Mulig å tilgi utroskap?

[AnonymBruker]

I fjor sommer ble jeg fridd til av min samboer, jeg var utrolig lykkelig. Men én uke etter frieriet forteller han meg at han har vært utro mot meg. Han fortalte at han i 6 måneder hadde hatt et seksuelt forhold til sin eks, som han har barn sammen med. Jeg og han har ingen felles barn. Jeg og hans eks hadde frem til da hatt god kontakt, fra min side fordi jeg ønsket å ha en god relasjon til henne da de har barn sammen og jeg ville vise meg som en trygg person for barna å være rundt. Kort fortalt så går min samboer og hans eks sin fortid ut på at de aldri var ordentlig sammen, men heller bare var "av og på" som folk sier og at det i bunn og grunn bare var fysisk (som åpenbart endte i 2 barn). Ingen av dem uttrykte noe ønske om å være i et følelsesmessig forhold med hverandre, det var rent fysisk. Det har nå gått et år, og ting har roet seg. Jeg har ikke lengre kontakt med hans eks, og han har kun kontakt med henne i forbindelse med samvær med barna. Han har helt siden han fortalte meg om utroskapen vist meg på ulike måter at han ønsker å gjøre opp for seg, og han har respektert mine ønsker og krav som jeg satte frem for han rett etter at jeg fikk vite om det. Disse ønskene/kravene er bla. gi meg tid, ikke legg press på meg ifht. tillit, sex osv. da det for meg er noe som vil ta lang tid å gjenopprette. Jeg gav ham et ultimatum på at jeg var villig til å forsøke å tilgi, hvis han kuttet all unødvendig kontakt (alt som ikke har direkte med barna å gjøre) med henne, og at de ikke skulle ha hverandre som venn på noen sosiale medier utenom vanlig tlf/melding, ellers ville jeg dra på flekken. Jeg ba også om å tilfeldig få se gjennom telefonen hans, noe han selv ikke hadde noen innvendinger mot (det var mye sexting, bilder etc. via sosiale medier mellom dem). Det siste året føler jeg at vi har kommet langt på å gjenopprette tilliten, han har blitt mye mer åpen bla. når vi snakker om situasjonen og følelser, samt at jeg ser at han virkelig ønsker å være ærlig med meg om alt som er knyttet til henne. Likevel føler jeg sterkt på at det er en kneik her som jeg sliter med å komme meg over. Hadde vært så mye enklere om de ikke hadde hatt barn sammen, for da kunne de bare kuttet all kontakt og sluppet å se hverandre igjen. Men slik er det ikke, skal han få se barna sine så må han ha en viss form for kontakt med henne. Dette plager meg, selv om jeg jo absolutt ikke ønsker at han ikke skal få se barna sine. Det er omstendigheter rundt dette med samvær og rettigheter han har til barna som jeg ikke vil gå inn på, da dette er ting som ikke er mitt å dele, men kort fortalt så har mor fullt foreldreansvar for barna, så at han får se dem er avhengig at at hun lar ham. Han har også en del personlige ting som gjør ham lett å utnytte, og hun er en person som vet nøyaktig hvor hun skal trykke for å få han til å gjøre som hun vil. Det sagt, så har han tatt fullt eierskap for at han har vært utro, og han tar ansvaret på seg selv. Vi har kommet langt, og selve forholdet mellom oss er på rett vei. Men min personlige reise oppi dette stopper litt, fordi jeg sliter sånn med å få tilliten opp til det den en gang var. Dere som har stått i mine sko, altså vært den som partneren var utro mot, har dere klart å tilgi? Klarte dere det 100%, 80%, 50%? Vil man noen sinne klare å komme til et punkt, spesielt med seg selv, hvor man klarer å legge det litt bak seg (ikke glemme, men tilgi), og hvor lenge jobbet dere for å komme dit? Føles ut som om jeg til tider har en tung regnsky over hodet..

 

Anonymkode: d29a1...5f9

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg aldri klart og tilgitt.. Har vært i flere forhold der jeg har blitt bedratt, ting blir aldri det samme..

Anonymkode: 49fe6...57c

[Cornix]

Hadde ikke klart å tilgi det. 

[AnonymBruker]

Har selv vært utro mot tre av mine kjærester, men aldri i løpet av de første årene sammen! Det er senere problemene kommer og da er det lettere å søke andre steder. 

Tror jeg anbefaler å la være å gifte deg med han der. Dette kan da umulig glemmes!! 

Anonymkode: df0f4...16e

[AnonymBruker]

Tilgitt 100%.  Jeg er selv typen som tidvis kan føle på lysten, så jeg har ikke vanskelig for å tro på kjærestens forklaring om at det kun var seksuelt. Vi har vært sammen lenge og jeg skulle nok fint forstått det enda en gang om det skjedde. Men om jeg ikke var slik selv, altså at jeg aldri hadde stått i en situasjon hvor jeg virkelig kjente lysten og var helt klar over at det KUN var fysisk og overhode ikke fordi jeg likte det mennesket mentalt, ja så ville jeg nok aldri klart å tilgi. Og flere ganger over lang tid? Nei aldri.... Da er det ikke bare sex. 

Men jeg vil jo tenke at det var et kapittel han følte han måtte gjøre seg ferdig med. Det tror jeg absolutt du kan stole på, mtp at han fridde og har vist det så godt siden Om du ikke skal være med han, så vil du jo aldri kunne være 100% sikker på neste fyr heller, sant? For den naive greia der er brutt og sånn er det bare. 

Så du vil alltid bære det med deg, enten med han eller med en annen. Valget er ditt, akkurat som hans alltid vil være hans. Passer dere i dag er det kanskje ikke nødvendig å gripe etter morgendagens løfter? Ingen kan vite hva morgendagen bringer. 

Anonymkode: ec0b1...4e4

[AnonymBruker]

Står i samme situasjon selv, men vi har barn sammen. Jeg hadde gått om jeg var deg. Det vil aldri bli det samme. Jeg blir pga barna. Så lenge jeg klarer det. 

Anonymkode: 0bc6a...a88

[AnonymBruker]

Er skilt på grunn av utroskap.

Han var veldig interessert i at vi skulle prøve igjen, men jeg oppdaget at jeg aldri ville klare å stole på ham.

Du vet heller ikke om de to virkelig har kuttet kontakten. Det kan hende du bare blir lurt. Det er dette som er det store problemet med svik, at man oppdager at man aldri kan få ro, man kan aldri vite med sikkerhet hva den andre parten i forholdet foretar seg. Du har aldri full oversikt.

Det er utrolig slitsomt å gå og være i tvil, og engste seg for hva som kan skje. Jeg orket ikke det.

Anonymkode: 426b6...3a4

[miSs.]

Jeg hadde ikke klart å tilgi dette nei, men jeg kjenner flere som har tilgitt partneren sin for utroskap. Du må bare gå inn i deg selv å finne ut av hva som er best for deg.. Spørr du meg så virker han veldig to faced og ustabil. Han frir til deg mens han enda holder på med eksen sin. 
Er nok ikke så lurt å gifte seg med han, kanskje det beste for deg er å hoppe av i svingen? Før det blir for sent på en måte..

[AnonymBruker]

For min del hadde det vært over. Utroskap er så stort tillitsbrudd at det ikke ville rettferdig ovenfor partneren min å engang prøve å fortsette da jeg hadde gått i shutdown og blitt kald. Han ville aldri klart å få noe mer av meg.

Enda verre enn «en glipp» er å gå bak ryggen og lyve for meg over lengre tid som din. Jeg hadde avsluttet der og da.

Anonymkode: 17362...71c

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ikke levd med, nei. Det er tillit som er brutt for alltid. 

Anonymkode: c463e...a78

[AnonymBruker]

Det beste er nok å ti stille om slikt.

Anonymkode: 8faae...28f

[Rosalilje84]

Når mannen er utro i begynnelsen av forholdet, så er det ikke liv laga. Det hadde vært mer "forståelig" hvis utroskapen skjedde 20 år etter dere ble sammen, etter en tung periode med sextørke, mye krangling og så videre. Fortsatt drittoppførsel, men det hadde vært mer "logisk", hvis du skjønner. Så presterer han å fri rett etter han har pult eksen i 6 måneder? I tillegg kan han ikke kutte ut elskerinnen, siden de har barn sammen. De vil være sammen til stede på kamper, konserter, skoleavslutninger, kanskje på reise med idrettslag/skoleleir. Du vil ALDRI kunne vite om de ligger sammen på slike tilstelninger, eller hva de gjør. Jeg hadde avsluttet. Hvis han klarer å ha god tone og sex med eksen som han har barn sammen, bør han gå tilbake til eksen og leve sammen med henne, for barnas skyld.

[AnonymBruker]

For meg kunne det ikke tilgis. Vi hadde barn på vei og vi prøvde å reparere, men det skjedde på hans premisser og jeg ble til slutt kvalm av hele fyren. 

Anonymkode: cf8ba...ea9

[Rosalilje84]

miSs. skrev (6 timer siden):

Jeg hadde ikke klart å tilgi dette nei, men jeg kjenner flere som har tilgitt partneren sin for utroskap. Du må bare gå inn i deg selv å finne ut av hva som er best for deg.. Spørr du meg så virker han veldig to faced og ustabil. Han frir til deg mens han enda holder på med eksen sin. 
Er nok ikke så lurt å gifte seg med han, kanskje det beste for deg er å hoppe av i svingen? Før det blir for sent på en måte..

Tenk at hun må se trynet til elskerinna flere ganger i uka i forbindelse med henting/levering, idrettsaktiviteter for barna eller andre ting? Hvordan tror du det blir for henne?

[AnonymBruker]

Hvis noen genuint ønsker å forandre seg, og legge dette bak seg, hvorfor ikke?

Det store spørsmålet blir da hvordan man kan se at et menneske genuint ønsker å velge en bedre vei. 

Så jeg kan tilgi, men i HI her ville denne mannen vært uinteressant for meg da han tydeligvis ikke har skaffet seg, eller mistet, samværsrett med ungene. Det ville være helt uaktuelt for meg å leve med en slik mann.

Anonymkode: 78ce2...1b7

[AnonymBruker]

Er du gæren, hadde aldri tilgitt en person som var utro mot meg over lengre tid.

Anonymkode: 633f8...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis noen genuint ønsker å forandre seg, og legge dette bak seg, hvorfor ikke?

Det store spørsmålet blir da hvordan man kan se at et menneske genuint ønsker å velge en bedre vei. 

Så jeg kan tilgi, men i HI her ville denne mannen vært uinteressant for meg da han tydeligvis ikke har skaffet seg, eller mistet, samværsrett med ungene. Det ville være helt uaktuelt for meg å leve med en slik mann.

Anonymkode: 78ce2...1b7

Man kan stille det samme spørsmålet til dem som er så imot utroskap. 

Vil de være imot det, eller kunne de tenkt seg en lettere holdning til det?

Alt handler om hva man vil, så tilpasser man reaksjonene deretter.

Anonymkode: 8faae...28f

[AnonymBruker]

Helt uaktuelt.

Jeg sparket ut eks-samboeren min samme dag jeg fant ut at hun var utro. 

Ikke snakket med henne siden. Slettet og blokkert i alle kanaler.

Jeg er helt uinteressert i å høre noen forklaring eller unnskyldning. 
 

Når du er utro, så avslører man en for stor mangel på karakter og integritet til at man er verdt å være i et forhold med.

Anonymkode: 09169...c3b

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Man kan stille det samme spørsmålet til dem som er så imot utroskap. 

Vil de være imot det, eller kunne de tenkt seg en lettere holdning til det?

Alt handler om hva man vil, så tilpasser man reaksjonene deretter.

Anonymkode: 8faae...28f

Tviler på at forloveden til TS hadde godtatt at hun pulte eksen sin i 6 måneder. 

[AnonymBruker]

Ja, man kan tilgi utroskap. Alt er situasjonsbetinget, men i dette tilfellet hadde jeg nok ikke tilgitt.

Jeg har tilgitt utroskap, men det var under andre forutsetninger.

Jeg har også gått ved utroskap. Alt er som sagt, basert på situasjonen.

Anonymkode: 62375...2cf