Savner Eksen!

[AnonymBruker]

Ikke sett han på et år, men savnet sitter der, som om vi skulle sett hverandre i går. Alt var ikke rosenrødt, men jeg har fortsatt troen på at vi kunne fått det fint sammen, hvis vi begge hadde satset på hverandre.

Hver eneste kveld da jeg legger meg, så skulle jeg ønske at han var her med meg. Savner å legge meg inntil han, snuse inn duften av han, bli kysset av han, tatt på av han og være hans... Noen som har tips for å komme seg videre? Flere som har hatt kjærlighetssorg lenge? Hva gjorde DU for å komme ut av den?

Jeg er redd for at han var den ene for meg, og at jeg nå har mistet han for godt, at han aldri blir min.

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

Jeg savner også min. Fire år siden nå😔 Vi klarte ikke å kommunisere, men han er en helt fantastisk mann. Men jeg må bare komme meg videre og kommer over han, jeg får han aldri tilbake dessverre. Veldig i tvil om jeg skal prøve å date for å se om jeg kan få følelser for noen andre, men føles liksom ikke helt fair det heller. Men så er det kanskje det man trenger, å se at det finnes andre flotte fyrer der ute, som gjør at savnet etter eksen kan slippe taket..

Anonymkode: bc1e8...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg savner også min. Fire år siden nå😔 Vi klarte ikke å kommunisere, men han er en helt fantastisk mann. Men jeg må bare komme meg videre og kommer over han, jeg får han aldri tilbake dessverre. Veldig i tvil om jeg skal prøve å date for å se om jeg kan få følelser for noen andre, men føles liksom ikke helt fair det heller. Men så er det kanskje det man trenger, å se at det finnes andre flotte fyrer der ute, som gjør at savnet etter eksen kan slippe taket..

Anonymkode: bc1e8...489

Så godt å høre at jeg ikke er alene om å føle det sånn! Jeg tenker på han og lengter etter han hver dag. Jeg avviste en som ville date meg før sommeren, rett og slett fordi jeg ikke orket tanken på å ha en ny mann i livet mitt, fordi jeg føler det er for tidlig for meg. Hjertet mitt er fortsatt hos HAN, et år etter.

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

Savnet etter han har ikke blitt mindre, men større. Et år etter. Og jeg greier ikke å åpne meg eller slippe en annen mann innpå meg på den måten. Jeg tror jeg har mistet mitt livs kjærlighet. Og han er fortsatt det første jeg tenker på da jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg har lyst til å være sammen med han hele tiden. Jeg tror helt ærlig at jeg har mistet mitt livs kjærlighet, og det er nesten ikke til å holde ut. 

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Savnet etter han har ikke blitt mindre, men større. Et år etter. Og jeg greier ikke å åpne meg eller slippe en annen mann innpå meg på den måten. Jeg tror jeg har mistet mitt livs kjærlighet. Og han er fortsatt det første jeg tenker på da jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg har lyst til å være sammen med han hele tiden. Jeg tror helt ærlig at jeg har mistet mitt livs kjærlighet, og det er nesten ikke til å holde ut. 

Anonymkode: 052a6...810

Det samme føler jeg om min.. Han er min trygghet, den eneste jeg kan tenke meg å være med, han som var ment for meg. Men jeg rota det til, og jeg får han aldri tilbake, han har gått videre. Og selv om det bare blir verre og verre, må jeg på et eller annet vis klare å komme meg videre. Jeg får aldri livet mitt tilbake, så jeg må lage meg et nytt et. Aner bare ikke hvordan jeg skal få gleden tilbake..

Anonymkode: bc1e8...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det samme føler jeg om min.. Han er min trygghet, den eneste jeg kan tenke meg å være med, han som var ment for meg. Men jeg rota det til, og jeg får han aldri tilbake, han har gått videre. Og selv om det bare blir verre og verre, må jeg på et eller annet vis klare å komme meg videre. Jeg får aldri livet mitt tilbake, så jeg må lage meg et nytt et. Aner bare ikke hvordan jeg skal få gleden tilbake..

Anonymkode: bc1e8...489

Det er akkurat sånn jeg føler det også, og det gjør så grusomt vondt. Jeg tenker på han og savner han hver eneste dag. Jeg lengter bare etter han, vil bare ha han. Jeg savner absolutt alt med han, og jeg synes han er nydelig, akkurat sånn som han er.

Hvordan tenker du, for å holde deg selv oppe, på de dagene du savner din ekstra? Har du noen rutiner eller ting du gjør fast på de dagene du har det ekstra vondt?

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er akkurat sånn jeg føler det også, og det gjør så grusomt vondt. Jeg tenker på han og savner han hver eneste dag. Jeg lengter bare etter han, vil bare ha han. Jeg savner absolutt alt med han, og jeg synes han er nydelig, akkurat sånn som han er.

Hvordan tenker du, for å holde deg selv oppe, på de dagene du savner din ekstra? Har du noen rutiner eller ting du gjør fast på de dagene du har det ekstra vondt?

Anonymkode: 052a6...810

Nei, de dagene som er verst, da er det bare å konstant kjempe mot tårene og komme gjennom dagen. Men jeg holder meg så mye i aktivitet som mulig, trener mye. Og så hender det at tårene ligger konstant bak øyelokkene hele tiden selv om jeg er ute med venner på noe som egentlig er gøy. 

Anonymkode: bc1e8...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, de dagene som er verst, da er det bare å konstant kjempe mot tårene og komme gjennom dagen. Men jeg holder meg så mye i aktivitet som mulig, trener mye. Og så hender det at tårene ligger konstant bak øyelokkene hele tiden selv om jeg er ute med venner på noe som egentlig er gøy. 

Anonymkode: bc1e8...489

Sånn er det for meg også. Jeg trener ikke da, men jeg prøver å gå meg en tur hver dag. Men jeg merker jo det, at om jeg ute på noe som er gøy, så kan jeg ha det fint i det ene øyeblikket, for så å føle meg knust i det neste. Fordi jeg tenker på at jeg ville ha hatt han der ved siden av meg. Jeg kan stadig kjenne klumpen i halsen og begynne å gråte, spesielt hvis jeg hører på en sang som minner meg om han, eller hvis det er en sang som handler om kjærlighet og kjærlighetssorg. Jeg greier å fungere på jobb osv, men det er ikke en eneste dag uten at jeg tenker på han. Da jeg lå inntil han og kjente armene hans rundt meg, så følte jeg at jeg hadde kommet hjem. Det knuser meg å tenke på at han kanskje aldri blir min.

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

Dere dyrker jo sorgen! Slett bilder og fjern alt av minner. Finn på andre ting

Anonymkode: d69f1...4d3

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2024 den 1.09):

Ikke sett han på et år, men savnet sitter der, som om vi skulle sett hverandre i går. Alt var ikke rosenrødt, men jeg har fortsatt troen på at vi kunne fått det fint sammen, hvis vi begge hadde satset på hverandre.

Hver eneste kveld da jeg legger meg, så skulle jeg ønske at han var her med meg. Savner å legge meg inntil han, snuse inn duften av han, bli kysset av han, tatt på av han og være hans... Noen som har tips for å komme seg videre? Flere som har hatt kjærlighetssorg lenge? Hva gjorde DU for å komme ut av den?

Jeg er redd for at han var den ene for meg, og at jeg nå har mistet han for godt, at han aldri blir min.

Anonymkode: 052a6...810

Dette høres vondt ut kjære deg ❤️. Beste tipset jeg kan gi deg er at du fokuserer på deg selv. Det er grunn til at det ble slutt...

Sorgprosesser kan gjøre veldig vondt i sjelen. Om du klarer å vende fokuset innover, og prøve å gjøre gode ting for deg selv, så er du kommet langt på vei bare der...

Vet det kan virke håpløst for øyeblikket...

Tiden leger alle sår. 

Det tror jeg det er noe i...En mager trøst...

Musikk er fint, og godt for sjelen 🎵🎶🎼

[AnonymBruker]

Savnet avtar når man begynner å bli sint.

Anonymkode: 1b695...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dere dyrker jo sorgen! Slett bilder og fjern alt av minner. Finn på andre ting

Anonymkode: d69f1...4d3

Tror du virkelig at det er så enkelt? Da har du ikke vært skikkelig forelsket i noen før, ikke hvis du kan ta så lett på det. Det er ikke så enkelt som å skru av en lysbryter, det kan jeg garantere deg. 

Anonymkode: 052a6...810

[anonym 555]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2024 den 17.58):

Savnet etter han har ikke blitt mindre, men større. Et år etter. Og jeg greier ikke å åpne meg eller slippe en annen mann innpå meg på den måten. Jeg tror jeg har mistet mitt livs kjærlighet. Og han er fortsatt det første jeg tenker på da jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg har lyst til å være sammen med han hele tiden. Jeg tror helt ærlig at jeg har mistet mitt livs kjærlighet, og det er nesten ikke til å holde ut. 

Anonymkode: 052a6...810

Hvordan har du det? Jeg kjenner meg mye igjenn i det du skriv. Hvorfor ble kontakten deres brudd. Hos meg var det at den andre parten gjekk videre og ønsket ikke å ha mer kontakt for å ødelegge det. 

[anonym78910]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 18.54):

Tror du virkelig at det er så enkelt? Da har du ikke vært skikkelig forelsket i noen før, ikke hvis du kan ta så lett på det. Det er ikke så enkelt som å skru av en lysbryter, det kan jeg garantere deg. 

Anonymkode: 052a6...810

Du kommer til et punkt selv snart forhåpentligvis da du innser at dette vil starte prosessen med å glemme han. Det er kun starten så må du tvinge deg selv til å endre tankemønster. Tvinge deg selv til å ikke se på bilder på et par timer, tvinge deg selv til at for den neste timen hver gang jeg tenker på han skal jeg gjøre mitt beste på å fokusere på noe annet. Ingenting forsvinner selv om bilder eventuelt først flyttes fra telefon til minnepenn, så kan du ta prosessen litt over tid. Fint å gi seg tid å sørge men ikke sløs bort livet ditt årevis ta med deg det gode og gå videre. Jeg har tullet bort tolv år uten dating men det var etter et voldelig forhold men tok tid lang tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 18.54):

Tror du virkelig at det er så enkelt? Da har du ikke vært skikkelig forelsket i noen før, ikke hvis du kan ta så lett på det. Det er ikke så enkelt som å skru av en lysbryter, det kan jeg garantere deg. 

Anonymkode: 052a6...810

Ingen som sa at det var enkelt, men hvordan er det mulig, flere år etter? Har dere fortsatt kontakt? Ser på minner? Sitter å mimrer? 
Man kommer seg ikke videre, uten å jobbe for det

Anonymkode: d69f1...4d3

[AnonymBruker]

anonym78910 skrev (7 minutter siden):

Du kommer til et punkt selv snart forhåpentligvis da du innser at dette vil starte prosessen med å glemme han. Det er kun starten så må du tvinge deg selv til å endre tankemønster. Tvinge deg selv til å ikke se på bilder på et par timer, tvinge deg selv til at for den neste timen hver gang jeg tenker på han skal jeg gjøre mitt beste på å fokusere på noe annet. Ingenting forsvinner selv om bilder eventuelt først flyttes fra telefon til minnepenn, så kan du ta prosessen litt over tid. Fint å gi seg tid å sørge men ikke sløs bort livet ditt årevis ta med deg det gode og gå videre. Jeg har tullet bort tolv år uten dating men det var etter et voldelig forhold men tok tid lang tid. 

Hvorfor ta vare på bilder på en minnepenn? SLETT DE 

Anonymkode: d69f1...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ingen som sa at det var enkelt, men hvordan er det mulig, flere år etter? Har dere fortsatt kontakt? Ser på minner? Sitter å mimrer? 
Man kommer seg ikke videre, uten å jobbe for det

Anonymkode: d69f1...4d3

Er bare et år etter.

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

anonym 555 skrev (9 timer siden):

Hvordan har du det? Jeg kjenner meg mye igjenn i det du skriv. Hvorfor ble kontakten deres brudd. Hos meg var det at den andre parten gjekk videre og ønsket ikke å ha mer kontakt for å ødelegge det. 

Tidvis ekstra vondt, fordi jeg ble ordentlig glad i han. Og han fikk frem masse i meg som ingen annen mann har rørt ved, fordi ingen har fått lov. Han rørte hjerte og sjel, jeg vet det er klisje, men det er sannheten. Og jeg er en person som er følsom, men som ikke slipper folk lett innpå. Men han rev ned muren og piggene jeg hadde rundt meg. Det ble vel sånn fordi vi ikke kommuniserte godt nok. Hvordan kom du deg videre? Har du noen tips?

Anonymkode: 052a6...810

[AnonymBruker]

Jeg tenker fortsatt på min store ungdomskjærlighet. Det er gått 20 år. Han har nylig slettet meg på Facebook. Vi er begge gift på hver vår kant og har barn. Tiden flyr. Minnene er seige.

Anonymkode: 1ea33...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2024 den 1.09):

Ikke sett han på et år, men savnet sitter der, som om vi skulle sett hverandre i går. Alt var ikke rosenrødt, men jeg har fortsatt troen på at vi kunne fått det fint sammen, hvis vi begge hadde satset på hverandre.

Hver eneste kveld da jeg legger meg, så skulle jeg ønske at han var her med meg. Savner å legge meg inntil han, snuse inn duften av han, bli kysset av han, tatt på av han og være hans... Noen som har tips for å komme seg videre? Flere som har hatt kjærlighetssorg lenge? Hva gjorde DU for å komme ut av den?

Jeg er redd for at han var den ene for meg, og at jeg nå har mistet han for godt, at han aldri blir min.

Anonymkode: 052a6...810

Slett han i alle some, slett alle bilder, meldinger og ting du tar frem og ser på og minnes, avled tankene dine om han hver gang de kommer, ikke sitt å tenk på alle de fine minnene. Kast deg ut i dating, men vær åpen om at du ikke vet om du er klar for noe seriøst.

Anonymkode: 9daf7...429