Favorisering foreldre

[AnonymBruker]

Mitt barn på 1,5 år favoriserer far. Det er veldig sårt og har vært sånn lenge. Skulle ønske vi var like gode, men far er alltid den som skal trøste, bære og jeg dyttes vekk.

Far har mye mer tid hjemme på grunn av jobbsituasjon og har også hatt lang fedreperm, tatt netter osv. 

Føler jeg feilet på noe, ikke har gjort nok. Jeg er jo mamma, men nå er jeg overflødig. Føles ikke godt.

Andre som har hatt det slik? Forklaring?

Anonymkode: 7c6cb...89e

[BobbySocks]

Jepp. Samme var det her. Og i har jo forklaringen; det er far som har vært hjemme en periode.

[AnonymBruker]

Det var likt hos oss en god stund. Veldig sårt for meg som mor, men det gikk seg til. Nå er barnet litt over to år, og søker trygghet og nærhet like mye fra begge to. Det går seg til. Prøv heller å være glad for at barnet er så trygg på pappan sin ❤️

Anonymkode: ee3d4...1ad

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Den eldste var lik mot oss begge. Vi var like gode begge to. 

Nr 2 er en skikkelig pappagutt. Pappa var hjemme i perm fra han var 4 mnd. Det var det beste for vår familie da vi nylig hadde flyttet, det var midt i covid og det gikk ikke bytte jobb. Skulle mannen jobbet da måtte han reist ca kl 05 og vært hjemme 17-18. Han fyller 4 i desember og og heldigvis så dytter han meg ikke unna, men han får panikk om det ikke er pappa som skal legge han. Hele ettermiddagen må han forsikre seg om at det er pappa sin tur til å legge han i kveld. Det går bra når jeg legger også, men da må vi helst si at pappa skal ut på butikken, går tur eller jobbe i garasjen. 

Nr 3 foretrekker meg, jeg var lengst hjemme i perm. Men han godtar pappa uten noe problemer. 

 

Så pust med magen kjøre TS, dette går seg til. 

Anonymkode: b47a0...68b

[AnonymBruker]

Dette har en helt naturlig forklaring og er jo noe dere har valgt når pappaen har vært mest hjemme. 

Anonymkode: dafe3...f7f

[Arkana]

Sånne perioder har barna våre også hatt på den alderen, at en av oss var favoritten (helt uavhengig av hvem som brukte mest tid med dem). Det går raskt over.  

[AnonymBruker]

gled deg heller over at pappa er en god pappa og fokuser mindre på dine såre følelser og bruk tiden med barnet ditt til å bygge en relasjon, du kan ikke både ikke være tilstede og vente at du skal være favoritt - det fungerer ikke slik bare fordi man er mamma.. 

Anonymkode: 2bc7c...f56

[AnonymBruker]

Vær glad du har et barn som er glad i sin far... 

Anonymkode: 6cf8c...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mitt barn på 1,5 år favoriserer far. Det er veldig sårt og har vært sånn lenge. Skulle ønske vi var like gode, men far er alltid den som skal trøste, bære og jeg dyttes vekk.

Far har mye mer tid hjemme på grunn av jobbsituasjon og har også hatt lang fedreperm, tatt netter osv. 

Føler jeg feilet på noe, ikke har gjort nok. Jeg er jo mamma, men nå er jeg overflødig. Føles ikke godt.

Andre som har hatt det slik? Forklaring?

Anonymkode: 7c6cb...89e

Mine begge to begynte å favorisere far i ca denne alderen og jeg var mest hjemme med begge. Så jeg vil tro det er delvis utviklingsrelatert? Det var ganske fint avbrekk å få litt meg tid uten dårlig samvittighet.  Nå favoriserer de meg igjen,  5 og 3 år gamle 

Anonymkode: 23308...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vær glad du har et barn som er glad i sin far... 

Anonymkode: 6cf8c...d42

Jeg er virkelig det. Har selv jobbet for det og vært det bevisst pga. fraværende far i egen barndom. Det er allikvel vondt å bli avvist gang på gang.

Anonymkode: 7c6cb...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Mitt barn på 1,5 år favoriserer far. Det er veldig sårt og har vært sånn lenge. Skulle ønske vi var like gode, men far er alltid den som skal trøste, bære og jeg dyttes vekk.

Far har mye mer tid hjemme på grunn av jobbsituasjon og har også hatt lang fedreperm, tatt netter osv. 

Føler jeg feilet på noe, ikke har gjort nok. Jeg er jo mamma, men nå er jeg overflødig. Føles ikke godt.

Andre som har hatt det slik? Forklaring?

Anonymkode: 7c6cb...89e

Plutselig blir barnet med mammadalt ved 2 års alder. Men du må være mottakelig og åpen for det da. Sånn var det med vår minste.

Anonymkode: 8725f...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Mitt barn på 1,5 år favoriserer far. Det er veldig sårt og har vært sånn lenge. Skulle ønske vi var like gode, men far er alltid den som skal trøste, bære og jeg dyttes vekk.

Far har mye mer tid hjemme på grunn av jobbsituasjon og har også hatt lang fedreperm, tatt netter osv. 

Føler jeg feilet på noe, ikke har gjort nok. Jeg er jo mamma, men nå er jeg overflødig. Føles ikke godt.

Andre som har hatt det slik? Forklaring?

Anonymkode: 7c6cb...89e

Det er helt normalt at barn i ulike perioder i livet "favoriserer" eller foretrekker den ene foreldren over den andre. 

Jobb med dine egne følelser rundt det, ta det som det kommer og vær der for barnet ditt uansett. 

Anonymkode: 7e78f...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er helt normalt at barn i ulike perioder i livet "favoriserer" eller foretrekker den ene foreldren over den andre. 

Jobb med dine egne følelser rundt det, ta det som det kommer og vær der for barnet ditt uansett. 

Anonymkode: 7e78f...843

Takk for råd. Jeg forsøker å gjøre det. Jeg gir masse kos, kyss på hodet, «tvangstrøster» når jeg vet far er favoritten og viser at jeg er der uansett. Det er vondt, men kjærligheten et ubetinget. Det vanskeligste er når far løfter opp og trøster etter stygge fall og instinktene i meg skriker at jeg skal trøste, også får jeg ikke muligheten. Eller når far går videre med barnet som klamrer seg fast og jeg blir stående igjen. Det bitre er at far, til tross for å være en god far, har brydd seg langt mindre om barnet vårt enn meg. Han sendte med glede i barnehagen og har i grunn sagt at han hadde det bedre uten barn. Det er bra det har snudd for barnets del og at han koser mer og er varmere med barnet vårt. Vi har dessverre ikke et godt samliv, så dette gjør det enda tøffere. TS

Anonymkode: 7c6cb...89e

[AnonymBruker]

Forsøk å vri litt på tankegangen din. Tenk hvis fedre skulle bli fortvilet over at barnet søkte mor sine armer først? I likestillingens navn også.

 

Vær glad du har et barn som er glad i sin far

Anonymkode: 941db...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Forsøk å vri litt på tankegangen din. Tenk hvis fedre skulle bli fortvilet over at barnet søkte mor sine armer først? I likestillingens navn også.

 

Vær glad du har et barn som er glad i sin far

Anonymkode: 941db...4e5

Jeg er nok litt gammeldags og tror det er biologiske forskjeller som gjør at mødre instinktivt ofrer mer for barna og leser barna bedre. Jeg tror faktisk mødre elsker barna sine mer enn fedre, men det får vi aldri vite om stemmer. Jeg er veldig glad for at de har et godt forhold. Det er viktig for meg. Ts

Anonymkode: 7c6cb...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er nok litt gammeldags og tror det er biologiske forskjeller som gjør at mødre instinktivt ofrer mer for barna og leser barna bedre. Jeg tror faktisk mødre elsker barna sine mer enn fedre, men det får vi aldri vite om stemmer. Jeg er veldig glad for at de har et godt forhold. Det er viktig for meg. Ts

Anonymkode: 7c6cb...89e

mødre elsker ikke barna sine mer, de BESKYTTER barna sine mer. Og det er ikke nødvendigvis positivt.

Anonymkode: 8725f...73d

[AnonymBruker]

Mien barn har vinglet litt, alt etter utvikling.. eldste har alltid vært mammadalt,han er 20 og er de fortsatt, hun i midten var mammadalt frem til i 3 års alderen, da var de bare pappa i noen år, så ble vi likestilte. Yngstemann har alltid favorisert far, men om noe er galt eller han er trist så er det mamma som gjelder..

Jeg er utrolig takknemmelig for at mine barn har denne fantastiske pappaen,når man leser på KG så skjønner man at det ikke alltid er slik. 

Anonymkode: f59c0...335

[Gjest winterchild]

Vill bara säga klem ❤️ har varit med om det også det är hemskt! Men barn ändras med tiden och jag är säker på att ditt barn verkligen älskar dig også 

[AnonymBruker]

Helt ærlig: NYT DET!

Det kommer til å bytte, 100% sikkert, og det kan nesten bli litt mye til tider. Koselig selvfølgelig, men når du må bæsje med ungen på krakken mellom bena så savner du å være den «avviste» foreldren.

Så nyt det å kunne ha litt pusterom nå, du blir barnets nummer 1 veldig snart.

Anonymkode: cf0cc...dd5

[AnonymBruker]

Min snart 3 åring er heilt lik! Eg forstår veldig godt at det er svært, kjenner på det samme sjølv. Eg er VELDIG glad dei to har eit så godt forhold, men det følest jo litt som at eg har gjort noko feil som mamma når han hyler av sinne når eg er meg og ikkje pappa. Her har ikkje pappa hatt lengst permisjon heller, derimot er han borte kveld/natt/helg ein del pga jobb. Eg har tenkt at han føler seg meir "trygg" på relasjonen med meg, mens må 'jobbe meir' med pappa sidan han jobber rare tider... Det er jo heilt umulig å sei at det er ein spesiell grunn til at det er sånn, men det er sånn... Det har tidvis ført til litt tårer her i huset, men eg veit jo at han er glad i meg, det berre kjem ikkje ut så tydelig... 

Anonymkode: 05d39...8e4