Hvorfor hater psykiatrien borderline?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Diagnostisert med borderline i voksen alder selv. Opplever at jeg ble møtt med det samme, og fikk avsluttet behandling etter kun ett år på DPS med begrunnelse om at jeg «gikk i loop» og ikke ble bedre.
 

I ettertid har jeg sett at jeg sliter mye med PTSD, og har gått privat til psykolog for dette (fikk avslag på ny henvisning fra fastlege, med diagnosen som begrunnelse). Opplever ikke at noen har sagt eller ment jeg er manipulativ. Men tror fet kan være slitsomt å forholde seg til et så usikkert «jeg» og store svingninger som skifter fra dag til dag. Vanskelig å forstå selv for psykologene kanskje, om de ikke har opplevd det selv.

Anonymkode: aa1a4...98b

Du fikk avslag på henvisning med diagnosistert PTSD og BPD? Det er jo helt vilt! 

Anonymkode: c7e38...f14

[AnonymBruker]

Vet ikke akkurat om "mestere i manipulering" er riktig å si. Men at det kan være en krevende pasientgruppe er soleklart. 

Mitt inntrykk er at den spliden og kaoset i avdelingen som ofte kan skapes ved måten personlighetsforstyrrelsen kommer til uttrykk hos en del ikke blir skapt som følge av bevisste handlinger med klart formål, derfor synes jeg manipulering er feil ord. Det indikerer et ondt forsett jeg synes er en alvorlig og etter min mening uriktig beskyldning.

Pasientgruppen blir nok ikke hatet av psykiatrien, men mange sitter igjen med følelsen av å ikke mestre å hjelpe disse pasientene, og at det også er krevende å opprettholde et godt miljø i avdelingen. Dermed blir det mer krevendre å hjelpe alle.

Så det handler mest om ens egen følelse av utilstrekkelighet og opplevelsen av å ikke ha ressursene til å gjøre en god jobb. Alle pasienter med problemer man ikke får ressursene til å håndtere blir "problempasienter", enten det er demenssyke, smertepasienter eller endometriosepasienter. 

Anonymkode: 69279...4e5

[AnonymBruker]

Det sier jo sitt om ts opplever å bli behandlet ulikt basert på diagnosene. Ts er jo samme person. Da ser ikke helsevesenet pasienten, men de ser diagnose. 

Anonymkode: c7e38...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det sier jo sitt om ts opplever å bli behandlet ulikt basert på diagnosene. Ts er jo samme person. Da ser ikke helsevesenet pasienten, men de ser diagnose. 

Anonymkode: c7e38...f14

Ja, om det var samme personalet i samne tid, så.

Det kan også tenkes at hun ble møtt av mennesker hun hadde bedre kjemi med, eller dyktigere ansatte. Eller at kvaliteten har økt siden sist innleggelse. Eller at hun ikke er den samme, mennesker er i stadig utvikling.

Poenget er at det er så mange variabler til å konkludere slik du gjør. Derimot kan man godt undres og diskutere. 

Anonymkode: 69279...4e5

[AnonymBruker]

Jeg jobber i akuttpsykiatrien, og jeg hater ingen av pasientene mine. Jeg har jo tom. pasienter som har både skadet og tatt livet av andre mennesker, men jeg hater de ikke. Diagnose spiller ingen rolle for meg, alle blir behandlet på samme måte, med respekt og omsorg. Jeg tenker alltid på hvordan jeg selv (eller noen av mine nærmeste) ville blitt møtt og handler slik. Jeg strekker meg langt for pasientene mine og får kommentarer på det av de andre noen ganger, men det blåser jeg i, jeg setter alltid pasientene mine først og gjør absolutt alt for at de skal ha det best mulig under innleggelse (uansett om det er 3 dager eller 3 mnd). 
Det er kjipt at du hadde den opplevelsen først. Håper du blir ivaretatt videre. 

Anonymkode: 19ac1...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 28 som ble diagnostisert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg var 17. Det startet da jeg var tolv og begynte å få vrangforestillinger og paranoia. Den gangen på BUP fikk jeg diagnosen. Jeg måtte legges inn fra tidlig alder da jeg mistet helt grepet om virkeligheten å ble paranoid og redd. Da jeg var innlagt den gangen opplevde jeg personalet og behandler som utålmodige og irritert. Jeg fikk ofte beskjed om at jeg måtte skjerpe meg og ta meg sammen. For tre år siden tok min nye psykiater fatt i det jeg led med, og jeg fikk ny diagnose bipolar type en. Jeg har siden da vært innlagt to ganger. Og behandlingen fra personalet på døgnposten er helt annerledes. Nå blir jeg møtt med tålmodighet og respekt, noe jeg aldri fikk da jeg hadde borderlinediagnosen. Denne opplevelsen har gjort meg trist. At de med borderline møtes med utålmodighet og irritasjon ovenfor plagene mine. Det er utrolig vondt at det skal eksistere et hierarki over mennesker som trenger hjelp. Det kan hende at jeg har vært uheldig med behandlingssted. Jeg mener de med diagnosen bør møte samme respekt som det jeg gjorde da jeg fikk diagnosen bipolar. Hva er deres erfaringer?  

Anonymkode: 5a0d3...c4b

Mennesker med borderline er seg selv bevisst og fulstendig klar over sin egen oppførsel og egne handlinger. Mennesker med bipolar lidelse er mer unnskyldt da de ikke rår over væremåten sin på samme måte. Det er meget uheldig når folk blir feildiagnotisert med borderline og blir behandlet deretter når de egentlihar lider av noe annet. Nå sier ikke jeg at det er riktig å behandle mennesker dårlig uansett hva de lider av. Og det er klart at borderlinere har store plager og et stort symptomtrykk, men når vi VET med 100% sikkerhet at mennesker med borderline kan ta seg sammen hvis de vil, men velger å være jævlige så blir man ufattelig sliten av dem.

Anonymkode: 52eb7...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 28 som ble diagnostisert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg var 17. Det startet da jeg var tolv og begynte å få vrangforestillinger og paranoia. Den gangen på BUP fikk jeg diagnosen. Jeg måtte legges inn fra tidlig alder da jeg mistet helt grepet om virkeligheten å ble paranoid og redd. Da jeg var innlagt den gangen opplevde jeg personalet og behandler som utålmodige og irritert. Jeg fikk ofte beskjed om at jeg måtte skjerpe meg og ta meg sammen. For tre år siden tok min nye psykiater fatt i det jeg led med, og jeg fikk ny diagnose bipolar type en. Jeg har siden da vært innlagt to ganger. Og behandlingen fra personalet på døgnposten er helt annerledes. Nå blir jeg møtt med tålmodighet og respekt, noe jeg aldri fikk da jeg hadde borderlinediagnosen. Denne opplevelsen har gjort meg trist. At de med borderline møtes med utålmodighet og irritasjon ovenfor plagene mine. Det er utrolig vondt at det skal eksistere et hierarki over mennesker som trenger hjelp. Det kan hende at jeg har vært uheldig med behandlingssted. Jeg mener de med diagnosen bør møte samme respekt som det jeg gjorde da jeg fikk diagnosen bipolar. Hva er deres erfaringer?  

Anonymkode: 5a0d3...c4b

Prøv ASPD:) det du forteller stemmer garantert 100% stigmaen mot BPD er stor, men de hater deg ikke for å simpelten eksistere. 

Anonymkode: 02328...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 28 som ble diagnostisert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg var 17. Det startet da jeg var tolv og begynte å få vrangforestillinger og paranoia. Den gangen på BUP fikk jeg diagnosen. Jeg måtte legges inn fra tidlig alder da jeg mistet helt grepet om virkeligheten å ble paranoid og redd. Da jeg var innlagt den gangen opplevde jeg personalet og behandler som utålmodige og irritert. Jeg fikk ofte beskjed om at jeg måtte skjerpe meg og ta meg sammen. For tre år siden tok min nye psykiater fatt i det jeg led med, og jeg fikk ny diagnose bipolar type en. Jeg har siden da vært innlagt to ganger. Og behandlingen fra personalet på døgnposten er helt annerledes. Nå blir jeg møtt med tålmodighet og respekt, noe jeg aldri fikk da jeg hadde borderlinediagnosen. Denne opplevelsen har gjort meg trist. At de med borderline møtes med utålmodighet og irritasjon ovenfor plagene mine. Det er utrolig vondt at det skal eksistere et hierarki over mennesker som trenger hjelp. Det kan hende at jeg har vært uheldig med behandlingssted. Jeg mener de med diagnosen bør møte samme respekt som det jeg gjorde da jeg fikk diagnosen bipolar. Hva er deres erfaringer?  

Anonymkode: 5a0d3...c4b

Jeg er feildiagnostisert med bpd selv. Jeg ble mishandlet emosjonelt av helsevesenet. Jeg opplever kun å bli behandlet uverdig og respektløst. Jeg har cptsd og jeg har schizoid, ikke borderline. Jeg studerer psykologi på 3. året, kun på pur faen. Det er interessant, men jeg gjør det kun fordi jeg aldri har opplevd respekt. Jeg fikk diagnosen da jeg var ungdom, og jeg tenker det er feil å sette en personlighetsforstyrrelse på en ung person som ikke hadde mulighet til å utvikle en personlighet som barn. 

 

Anonymkode: 198c5...680

[Warrior]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo helt sykt at det læres bort at folk som lider av eupf er "mestere i manipulering". Det er jo direkte feil, det står ingenting om det i diagnosekriteriene. 

Anonymkode: 56939...844

Borderline tilhører cluster B gruppen, psykopater, sosiopater, narsissister og borderline inngår i denne gruppen. Det er ikke så rart at de med bordeline er flinke til å manipulere og skape drama. 

[AnonymBruker]

Mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ofte fremstå manipulerende, lite empatiske, svært selvsentrert osv. Det er nok derfor. Merk at jeg bruker fremstå, og ikke at man faktisk er det. 

 

Anonymkode: 94ebd...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det kan hende, jeg håper det var tilfeldig. Men er noe med at jeg fikk helt annen behandling ved samme døgnpost bare på grunn av diagnose.

Anonymkode: 5a0d3...c4b

Dessverre ikke uvanlig. 

Anonymkode: 02051...2e7

[AnonymBruker]

Warrior skrev (2 timer siden):

Borderline tilhører cluster B gruppen, psykopater, sosiopater, narsissister og borderline inngår i denne gruppen. Det er ikke så rart at de med bordeline er flinke til å manipulere og skape drama. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ofte fremstå manipulerende, lite empatiske, svært selvsentrert osv. Det er nok derfor. Merk at jeg bruker fremstå, og ikke at man faktisk er det. 

 

Anonymkode: 94ebd...eb7

Poenget her er at personalet får lære deg å bli kjent med folk før de behandler dem som dritt. Ikke alle oppfører seg slik selv om de har samme diagnose. De bare antar de gjør det, og møter dem med dem holdningen allerede før de har møtt dem. Det er ikke greit!

Anonymkode: 02051...2e7

[AnonymBruker]

Warrior skrev (4 timer siden):

Borderline tilhører cluster B gruppen, psykopater, sosiopater, narsissister og borderline inngår i denne gruppen. Det er ikke så rart at de med bordeline er flinke til å manipulere og skape drama. 

Jeg syns du skal frastå fra å uttale deg om en av de mest stigmatiserte diagnosene innenfor psykiatrien, når du åpenbart ikke vet hva du snakker om. EUPF er kanskje i samme gruppe som narsissistisk og dysosial PF, men det er ikke pga manipulasjon. Uttalelsen din er bare med på å underbygge en diagnose som allerede blir sett ned på. Skaff deg kunnskap før du kommenterer. 

Anonymkode: a39f0...f6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mennesker med borderline er seg selv bevisst og fulstendig klar over sin egen oppførsel og egne handlinger. Mennesker med bipolar lidelse er mer unnskyldt da de ikke rår over væremåten sin på samme måte. Det er meget uheldig når folk blir feildiagnotisert med borderline og blir behandlet deretter når de egentlihar lider av noe annet. Nå sier ikke jeg at det er riktig å behandle mennesker dårlig uansett hva de lider av. Og det er klart at borderlinere har store plager og et stort symptomtrykk, men når vi VET med 100% sikkerhet at mennesker med borderline kan ta seg sammen hvis de vil, men velger å være jævlige så blir man ufattelig sliten av dem.

Anonymkode: 52eb7...0cf

Dette er faktisk noe av det jævligste jeg har lest. Det er utrolig skadelig og tragisk at det finnes slike holdninger. 

Anonymkode: 56939...844

[AnonymBruker]

Det kan hende det er heller overgang fra barn til voksen, at du opplevde. Personale så vel på deg som en bortskjemt barn som vil bare ha oppmerksomhet  - men nå er du fremstår mer som ei kvinne som faktisk er psykisk syk. Jeg sier på ingen måte det er som en unnskyldning for noe som helst. Men tror det er kjent at unge, pubertale jenter, blir ikke akkurat møt med respekt, noe som helst plass. De har rykte på seg for å være overdramatiske, irrasjonale, dumme rett og slett. Bare se på behandlingen anorektiske barn får. 

Anonymkode: 480bc...4fe

[AnonymBruker]

Håper ikke dette er representativt for de i psykiatrien.  Hjelpes! Bra hun ikke lenger jobber i psykiatrien 

https://sykepleien.no/forskning/2016/12/nar-pasienten-vekker-det-verste-i-deg

https://sykepleien.no/forskning/2017/02/fa-pasienten-ut-av-offerrollen

 

Anonymkode: 9b619...353

[AnonymBruker]

Har samme opplevelse som TS. Fikk flere forskjellige diagnoser før de til slutt fant ut at jeg er autist. Når jeg hadde borderline-diagnosen så fikk jeg veldig mye kjeft. Jeg ble bedt om å slutte å lyve og manipulere uten å få vite hva de mente jeg løy om. Når jeg hadde bipolar-diagnosen så ble jeg behandlet ordentlig og bra.

Anonymkode: 5ada3...74f

[Purple_Pixiedust]

Har samme opplevelse. Hadde borderline. Så ble den tatt vekk og etter en stund fikk jeg diagnosen shizoaffektiv. 

Før så ble jeg alltid overført til frivillig ved innleggelse, for jeg hadde ansvar for eget liv osv. Mens nå har jeg foreløpig vært tvangsinnlagt i 8 dager. Det er helt rart. 

[Warrior]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syns du skal frastå fra å uttale deg om en av de mest stigmatiserte diagnosene innenfor psykiatrien, når du åpenbart ikke vet hva du snakker om. EUPF er kanskje i samme gruppe som narsissistisk og dysosial PF, men det er ikke pga manipulasjon. Uttalelsen din er bare med på å underbygge en diagnose som allerede blir sett ned på. Skaff deg kunnskap før du kommenterer. 

Anonymkode: a39f0...f6e

Du føler deg truffet. Jeg vet hva jeg prater om, du må lese deg opp. 

[AnonymBruker]

Så merkelig! etter å ha lest her lurer jeg på om jeg selv er feil diagnosert eller ikke husker riktig? 
 

ble innlagt i 2015 etter «selvskading» som var såpss alvorlig at jeg måtte operere. Hadde sammenbrudd etter at min biologiske mor forsøkte å drepe meg. Lang historie kort har vokst opp i ugunstige kår.

var innlagt i 7 uker, hadde angst og ble diagnosert med borderline emosjonell personlighetsforstyrrelse med ekstern faktorial trykk eller noe rart. Har ikke lest egen journal.

de 7 ukene jeg var på DPS er de varmeste mest menneskelige ukene jeg har hatt i mitt liv. Spesielt to behandlere var så gode, ene tok seg gjerne tid til å høre meg, se meg. For første gang i mitt liv ble jeg anerkjent.

 

tre år med behandling i DBT og jeg ble friskmeldt. 
jeg kan framdeles slite med følelser og må jobbe mye med mindfullness, og har brukt mange år på en relativt kort utdannelse. Men jeg er sett på som en varm, generøs og snill person. 
vet selv jeg er veldig god å manipulere, har en fantastisk eks samboer som alle mener er ubrukelig fordi jeg har framstått han slik- ikke med vilje , og når jeg innså hva jeg gjorde var det for sent å endre noens inntrykk. Det er noe jeg jobber iherdig med meg selv på, jeg er ekstremt god på å endre andres oppfatning av andres mennesker. Og det er ikke ønsket hos meg. 
 

Min oppvekst har gjort meg selv til den viktigste personen i mitt liv (utenom barna mine som nå er viktigere enn meg), og jeg er flink å få andre til å gi til meg. Eks samboer elsker meg, min nye kjæreste mener jeg er den beste.

å så splid etc kjenner jeg meg ikke igjen i men muligens det ligger noe i det? Jeg strekker meg langt for mennesker rundt meg som er ressurssterk, for om man gir av seg selv så får man også igjen. 
 

elsker å lære psykologi rundt menneskets psyke og utvikling- dette var en veldig interessant tråd 

Anonymkode: 4d376...bb6