Et forhold på vei utfor stupet

[Over_og-ut]

Jeg er vanligvis leser her inne, men nå har jeg behov for å sette ord på min tilværelse.

Som overskriften indikerer så er jeg i et forhold som ikke fungerer. Jeg vet hvor det ender. Samboer vet det ikke.

Jeg lever i et forhold med dine og mine barn. Jeg er på vei til å leve et liv kun med mine barn.

Han prøver seg stadig. På sex. Jeg har allverdens unnskyldninger. Han tror jeg ikke har lyst. Jeg har mye lyst men de er ikke rettet mot ham.

Jeg vet hvem og hva han er. Dersom jeg har sex med ham så vil jeg forakte meg selv. Tror jeg. For at jeg ga etter et behov.

Ved frokostbordet i dag så snakket han om sex. Eller rettere sagt om mangle på sex. Trodde han måtte søke seg ut. Værsegod sa jeg.

Han tror at jeg ikke har sex pga operasjonen og smertene. Greti nok at han tror det, men jeg vet at det ikke er tilfelle.

De første ukene etter operasjonen så hadde jeg mer enn nok med å bare å være. Nå har ukene gått. Jeg har fotsatt vondt, men jeg har også lyst. Men ikke lyst på deg.