Gravid og fødselsangst

[AnonymBruker]

Jeg fant nettopp ut at jeg er gravid, og er livredd for å føde. Er det noen hadde fødselsangst før fødsel, og opplevde at fødselen gikk fint som ønsker å dele noen støttende ord?  Det er lenge til jeg skal føde, men jeg klarer ikke å glede meg ordentlig over graviditeten da frykten for fødsel overtar.

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta kontakt med jordmor/helsestasjonen allerede nå, slik at du kan få hjelp til å takle angsten din❤️

Anonymkode: e30bd...19a

[AnonymBruker]

Jeg har «alltid» syntes det har virket helt grusomt og skikkelig ekkelt å føde. Har liksom hatt fødselsangst helt fra jeg fikk vite hva en fødsel er, og angsten bygget seg opp og ble bare verre da jeg ble gravid. Jeg fødte nå i juni, og har et ganske annet (og mye bedre!) syn på fødsel når, enn det jeg hadde før fødsel.

Det er lurt å ta dette opp med jordmor første timen på helsestasjon. Dette fordi du da kan begynne å jobbe med fødselsangsten din tidlig.

Min fødselsangst ble bedre helt mot slutten av graviditeten, og noe av det som hjalp meg mye, var informasjon om fødsel. Jo mer jeg fikk vite, jo mindre ekkelt virket det, på en måte. Jeg hadde tidligere unngått info om fødsel, fordi jeg bare ville fortrenge noe så «ekkelt». Men informasjon var for meg altså hjelpsomt! 

Jeg tok også Positiv fødsel-kurset, som var veldig hjelpsomt for meg. Det er skrekkelig dyrt, så kan hende det finnes tilsvarende kurs på YouTube el. Kan være verdt å undersøke. 

Hva med fødsel er det du er redd for?❤️

Anonymkode: 4f881...b00

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt angst for å føde. Har ønsket meg barn i 8 år, men har latt det vente delvis fordi jeg ikke forsto hvordan jeg skulle klare å gå gjennom en fødsel.

Nå hadde jeg andre typer angst i tillegg, som jeg gikk i behandling for. Vi snakket ingenting om fødsel i denne behandlingen. Men når behandlingen var over og jeg levde som normalt igjen oppdaget jeg at jeg ikke fantes redd for å føde lenger. Nå er jeg noen måneder på vei og gleder meg til å føde! Jeg har tenkt mye på det, og jeg tror at behandlingen jeg fikk kan overføres til fødsel på flere måter.

1. Jeg har aldri født før, aner ikke hvordan det er, og kan derfor ikke ha grunnlag for å forvente at det skal være kjipt. Å bruke energi på å grue seg til noe man ikke aner hvordan er er bortkastet. Statistikken tilsier at det skal gå veldig fint å føde, hvorfor skal jeg tro at det ikke blir fint for meg?

2. Jeg aksepterer at jeg ikke har kontroll over hva som skjer. Uten erfaring, med en kropp som tar over, tillater jeg meg å slippe kontrollen. Mye av min angst har kommet fra mangel på kontroll eller av å vite at det er forhold jeg ikke kan kontrollere. Det er faktisk en lettelse å vite at det ikke er meningen at jeg skal kontrollere alt.

3. Informasjon og kunnskap. Å være forberedt hjelper på tryggheten.

4. Helsepersonell har lang utdanning og lang erfaring. Jeg må kunne tillate meg å stole på fagfolk, eller andre kloke folk rundt meg.

5. Om det likevel skulle bli en opplevelse som gjør meg traumatisert, så stoler jeg på at jeg både har verktøy og støtte til å jobbe meg gjennom det. Jeg kommer ut på andre siden, og vil få et like fint (om ikke bedre) liv. Jeg er sterkere og mer robust enn jeg tror, og lever i en tid hvor det er stor åpenhet rundt temaet, samt mange tilgjengelige ressurser.

Når det kommer til angst så vil det ikke egentlig spille noen rolle for deg om andre klarte å føde vaginalt eller ikke. Angsten klarer likevel å finne grunner til at akkurat du skal være redd. Du må finne denne styrken i deg selv. Stol på at du er robust nok til å stå i det. Kanskje er du en reser på å føde!

Så som de andre sier: del dette med jordmor ved første anledning ❤️

Anonymkode: 895e3...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2024 den 14.22):

Anbefaler deg å ta kontakt med jordmor/helsestasjonen allerede nå, slik at du kan få hjelp til å takle angsten din❤️

Anonymkode: e30bd...19a

Takk for tips, det skal jeg gjøre ❤️

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2024 den 19.04):

Jeg har «alltid» syntes det har virket helt grusomt og skikkelig ekkelt å føde. Har liksom hatt fødselsangst helt fra jeg fikk vite hva en fødsel er, og angsten bygget seg opp og ble bare verre da jeg ble gravid. Jeg fødte nå i juni, og har et ganske annet (og mye bedre!) syn på fødsel når, enn det jeg hadde før fødsel.

Det er lurt å ta dette opp med jordmor første timen på helsestasjon. Dette fordi du da kan begynne å jobbe med fødselsangsten din tidlig.

Min fødselsangst ble bedre helt mot slutten av graviditeten, og noe av det som hjalp meg mye, var informasjon om fødsel. Jo mer jeg fikk vite, jo mindre ekkelt virket det, på en måte. Jeg hadde tidligere unngått info om fødsel, fordi jeg bare ville fortrenge noe så «ekkelt». Men informasjon var for meg altså hjelpsomt! 

Jeg tok også Positiv fødsel-kurset, som var veldig hjelpsomt for meg. Det er skrekkelig dyrt, så kan hende det finnes tilsvarende kurs på YouTube el. Kan være verdt å undersøke. 

Hva med fødsel er det du er redd for?❤️

Anonymkode: 4f881...b00

Jeg er helt lik som deg. Har tenkt på det hele livet, og har nesten utsatt litt å få barn fordi jeg er så redd for fødselen. Det jeg er redd for er å miste kontrollen, ikke takle smertene og å være i den tilstanden mange beskriver når de tror de skal dø eller bare har lyst til å hoppe ut av vinduet. Jeg er nok også redd for å ikke få god hjelp fra jordmødrene, og ikke nok smertestillende etc. 

Jeg har sett litt på det kurset, det er verdt pengene altså? Så godt å høre at du har en helt annen oppfatning nå. Hvordan vil du beskrive hva du tenker nå i forhold til før fødselen? Ville du vært redd for å gjøre det igjen?❤️

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

Fødsel er 0 stress. Kjempefin opplevelse  

Anonymkode: 37673...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2024 den 19.22):

Jeg har alltid hatt angst for å føde. Har ønsket meg barn i 8 år, men har latt det vente delvis fordi jeg ikke forsto hvordan jeg skulle klare å gå gjennom en fødsel.

Nå hadde jeg andre typer angst i tillegg, som jeg gikk i behandling for. Vi snakket ingenting om fødsel i denne behandlingen. Men når behandlingen var over og jeg levde som normalt igjen oppdaget jeg at jeg ikke fantes redd for å føde lenger. Nå er jeg noen måneder på vei og gleder meg til å føde! Jeg har tenkt mye på det, og jeg tror at behandlingen jeg fikk kan overføres til fødsel på flere måter.

1. Jeg har aldri født før, aner ikke hvordan det er, og kan derfor ikke ha grunnlag for å forvente at det skal være kjipt. Å bruke energi på å grue seg til noe man ikke aner hvordan er er bortkastet. Statistikken tilsier at det skal gå veldig fint å føde, hvorfor skal jeg tro at det ikke blir fint for meg?

2. Jeg aksepterer at jeg ikke har kontroll over hva som skjer. Uten erfaring, med en kropp som tar over, tillater jeg meg å slippe kontrollen. Mye av min angst har kommet fra mangel på kontroll eller av å vite at det er forhold jeg ikke kan kontrollere. Det er faktisk en lettelse å vite at det ikke er meningen at jeg skal kontrollere alt.

3. Informasjon og kunnskap. Å være forberedt hjelper på tryggheten.

4. Helsepersonell har lang utdanning og lang erfaring. Jeg må kunne tillate meg å stole på fagfolk, eller andre kloke folk rundt meg.

5. Om det likevel skulle bli en opplevelse som gjør meg traumatisert, så stoler jeg på at jeg både har verktøy og støtte til å jobbe meg gjennom det. Jeg kommer ut på andre siden, og vil få et like fint (om ikke bedre) liv. Jeg er sterkere og mer robust enn jeg tror, og lever i en tid hvor det er stor åpenhet rundt temaet, samt mange tilgjengelige ressurser.

Når det kommer til angst så vil det ikke egentlig spille noen rolle for deg om andre klarte å føde vaginalt eller ikke. Angsten klarer likevel å finne grunner til at akkurat du skal være redd. Du må finne denne styrken i deg selv. Stol på at du er robust nok til å stå i det. Kanskje er du en reser på å føde!

Så som de andre sier: del dette med jordmor ved første anledning ❤️

Anonymkode: 895e3...d75

Åh, tenker akkurat det samme som du gjorde, og jeg har også angst fra før av, så det gjør det nok ikke noe bedre. Men så godt å høre at du gleder deg! ❤️ Hvilken type angsbehandling hjalp for deg? 

De punktene du nevner er ting jeg skjønner rasjonelt, men angst er jo ikke rasjonelt. Og det er som du sier på slutten at angsten finner alltid en grunn til ar akkurat jeg ikke skal mestre det eller oppleve det som traumatisk. Det er litt sånn jeg tenker. At selvfølgelig klarer andre det, men ikke jeg. 

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fødsel er 0 stress. Kjempefin opplevelse  

Anonymkode: 37673...8d4

0 stress? Virkelig? Man hører jo om folk som har trodd de skal dø og tryglet legen om å kutte opp magen for å få babyen ut?🙈

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

Se på det som en jobb som skal gjøres. Første del av jobben er å "ruge" til barnet er ferdig, og så er det jobben med å presse ut barnet. Forbundet med smerter, ja, men tenk på belønningen som venter deg i andre enden. Og tenk at fødselen er svært tidsbegrenset smerte, den vil gå over. Ikke noe farlig.

Anonymkode: 1050e...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

0 stress? Virkelig? Man hører jo om folk som har trodd de skal dø og tryglet legen om å kutte opp magen for å få babyen ut?🙈

Anonymkode: b4138...cca

Man hører skrekkhistoriene. Ikke solskinnshistoriene - som det faktisk er flest av! 

Vannet gikk kl 09 på morgenen etter en god natts søvn. Ble lagt inn med jevne rier kl 12. De riene var som litt vonde menssmerter - helt overlevbart og bare sykt spennende å vite at babyen skulle komme snart. Kl 19 begynte det å bli vondt, men fremdeles fullstendig overkommelig. Fikk sitte i badekar fra ca kl 20 til 22, det lindret godt og jeg hadde super støtte i min mann og jordmor som var til stede hele tiden.

Pressriene var ubehagelig ja, vondt ja, men ikke noe som skremte meg til et dødsønske liksom.

Presset i en time, men fikk ikke baby ut. Måtte få fødselslege inn på fødestuen og sette vakuum. Da gikk det 2 pressrier så var babyen ute.

Selv med klipp og vakuum synes jeg ikke det var hverken traumstiserende eller avskrekkende.

Spennende opplevelse - og herregud jeg føler meg som superkvinnen som har fått til dette.

Synes de fleste har lignende historier.

Dette går så fint så! Spennende, fantastisk og helt rått vil jeg kalle fødsel! Lykke til ❤️

Anonymkode: 37673...8d4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt angst for å føde, men det kan vel være hyggelig for deg å høre likevel. Jeg fødte mitt første barn i desember 2023, og jeg synes det var råkult! Jeg hadde hatt rier i 5 dager hvor ingenting skjedde, så det synes jeg var verst, men når jeg gikk inn i aktiv fødsel og faktisk fikk fremgang så følte jeg meg som en superkvinne Det var selvsagt vondt, det kommer man jo ikke utenom, men det er en håndterbar smerte når man vet at man får verdens beste gevinst i andre enden. Jeg gleder meg skikkelig til neste fødsel   

Anonymkode: f8f1d...b20

[AnonymBruker]

Er det ditt første barn? Jeg var også redd for å føde, men i de siste ukene før fødsel blir man som regel så lei og sliten at man har lyst å få barnet ut. Sikkert noe biologisk at man blir mer rasjonell enn redd..:) 

Anonymkode: dfe99...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2024 den 19.50):

Man hører skrekkhistoriene. Ikke solskinnshistoriene - som det faktisk er flest av! 

Vannet gikk kl 09 på morgenen etter en god natts søvn. Ble lagt inn med jevne rier kl 12. De riene var som litt vonde menssmerter - helt overlevbart og bare sykt spennende å vite at babyen skulle komme snart. Kl 19 begynte det å bli vondt, men fremdeles fullstendig overkommelig. Fikk sitte i badekar fra ca kl 20 til 22, det lindret godt og jeg hadde super støtte i min mann og jordmor som var til stede hele tiden.

Pressriene var ubehagelig ja, vondt ja, men ikke noe som skremte meg til et dødsønske liksom.

Presset i en time, men fikk ikke baby ut. Måtte få fødselslege inn på fødestuen og sette vakuum. Da gikk det 2 pressrier så var babyen ute.

Selv med klipp og vakuum synes jeg ikke det var hverken traumstiserende eller avskrekkende.

Spennende opplevelse - og herregud jeg føler meg som superkvinnen som har fått til dette.

Synes de fleste har lignende historier.

Dette går så fint så! Spennende, fantastisk og helt rått vil jeg kalle fødsel! Lykke til ❤️

Anonymkode: 37673...8d4

Det er godt å høre at du ikke opplevde det som traumatiserende ❤️ Hadde du epidural eller annen smertestillende?

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2024 den 20.10):

Jeg har ikke hatt angst for å føde, men det kan vel være hyggelig for deg å høre likevel. Jeg fødte mitt første barn i desember 2023, og jeg synes det var råkult! Jeg hadde hatt rier i 5 dager hvor ingenting skjedde, så det synes jeg var verst, men når jeg gikk inn i aktiv fødsel og faktisk fikk fremgang så følte jeg meg som en superkvinne Det var selvsagt vondt, det kommer man jo ikke utenom, men det er en håndterbar smerte når man vet at man får verdens beste gevinst i andre enden. Jeg gleder meg skikkelig til neste fødsel   

Anonymkode: f8f1d...b20

Veldig godt å høre ❤️ brukte du smertestillende eller klarte du deg uten? 

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2024 den 20.36):

Er det ditt første barn? Jeg var også redd for å føde, men i de siste ukene før fødsel blir man som regel så lei og sliten at man har lyst å få barnet ut. Sikkert noe biologisk at man blir mer rasjonell enn redd..:) 

Anonymkode: dfe99...62d

Ja, første barn. Så alt er helt nytt for meg. Hvordan gikk fødselen for deg da? Var du redd da den satte i gang? 

Anonymkode: b4138...cca

[AnonymBruker]

Hvorfor ha angst for noe du ikke har opplevd før.. Du vet ikke hva du går til en gang. Mest sannsynlig er det bortkastede bekymringer. 

Anonymkode: bdbae...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hvorfor ha angst for noe du ikke har opplevd før.. Du vet ikke hva du går til en gang. Mest sannsynlig er det bortkastede bekymringer. 

Anonymkode: bdbae...049

Kanskje fordi risiko ved fødsel er allmennkunnskap i dag? 
 

Anonymkode: d3c84...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje fordi risiko ved fødsel er allmennkunnskap i dag? 
 

Anonymkode: d3c84...a8e

Hadde det vært så stor risiko, så hadde dem ikke latt noen føde vaginalt. 

Anonymkode: bdbae...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hadde det vært så stor risiko, så hadde dem ikke latt noen føde vaginalt. 

Anonymkode: bdbae...049

😂😂 naivt 

Anonymkode: d3c84...a8e