Savner så livet jeg hadde med eksen min!

[AnonymBruker]

Ikke følelser jeg kjenner på men jeg kommer meg ikke videre😭 jeg er på 3året . Han fant by 3 mnd etter jeg flyttet ut. Det er en sorg som er usynlig, alle tror jo jeg er over for lengst.  jeg har misset så mange mannfolk, merket at de ikke har de verdiene jeg er ute etter. Han ene måtte sove til cartoon network på tv'en hele natten, det klarer jeg bare ikke med høye lyder. Han la heller aldri armen rundt meg, vi fikk aldri vanene som meg og han hadde. 

Jeg er ikke lei meg hele tiden, langt ifra, men jeg mistet en date nettopp og savnet og tryggheten til eksen kommer tilbake. Bu var sammen i nesten 10år ig har to barn sammen. Ingen kontakt fordi den nye damen tar seg av alt.... jeg må da ei gang komme videre eller forblir jeg ulykkelig? Er 35 år så begynner å dra på årene

Anonymkode: d8273...454

[AnonymBruker]

Klem til deg ❤️ jeg kommer meg heller ikke videre, føler bare jeg eksisterer i et limbo av uendelige praktiske gjøremål og forpliktelser. Jeg vil jo ikke ha eksen tilbake heller, for med ting som har skjedd så hadde det aldri blitt som før. Jeg vil vel egentlig bare at alt skal være som før, på magisk vis. Fysisk kontakt med andre byr meg i mot, blir kvalm og superstresset. Jeg tenker det blir anderledes når barna blir større og ansvaret for de mindre, da kan jeg bruke tid til å finne meg selv igjen . Lykke til til deg hverfall ❤️

Anonymkode: 80cd6...636

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Klem til deg ❤️ jeg kommer meg heller ikke videre, føler bare jeg eksisterer i et limbo av uendelige praktiske gjøremål og forpliktelser. Jeg vil jo ikke ha eksen tilbake heller, for med ting som har skjedd så hadde det aldri blitt som før. Jeg vil vel egentlig bare at alt skal være som før, på magisk vis. Fysisk kontakt med andre byr meg i mot, blir kvalm og superstresset. Jeg tenker det blir anderledes når barna blir større og ansvaret for de mindre, da kan jeg bruke tid til å finne meg selv igjen . Lykke til til deg hverfall ❤️

Anonymkode: 80cd6...636

Gammel er du da? Ja jeg blir nok også mer og mer fleksibel, minsten er 7år. Så gleder meg til det blir litt mer fritt også, selv om jeg nyter hvert sekund med barna mine. Er bare litt ensomt til tider og aner ikke om jeg savner eksen sånn, men den tryggheten jeg hadde. De vanene vi hadde og jeg var omtrent aldri alene. 

Anonymkode: d8273...454

[luxifine]

Jeg måtte si ofte til meg selv at det var idealbildet i hodet mitt jeg savnet, ikke eksen... det hadde egentlig skremmende lite med eksen å gjøre, han ble bare bildet av det jeg lengtet etter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Klem til deg ❤️ jeg kommer meg heller ikke videre, føler bare jeg eksisterer i et limbo av uendelige praktiske gjøremål og forpliktelser. Jeg vil jo ikke ha eksen tilbake heller, for med ting som har skjedd så hadde det aldri blitt som før. Jeg vil vel egentlig bare at alt skal være som før, på magisk vis. Fysisk kontakt med andre byr meg i mot, blir kvalm og superstresset. Jeg tenker det blir anderledes når barna blir større og ansvaret for de mindre, da kan jeg bruke tid til å finne meg selv igjen . Lykke til til deg hverfall ❤️

Anonymkode: 80cd6...636

Klem tilbake🥰

Anonymkode: d8273...454

[AnonymBruker]

Jeg savner også eksen min, vi hadde 20 år sammen. Han fikk ny en uke etter det ble slutt, så takk for den liksom.. og jeg innser jo også at det er idealet jeg savner, for han var aldri en god partner for meg. Og jeg savner tryggheten og det å være to. Og har en sorg over alt det jeg trodde vi skulle ha sammen. 

Anonymkode: 1cec7...de5