Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

jeg orker ikke åpne pensum, gidder rett og slett ikke..jeg klarer ikke se hva poenget er i lengden..jeg er usikker på meg selv når det gjelder å vite om jeg har valgt det riktige faget..jeg studerer første år på psykologi, og liker jo faget og har planlagt i hodet mitt at jeg vil bli psykolog..jeg ønsker meg en høy utdannelse men vil jeg mer? skulle hatt en liste med for og i mot argumenter om at jeg skal bli psykolog :forvirret:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Slik du fremstiller det ser jeg bare ett argument, og det er mot:

Du gidder ikke lese pensum. Dårlig grunnlag å skulle bli psykolog på. Du skal ha god forankring i teori for å stå med stødige bein som psykolog faglig sett (og etisk, man "leker ikke psykolog" dersom man ikke har utdannelsen)

Skrevet

Norge trenger ikke flere folk fra universitetene nå!

Vi trenger ingeniører, lærere og sykepleiere!!!

Dette er yrker på gølvet som betaler seg kjempebra :klappe::klappe:

Skrevet
Norge trenger ikke flere folk fra universitetene nå!

Vi trenger ingeniører, lærere og sykepleiere!!!

Dette er yrker på gølvet som betaler seg kjempebra  :klappe:  :klappe:

Javel? Når var det lærere og sykepleiere fikk så høy lønn?

Ingeniører er jeg forøvrig helt enig i, spesialier deg på oljebransjen/kabler så har du en grunnlønn på minst 400.000. I Oslo er nok begynnerlønna mye høyere enn det også.

Skrevet

Å hjelpe med motivasjonen er ikke bare lett. Kanskje en time hos studierådgiver kan hjelpe?

Selv går jeg alltid på skolen når jeg skal lese. Der er det ingenting som distraherer meg så lett. Jeg leser og skriver notater etterhvert som jeg leser.

Når jeg har lest og skrevet ferdig, går jeg på datarommet og overfører alt det jeg skrev inn i et tekstdokument. På den måten får jeg lest og skrevet alt det viktige hvertfall to ganger, og da sitter det bedre. ;)

  • 1 måned senere...
Skrevet
Slik du fremstiller det ser jeg bare ett argument, og det er mot:

Du gidder ikke lese pensum. Dårlig grunnlag å skulle bli psykolog på. Du skal ha god forankring i teori for å stå med stødige bein som psykolog faglig sett (og etisk, man "leker ikke psykolog" dersom man ikke har utdannelsen)

Hvis du tror at teori og historie gjør en god psykolog tar du grådig feil!! Det kan være nyttige verktøy, men "man leker ikke psykolog" som du sier, dersom man ikke kan hele pensum på rams.

Psykologifaget har et sinnsykt press og det er mange som blir syke og demotivert av "flinkis-jaget"! Nå er det riktignok en stund siden denne tråden ble startet, og trådstarter har muligens ikke dette problemet lenger.

Jeg vil likevel si at både jeg, kjæresten min og mange av vennene mine har kommet inn på profesjonsstudiet UTEN å være gale lesehester. De ferdigutdannede psykologene jeg kjenner sier selv at det spiller INGEN rolle hva som står mellom to permer når man står oppe i en virkelig situasjon. INGEN rolle.

Jeg er i en demotivert fase selv,hvor jeg spyr av hele opplegget. Det er kjempelangt. Det er kjempetungt. Og det er fryktelig tørt! De første 2.5 årene er så og si bare teoretiske for ikke å snakke om at de er kun rettet mot forskningens verden. Det er rett og slett dritkjedelig til tider. Det får meg likevel ikke til å tvile på at jeg kommer til å bli en veldig god psykolog når jeg blir ferdig. Og det er IKKE fordi jeg har saumfart hver eneste bok som har kommet min vei, for det kunne jeg aldri tenke meg å gjøre.

Så til trådstarter hvis du fortsatt er her: Det er fryktelig sunt at du reagerer som du gjør! Flere burde tørre det! Når det gjelder det at du lurer på om det er riktig fag for deg, ta deg et skikkelig avbrekk og få kontakt med deg selv igjen. Hvis du da finner ut at du fortsatt ønsker det, så stå på, men ikke slit deg ut. For det er det ikke verdt! Hvis du ikke ønsker å fortsette, så slutt og vær evig takknemlig over at du fant ut av det så tidlig!

Lykke til :klem:

Skrevet

Vel jeg studerer første året av noe helt annet.. men jeg har enda ikke åpnet en bok(har selvfølgelig gjort litt, men det er ingenting..)! Eksamen begynner om en måndestid og jeg føler meg kvalm, stressa men greier enda ikke å gjøre noe. Er ikke motivert i det hele tatt, og har egentlig bestemt meg for en stund siden at jeg ikke vil fortsette. Allikevel vil jeg fullføre dette året, ikke bare med tanke på stipend men også poengene. :grine: Jeg misunner alle som vet hva de vil med livet sitt :tristbla:

Skrevet

Sikker på at du ikke bare har litt eksamensangst? :rosasmil:

Jeg er en skippertaksjente selv, og hvert eneste halvår før eksamen bestemmer jeg meg for å slutte å studere... :plystre:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...