Har ingen venner men har begynt å trives.

[AnonymBruker]

Har ingen venner /lite men har slått meg til ro med det. Har flere barn, og samboer. Har god økonomi og hus, med en jobb jeg trives med. Føler jeg er «sosial» på jobb, men savner noen skikkelig venninner.

Savner å drikke vin, finne på koselige ting, og ikke minst få følelsen av å tilhøre en gjeng. Har opplevd å bli utestengt fra vennegjengen fra barneskolen; og jeg hever meg over det selv om det knuste meg da. De var helt grusomme mot meg! 
 

Nok om det! Er litt sær, og er ingen a4 person men kommer stort sett godt overens med alle. Istedenfor å prøve har jeg begynt å «godta», og det føles mye bedre. Før prøvde jeg å bli kjent med nye folk på Hey girl og jeg møtte flere hyggelige folk, men vi sleit med å holde kontakten da kontakten stort sett ble på sosial medier og lite i det virkelige liv: 

Anonymkode: 6e741...c7f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å ha en god venn eller to, da det er fint å ha noen i livet sitt i tillegg til partner og barn. Men på den andre siden kan man bli veldig "sosialt mettet" av jobb, partner og barn og få lite overskudd og behov for å sosialisere med venner flere ganger i uka. Det viktigste er at du ikke føler deg ensom. Hvis du er litt ensom og virkelig savner venner, så bør du prøve å finne deg en venn eller to. Det er fullt mulig å ha venner som man bare ser innimellom, så selv om du har stort behov for alenetid, kan det være fint med en venn eller to.

Anonymkode: e8b59...d72

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Noe skjedde etter jeg bikkja 35 tror hei, føles ikke på langt nær like vanskelig som før.

Anonymkode: 5517a...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen! Noe skjedde etter jeg bikkja 35 tror hei, føles ikke på langt nær like vanskelig som før.

Anonymkode: 5517a...7ca

Er det bedre å få venner etter 35 år? 

Anonymkode: 6e741...c7f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Har faktisk to venner, men jeg møter de sjeldent. Så det er feil av meg å skrive at jeg ikke har noen, da jeg tar tilbake det. Men vi er alle opptatt med jobb og vårt, og vi får nesten aldri til å møtes. Hun ene er bare med på korte gåturer og det er så kjedelig. Hun er aldri med ute eller noe, men jeg liker å være med henne. 
 

Hun andre er veldig morsom og jeg elsker å prate med henne. Men herregud som hun prater! Kommer sjeldent til ordet, så må fortelle henne at hun må la meg prate også.

 

Savner en større vennegjeng. 

Anonymkode: 6e741...c7f