Kompiser som alltid er hos oss.

[AnonymBruker]

Sønnen min på 10 år har to kompiser han er mye sammen med. De er ofte på besøk her hjemme, spiser middag her og sover her. 
Den ene kompisen bor hos mamman sin som er alenemor. Hun sier at hun ikke kan ha besøk av sønnen min da leiligheten er så liten, så det er bedre at kompisen kommer til oss. Den andre kompisen har 2 store hunder. Sønnen min er redd for hunder (Etter en episode der en løs hund løp etter han og bet han på stranda da han var liten. Vi har forsøkt masse eksponering og trygging uten hell.) så da kan han ikke bli med den andre kompisen hjem heller. 

Begge disse mødrene til kompisene spør oss om overnattinger flere ganger i måneden. Og da fordi de skal på et eller annet og trenger barnefri ikke fordi gutta har spurt. Ofte har vi en av dem på middag stort sett hver dag. Om det er en eller annen bursdag de skal i så må alltid jeg (eller mannen min) kjøre da de andre ikke har bil eller hvis det regner så må vi kjøre de hjem. osv. Kompisene har også vært med oss på campingturer, lekeparker osv. 

Jeg er utrolig glad for at gutten min har kompiser, men opplever det også som urettferdig at vi må stå for alt for å holde vennskapet til gutta varmt. Jeg har i det siste begynt å sette grenser med hensyn til antall middager til 2 ganger i uka. Og jeg har også sagt ifra at vi nå kun kan ha 2 overnattinger i måneden.

Jeg forstår at leiligheten er liten og at moren til den ene kompisen har dårlig råd. Jeg vet også at det ikke er den andre kompisens families feil at barnet vårt er redd for hunder. Men, kunne de ikke spurt om sønnen min ville være med på Torvet og spise is eller dra på trampolineparken eller mc´rn?  Eller satt hundene i bur/i hagen et par timer så gutten min kunne besøkt? Det er liksom inget initiativ fra dems side. Jeg vet ikke hvor mange fredager de har vært her og spist pizza og godteri, men det er ikke få! I tillegg spiser den ene guttungen oss ut av huset! Hvis vi f.eks har pannekaker kan han spise 8 stk og han kan fint spise en halv hjemmelaget langpannepizza aleine. 

Er jeg bitter og urimelig som reagere på dette? Burde jeg heller bare være fornøyd over at de vil være her og ikke henge meg så mye opp i alt de ikke gjør. Vi har utrolig lite hjelp og barnefri for våre 3 barn, så jeg er vel innimellom litt misunnelig for hvordan de alltid får oss til å ha dems barn, mens vi ikke har noen som kan se etter våre. 

Anonymkode: 6d2ef...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sønnen min på 10 år har to kompiser han er mye sammen med. De er ofte på besøk her hjemme, spiser middag her og sover her. 
Den ene kompisen bor hos mamman sin som er alenemor. Hun sier at hun ikke kan ha besøk av sønnen min da leiligheten er så liten, så det er bedre at kompisen kommer til oss. Den andre kompisen har 2 store hunder. Sønnen min er redd for hunder (Etter en episode der en løs hund løp etter han og bet han på stranda da han var liten. Vi har forsøkt masse eksponering og trygging uten hell.) så da kan han ikke bli med den andre kompisen hjem heller. 

Begge disse mødrene til kompisene spør oss om overnattinger flere ganger i måneden. Og da fordi de skal på et eller annet og trenger barnefri ikke fordi gutta har spurt. Ofte har vi en av dem på middag stort sett hver dag. Om det er en eller annen bursdag de skal i så må alltid jeg (eller mannen min) kjøre da de andre ikke har bil eller hvis det regner så må vi kjøre de hjem. osv. Kompisene har også vært med oss på campingturer, lekeparker osv. 

Jeg er utrolig glad for at gutten min har kompiser, men opplever det også som urettferdig at vi må stå for alt for å holde vennskapet til gutta varmt. Jeg har i det siste begynt å sette grenser med hensyn til antall middager til 2 ganger i uka. Og jeg har også sagt ifra at vi nå kun kan ha 2 overnattinger i måneden.

Jeg forstår at leiligheten er liten og at moren til den ene kompisen har dårlig råd. Jeg vet også at det ikke er den andre kompisens families feil at barnet vårt er redd for hunder. Men, kunne de ikke spurt om sønnen min ville være med på Torvet og spise is eller dra på trampolineparken eller mc´rn?  Eller satt hundene i bur/i hagen et par timer så gutten min kunne besøkt? Det er liksom inget initiativ fra dems side. Jeg vet ikke hvor mange fredager de har vært her og spist pizza og godteri, men det er ikke få! I tillegg spiser den ene guttungen oss ut av huset! Hvis vi f.eks har pannekaker kan han spise 8 stk og han kan fint spise en halv hjemmelaget langpannepizza aleine. 

Er jeg bitter og urimelig som reagere på dette? Burde jeg heller bare være fornøyd over at de vil være her og ikke henge meg så mye opp i alt de ikke gjør. Vi har utrolig lite hjelp og barnefri for våre 3 barn, så jeg er vel innimellom litt misunnelig for hvordan de alltid får oss til å ha dems barn, mens vi ikke har noen som kan se etter våre. 

Anonymkode: 6d2ef...4c3

Han som spiser mye må du jo begrense! Det er helt vanlig å si til en på 10 år at det kun er to pizzastykker til hver! 

Anonymkode: 271d4...196

[AnonymBruker]

Jeg er glad ungene og vennene dems er hos oss jeg. Alltid velkommen her.

ekstra middagsgjester har vi omtrent hver dag, og overnatting hver helg. Vi har råd til det - så jeg et bare glad for det.

Anonymkode: 5271e...3a1

[AnonymBruker]

Sånn er det hos oss ts og satser på at det vil betale seg når barna er blitt store.

Slik var det hos en av vennene da jeg vokste opp og har idag fortsatt god kontant med foreldrene. 

 

Anonymkode: 4d401...c53

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han som spiser mye må du jo begrense! Det er helt vanlig å si til en på 10 år at det kun er to pizzastykker til hver! 

Anonymkode: 271d4...196

Er det virkelig normalt? Ingen av kompisene her (inkl mine egne og de på seks) spiser bare to pizzastykker hver. 

Om det med middag tenker jeg du kan si at de kan komme før eller etter middag, trenger ikke fore på andre sine unger hele tiden. Overnatting trenger man heller ikke si ja til om man ikke synes det er stas. Vi har også ekstremt mye mer overnatting her enn det mine er borte. Tror det både handler om at jeg liker mine unger 😆 Synes ikke det er noen fordel for meg at de sover borte liksom, mens andre foreldre jeg kjenner liker å ha litt barnefri. I tillegg er mine unger veldig hjemmekjære, så da blir det liksom sånn da. Men noen helger har jeg lyst til at det skal være bare oss, spesielt fordi søskendynamikken blir veldig mye bedre om det ikke er venner her. 

Men ja, tror du burde sette noen grenser på ting du synes er slitsomt eller dyrt, og ellers være glad for gode vennskap. 

[AnonymBruker]

Det er litt dårlig av de andre mødrene å ikke bidra litt her. Min yngste har også begynt å henge mye hos en kompis, fordi han har en større kjellerstue og ingen søsken, og vennegjengen samles mye der. Jeg passer på å sende med min knask og div, og har betalt pizza for de feks innimellom. Og har dialog med moren i huset at det er i orden at de henger mye der. Nå er dette ungdommer da. 

Anonymkode: e53dd...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er glad ungene og vennene dems er hos oss jeg. Alltid velkommen her.

ekstra middagsgjester har vi omtrent hver dag, og overnatting hver helg. Vi har råd til det - så jeg et bare glad for det.

Anonymkode: 5271e...3a1

Som hos oss, alltid velkomne.

Men det er kanskje lett å si når man har god råd og mengden mat ikke spiller noen rolle. Vi har både stort hus med god plass og god råd, har forståelse for at ikke alle har det. 

 

Anonymkode: 30a22...9fe

[AnonymBruker]

Jeg synes du er kjempesnill, men klart at dette blir veldig enveis. 

Hva med å invitere noen andre gutter fra klassen/kompiser, som ikke har alenemor/hund, slik at sønnen din kan bygge relasjon til dem også? 

fint å gjøre mens de er relativt unge.

Så kan de andre to komme innimellom de også selvfølgelig. 

Anonymkode: f68b0...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er litt dårlig av de andre mødrene å ikke bidra litt her. Min yngste har også begynt å henge mye hos en kompis, fordi han har en større kjellerstue og ingen søsken, og vennegjengen samles mye der. Jeg passer på å sende med min knask og div, og har betalt pizza for de feks innimellom. Og har dialog med moren i huset at det er i orden at de henger mye der. Nå er dette ungdommer da. 

Anonymkode: e53dd...52c

Foreldrene, mener du vel?

Anonymkode: 9b29b...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du er kjempesnill, men klart at dette blir veldig enveis. 

Hva med å invitere noen andre gutter fra klassen/kompiser, som ikke har alenemor/hund, slik at sønnen din kan bygge relasjon til dem også? 

fint å gjøre mens de er relativt unge.

Så kan de andre to komme innimellom de også selvfølgelig. 

Anonymkode: f68b0...3a8

Som om ikke alenemødre var nok uglesett fra før av....

Anonymkode: 9b29b...911

[AnonymBruker]

Med en gutt som har vært litt ensom på barneskolen tenker jeg at ja, du skal være glad for at de er der. Argumentet med liten leilighet er bare dekke over latskap, men at sønnen din ikke vil besøke den andre vennen sin, det er ikke deres feil. Har du spurt dem om de kan ha hundene i bur så sønnen din kan besøke? 

Det er selvfølgelig ok å si nei i blant altså 😊👍

Anonymkode: 041f3...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Sønnen min på 10 år har to kompiser han er mye sammen med. De er ofte på besøk her hjemme, spiser middag her og sover her. 
Den ene kompisen bor hos mamman sin som er alenemor. Hun sier at hun ikke kan ha besøk av sønnen min da leiligheten er så liten, så det er bedre at kompisen kommer til oss. Den andre kompisen har 2 store hunder. Sønnen min er redd for hunder (Etter en episode der en løs hund løp etter han og bet han på stranda da han var liten. Vi har forsøkt masse eksponering og trygging uten hell.) så da kan han ikke bli med den andre kompisen hjem heller. 

Begge disse mødrene til kompisene spør oss om overnattinger flere ganger i måneden. Og da fordi de skal på et eller annet og trenger barnefri ikke fordi gutta har spurt. Ofte har vi en av dem på middag stort sett hver dag. Om det er en eller annen bursdag de skal i så må alltid jeg (eller mannen min) kjøre da de andre ikke har bil eller hvis det regner så må vi kjøre de hjem. osv. Kompisene har også vært med oss på campingturer, lekeparker osv. 

Jeg er utrolig glad for at gutten min har kompiser, men opplever det også som urettferdig at vi må stå for alt for å holde vennskapet til gutta varmt. Jeg har i det siste begynt å sette grenser med hensyn til antall middager til 2 ganger i uka. Og jeg har også sagt ifra at vi nå kun kan ha 2 overnattinger i måneden.

Jeg forstår at leiligheten er liten og at moren til den ene kompisen har dårlig råd. Jeg vet også at det ikke er den andre kompisens families feil at barnet vårt er redd for hunder. Men, kunne de ikke spurt om sønnen min ville være med på Torvet og spise is eller dra på trampolineparken eller mc´rn?  Eller satt hundene i bur/i hagen et par timer så gutten min kunne besøkt? Det er liksom inget initiativ fra dems side. Jeg vet ikke hvor mange fredager de har vært her og spist pizza og godteri, men det er ikke få! I tillegg spiser den ene guttungen oss ut av huset! Hvis vi f.eks har pannekaker kan han spise 8 stk og han kan fint spise en halv hjemmelaget langpannepizza aleine. 

Er jeg bitter og urimelig som reagere på dette? Burde jeg heller bare være fornøyd over at de vil være her og ikke henge meg så mye opp i alt de ikke gjør. Vi har utrolig lite hjelp og barnefri for våre 3 barn, så jeg er vel innimellom litt misunnelig for hvordan de alltid får oss til å ha dems barn, mens vi ikke har noen som kan se etter våre. 

Anonymkode: 6d2ef...4c3

Her lukter det utnyttelse. Hvor mye ekstra koster disse kompisene dere i mnd i mat og alt annet?

Greit å være snill, men ikke dumsnill. 

Anonymkode: 52c11...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som om ikke alenemødre var nok uglesett fra før av....

Anonymkode: 9b29b...911

Følte du deg truffet, eller hva er greia?

Anonymkode: ccb30...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Sønnen min på 10 år har to kompiser han er mye sammen med. De er ofte på besøk her hjemme, spiser middag her og sover her. 
Den ene kompisen bor hos mamman sin som er alenemor. Hun sier at hun ikke kan ha besøk av sønnen min da leiligheten er så liten, så det er bedre at kompisen kommer til oss. Den andre kompisen har 2 store hunder. Sønnen min er redd for hunder (Etter en episode der en løs hund løp etter han og bet han på stranda da han var liten. Vi har forsøkt masse eksponering og trygging uten hell.) så da kan han ikke bli med den andre kompisen hjem heller. 

Begge disse mødrene til kompisene spør oss om overnattinger flere ganger i måneden. Og da fordi de skal på et eller annet og trenger barnefri ikke fordi gutta har spurt. Ofte har vi en av dem på middag stort sett hver dag. Om det er en eller annen bursdag de skal i så må alltid jeg (eller mannen min) kjøre da de andre ikke har bil eller hvis det regner så må vi kjøre de hjem. osv. Kompisene har også vært med oss på campingturer, lekeparker osv. 

Jeg er utrolig glad for at gutten min har kompiser, men opplever det også som urettferdig at vi må stå for alt for å holde vennskapet til gutta varmt. Jeg har i det siste begynt å sette grenser med hensyn til antall middager til 2 ganger i uka. Og jeg har også sagt ifra at vi nå kun kan ha 2 overnattinger i måneden.

Jeg forstår at leiligheten er liten og at moren til den ene kompisen har dårlig råd. Jeg vet også at det ikke er den andre kompisens families feil at barnet vårt er redd for hunder. Men, kunne de ikke spurt om sønnen min ville være med på Torvet og spise is eller dra på trampolineparken eller mc´rn?  Eller satt hundene i bur/i hagen et par timer så gutten min kunne besøkt? Det er liksom inget initiativ fra dems side. Jeg vet ikke hvor mange fredager de har vært her og spist pizza og godteri, men det er ikke få! I tillegg spiser den ene guttungen oss ut av huset! Hvis vi f.eks har pannekaker kan han spise 8 stk og han kan fint spise en halv hjemmelaget langpannepizza aleine. 

Er jeg bitter og urimelig som reagere på dette? Burde jeg heller bare være fornøyd over at de vil være her og ikke henge meg så mye opp i alt de ikke gjør. Vi har utrolig lite hjelp og barnefri for våre 3 barn, så jeg er vel innimellom litt misunnelig for hvordan de alltid får oss til å ha dems barn, mens vi ikke har noen som kan se etter våre. 

Anonymkode: 6d2ef...4c3

 

Det går an å sende en melding hvor du skriver at det er så koselig at gutta er venner - men "hjelpes, nå er de som små ulver og spiser oss omtrent ut av huset. Neste gang han kommer kan han ta med seg en pizza/pakke pannekaker / etc så er vi sikker på at alle blir mette?"

Noe sånt..? 

Anonymkode: 1a895...2bd

[yamask]

Jeg vokste opp i et sånt hus der alle vennene mine følte seg velkomne når som helst. De gikk bare i kjøleskapet og forsynte seg. Det er en av de tingene jeg verdsetter høyest fra barndommen min. Huset vårt var et safe place på en måte, og foreldrene mine var dermed veldig inkludert i livene våre, fra vi var barn og til nå. Det var også der vi hang da vi var tenåringer. 

Se på det som en investering i sønnen din 

Endret 23. august 2024 av yamask
Stavefeil

[AnonymBruker]

Vi har det også sånn. Sønnen vår har besøk hele tiden og gjerne en eller to overnattinger i løpet av uka. Er nesten aldri hos de andre og da bare et kort besøk uten mat, overnatting osv. Jeg synes de andre foreldre er rare som ikke også stiller opp, men vennskapene til barna er viktigere for meg enn å prøve å endre det. De andre foreldrene har visst nok annet å styre med. 

Anonymkode: 83217...409

[Bari]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Som hos oss, alltid velkomne.

Men det er kanskje lett å si når man har god råd og mengden mat ikke spiller noen rolle. Vi har både stort hus med god plass og god råd, har forståelse for at ikke alle har det. 

 

Anonymkode: 30a22...9fe

Besøker man familier med dårlig råd i Latin Amerika, Afrika og Asia så blir gjesten alltid vartet opp med mat og drikke. Er de fra middelklassen så spanderer de på deg også flere runder med øl og drinker på byen.

Så da er det vel mulig i rike Norge også? Synes endel nordmenn er noe grådige.

[Diskulis]

Vanskelig å gjøre så mye med at situasjonen er vanskelig i de andre hjemme for overnatting. Men jeg som har et barn som strever litt med å få gode vennskap, hadde gledelig betalt mye! middager og bensin for et par skikkelig gode kamerater som alltid var der ❤️ så ikke glem verdien av det, oppi frustrasjonen.

men er enig i at de andre virker til å ta situasjonen for gitt, og nyter godt av at dere leverer. Jeg hadde ihvertfall tilbudt enten penger eller å komme bort med noe takeaway i blant, hvis mitt barn var mye hos andre.

I sommer hang sønnen min endel med et annet barn på sydenferie. Bare da tilbøy jeg de andre foreldrene penger for drikke og mat siden han var mest borte hos de. De ville ikke ha penger, var bare glade for selskapet. Men jeg tilbøy hvertfall… synes det er en selvfølge å ikke forvente at andre har mye økonomisk belastning av mitt barn.

[AnonymBruker]

Middag en gang i uka, overnatting en gang i måneden.

Anonymkode: 9a0f6...38f

[AnonymBruker]

Bari skrev (11 minutter siden):

Besøker man familier med dårlig råd i Latin Amerika, Afrika og Asia så blir gjesten alltid vartet opp med mat og drikke. Er de fra middelklassen så spanderer de på deg også flere runder med øl og drinker på byen.

Så da er det vel mulig i rike Norge også? Synes endel nordmenn er noe grådige.

TS stiller jo opp, noe de andre ikke gjør tilbake i særlig grad, ikke engang på kommunikasjon. Likevel er det TS som er grådig? Nå stokker du kortene her. 

Anonymkode: 1a895...2bd