giftig skam, være glad i meg selv i ett og alt, og regulere nervesystemet slik at ved avvisning kunne jeg stoppe opp og møte mine behov i stedet for å handle reaktivt og så ende opp i en loop med grubling eller scrolling senere. 

Evolusjonært er det ubehagelig for oss at andre avviser oss, men når jeg kobler meg på at jeg er trygg hos flokken min, hvem og hva jeg har som gjør at jeg faktisk fortsatt kommer til å overleve, tok jeg steget ut av kampen om overlevelse til å blomstre i livet. Innså også at jeg er en "highly sensitive person" og å ta hensyn til det i hverdagen er alfa og omega. 

Lykke til, bare skriv hvis du har spørsmål. 

Anonymkode: 99cf6...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2024 den 12.00):

Hei

Ønsker bare å dele hvordan jeg har det og om andre også kjenner seg igjen og vil dele tips til hvordan få det bedre. Jeg er såkalt «ressurssterk» med høy utdannelse og høy sosioøkonomisk status. Jeg har gått til psykolog for å bearbeide vonde barndomstraumer og traumatisk sykdom, men likevel er det en enig uro, bitterhet og tankekjør i meg som jeg ikke klarer å bli kvitt. 

Jeg har alltid vært en som skal gjøre andre til lags, tenker på hva andre synes og mener, føler meg fort misforstått og vil raskt si at det ikke var slik jeg mente det hvis jeg er redd for å ha såret andre. Kan gruble igjen og igjen og analysere ting jeg har sagt og gjort i lang tid etter. Også år. Ting som jeg har opplevd med familie, venner og kollegaer. Har det bra når jeg er med barna, men når jeg er alene er det så mye uro og tanlekjør. Om negative ting, kan ha samtaler i hodet mitt ( hører ikke stemmer altså) med de jeg har opplevd ubehag med, tar opp ting som ble sagt av andre i hodet mitt og jeg får aldri fred. Det er som om jeg tar et oppgjør med de i hodet mitt, det jeg ikke klarte å si i situasjonen gjør jeg med et tankekjør uten like. Vanskelig å konsentrere meg, våkner håpefull og tenker på alt jrg skal få til, men ender opp foran tven eller skrolling på tlf. Føler meg fryst fast og låst, leser mye og har som sagt gått i terapi, men det hjelper ikke på sikt. Flere som har hatt et evig bitter tankekjør og konstant uro og nedstemthet og har kommet seg ut av det? Prøver å trene og gå turer, spiser sunt. 

Anonymkode: 86387...cff

Det der er så vondt ts ❤️ Forstår frustrasjonen. 

Jeg tror at mye av svaret ditt ligger i setningen "Føler meg fryst fast og låst, leser mye og har som sagt gått i terapi, men det hjelper ikke på sikt." 

Prøv å tenk på hjernen som  lårmuskeler. Ønsker du å styrke lårmusklaturen, gjøre musklene mer stabile, friske og raske må du trene de opp og gi de riktig næring. Når du har nådd målet, må det vedlikeholdes med trening og kosthold. Noen ganger i livet blir vi hindret i å trene, så da må vi gi litt ekstra en periode. Slutter du å trene, vil de gå tilbake til  utgangspunktet du startet med. 

Litt på samme måte fungerer også hjernen. Mest sannsynlig stammer  tankemønstrene du sliter med fra tiden hjernen din var under størst utvikling, satt seg virkelig godt fast og blitt der. Så på samme måte som med lårmusklaturen, må du trene og jobbe med hjernen samt vedlikeholde. Da gjerne i samarbeid med en terapeut. 

Ofte trenger personer med traumelidelser som stammer fra barndommen å gå i kontinuerlig eller periodevis terapi gjennom livet, selv om vi sjeldent får det med mindre det er privat. 

"Vi" glemmer, faller tilbake i vante mønstre, nye ting dukker opp eller andre ting som gjør det vanskelig å vedlikeholde endringene over tid. Kanskje ikke så rart heller. Det skjer jo til og med friske mennesker som prøver å endre vaner som er barnemat i forhold, det er vanskelig over tid og man faller fort tilbake til gamle vaner. 

Jeg har tenkt å prøve ketamin og samtale behandling på privatklinikk om noen år. Kanskje noe du vil snuse på? Ellers tenker jeg kontinuerlig arbeid med noe som fungerer, samtaler/terapi med psykolog. Det er nok mer til plagene dine, noe dypere som må bearbeides først. Eks selvbildet, egenverdi, egenomsorg, sette grenser for deg selv osv ❤️

 

 

 

Anonymkode: 4a951...a04