I ferd med å bli utbrent

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er i ferd med å bli utbrent, og jeg må noe før jeg virkelig går på en smell og blir borte fra arbeidslivet lenge. Jeg har en stressende jobb, og tikker av på alle boksene for symptomer på utbrenthet. Virker som hjernen min har krympet og bare er en liten bommulsdott, og kroppen er så tung og sliten at en skulle tro jeg hadde løpt maraton. 

Problemet er at jeg er så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noen tiltak. Jeg orker ingenting, sover dårlig og får ikke til den livsstilsendringen jeg kjenner jeg trenger for faktisk ikke gå på en smell, fordi jeg er for slitne. Det blir til en vond sirkel hvor jeg bare jobber og jobber, og bare blir enda mer sliten. 

Så hva gjør jeg? Jeg har lurt på om jeg skal gå til legen og be om en sykemelding, men jeg føler meg ikke syk, så syns det er vanskelig. Og hvis jeg skulle bli sykemeldt, må jeg jo jobbe med meg selv på noe vis for at jeg ikke bare skal gå rett ut i samme situasjon når jeg er tilbake fra sykemelding, for jobben kommer ikke til å være noe mindre stressende akkurat. Og hvordan gjør jeg det? Er det psykolog som er riktig her? 

Trenger hjelp fra dere som har vært i nærheten av utbrent eller utbrent  

Hilsen sliten 

Anonymkode: a489b...a25

[AnonymBruker]

Kan du gjøre noen endringer i hverdagen? Hva er det som gjør deg sliten? Er det en hverdagskabal som ikke går opp? 

Anonymkode: 2f28e...6cf

[AnonymBruker]

Ro ned tempo og forventninger. Jobb saktere. Prøv yoga og meditasjon. Gå deg en tur i skogen. Spis sunnere mat. Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: f884d...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan du gjøre noen endringer i hverdagen? Hva er det som gjør deg sliten? Er det en hverdagskabal som ikke går opp? 

Anonymkode: 2f28e...6cf

Det er primært jobben som gjør meg veldig sliten. Det er stressende, høyt arbeidspress, konkurranse og rett og slett uendelig med arbeid. Det er ingen 8-16 jobb. Jeg har vurdert om jeg skal skifte arbeidsplass, men jeg tjener godt, har har gode kollegaer. Jeg syns også det er en spennende jobb, og jeg liker egentlig jobben min veldig godt. Den bare sliter meg ut sånn som det er nå. 

Jeg kan jo sikkert gjøre endringer, men det er det å både vite hva jeg skal gjøre, men også faktisk klare å gjennomføre det. Jeg er også så sliten at jeg syns det er vanskelig å starte med endringene hvis du skjønner. 

Anonymkode: a489b...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ro ned tempo og forventninger. Jobb saktere. Prøv yoga og meditasjon. Gå deg en tur i skogen. Spis sunnere mat. Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: f884d...1d5

Takk, men det er det å få til dette som er vanskelig. Jobbe saktere tror jeg ikke skal gjøre, da vil det bare hope seg opp enda mer. Det må heller være at jeg jobber enda mer effektivt, noe som er vanskelig når jeg sliter så mye med konsentrasjonen, som jeg tror kommer fra stress. Og jeg får ofte høre at jeg er veldig effektiv, og får ting gjort, så jeg tror ikke at jeg er ineffektiv egentlig, men hvis jeg kunne blitt enda mer effektiv ville det vært bra? 

Hvordan får man egentlig til å roe ned tempo og forventinger? 

Anonymkode: a489b...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Hvordan får man egentlig til å roe ned tempo og forventinger? 

Anonymkode: a489b...a25

Jeg fikk det ikke til før jeg fikk immunsystemsvikt og lå nede for telling. Gikk fysisk ikke an å jobbe mer… 

 

du må ikke roe ned tempo, du må fjerne arbeidsoppgaver. Som du selv sier - ved å roe ned vil bare oppgavene hope seg opp. Så du må rett og slett fjerne oppgaver. 

Anonymkode: 387c6...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg fikk det ikke til før jeg fikk immunsystemsvikt og lå nede for telling. Gikk fysisk ikke an å jobbe mer… 

 

du må ikke roe ned tempo, du må fjerne arbeidsoppgaver. Som du selv sier - ved å roe ned vil bare oppgavene hope seg opp. Så du må rett og slett fjerne oppgaver. 

Anonymkode: 387c6...be7

Det er som du sier det er vanskelig før man fysisk ikke klarer mer. Har innimellom fantasert om at jeg skal brekke armene eller noe sånt, så jeg kunne få en pause. Men det er vel ingen god strategi. 

Jeg må se på dette med å fjerne oppgaver, og finne ut hvordan jeg kan få til det. Det er kjempevanskelig å si nei, og arbeidsbyrden blir bare lagt på noen andre hvis jeg ikke gjør det, men det er kanskje det å fjerne oppgaver som faktisk er eneste løsningen. Takk! 

 

Anonymkode: a489b...a25

[AnonymBruker]

Å være sykemeldt en periode er også en mulighet til å sortere litt i livet sitt og arbeidssituasjonen. Få litt avstand fra hamsterhjulet på jobb hjelper gjerne å få noen aha opplevelser og man ser hva man faktisk kan endre på. Jeg har gått på en megasmell og ble ufør for jeg klarte ikke stoppe før jeg ble fysisk syk og sengeliggende.

Anonymkode: 7f07e...2f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å være sykemeldt en periode er også en mulighet til å sortere litt i livet sitt og arbeidssituasjonen. Få litt avstand fra hamsterhjulet på jobb hjelper gjerne å få noen aha opplevelser og man ser hva man faktisk kan endre på. Jeg har gått på en megasmell og ble ufør for jeg klarte ikke stoppe før jeg ble fysisk syk og sengeliggende.

Anonymkode: 7f07e...2f1

Det er det jeg er redd for. Jeg er aldri hos legen, så det er ingen lege som "kjenner" meg (det er kanskje ikke sånn lenger for noen). Er det vanlig at man følges opp av legen på noe vis? Jeg har bare legevikarer da legen min er i en evig permisjon av noe slag (vært det i tre år). Jeg er redd for at sykemelding kan gjøre det verre fordi det blir så hardt å komme tilbake, og at man da får helt sjokk og går på en smell (har sett det skjedd med noen) eller at man bare ikke klarer å komme tilbake (har sett det skje også), så tenker at det er lurt å bli fulgt opp på ett eller annet vis? 

Anonymkode: a489b...a25

[AnonymBruker]

Jeg ble innlagt på sykehus med hjerteflimmer før jeg skjønte at jeg måtte roe ned ... 

På en eller annen måte må du roe ned. Kan du be om å få andre arbeidsoppgaver på jobb? 

Anonymkode: f67d5...58d

[AnonymBruker]

Hvis jobben din er så krevende at du blir utbrent men du vil ikke slutte fordi lønnen er god, bør du nok tenke deg godt om dette faktisk er en jobb du klarer på sikt. Synes det er merkverdig at du mener at fellesskapet skal betale for at du skal ha en høy lønn i en jobb du ikke klarer å stå i gjennom sykmelding. 

Sykmelding vil jo ikke løse noen ting men bli en krykke du vil bruke hver gang du føler at presset blir for stort. Du bør rett og slett bruke tid på finne deg en annen jobb som i større grad passer deg og ditt energinivå. Om du må ned i lønn så er det synd, men den lønnsnedgangen vil komme uansett den dagen sykmeldingen din har vart et år og du må over på AAP. Og det er vel neppe en løsningen du ønsker på sikt

Anonymkode: 7430e...ce2

[AnonymBruker]

Du synes du er i en umulig situasjon nå fordi valget er vanskelig, men om en stund er det ikke ditt valg lenger, når kroppen shutter ned så gjør den det. Ordentlig. Da er det ikke bare jobb som ryker, men det meste annet også. Og det varer lenge.

Gjør endring mens du enda kan.

Grunnen til at noen går på en smell etter en sykmelding er ikke fordi det er for hardt å komme tilbake, det er fordi de aldri skulle prøvd seg tilbake, og kroppen protesterer heftig. Det samme skjer om du dropper å bli sykmeldt, det er ikke slik at du unngå den veien av å ha skylappene på.

Du har et valg nå og kan snu, om en stund så angrer du som en hund på at du ikke gjorde endringene nå mens du kunne..

Anonymkode: e4208...e49

[AnonymBruker]

Sykmelding jo før jo heller ts. Til slutt har du ingen valg. 

Anonymkode: 05900...fe8

[Snublefot62]

Problemet TS, som en ikke innser før det er for sent, er at kroppen vinner alltid til slutt.

Om du må bli kronisk syk for å bremse deg så vil kroppen bli kronisk syk.

Og når det skjer har du ikke lenger noe valg. Ingen valg.

Jeg er ikke lenger den jeg var. Jeg er bedre nå enn når jeg traff veggen, men jeg kommer aldri tilbake til den samme igjen.

Og det hjelper ikke å elske jobben. Eller ha gode kollegaer. Eller tjene godt.

Når kroppen sier stopp kan det ha gått så langt at du skal være glad om du kan jobbe igjen noen gang.

[AnonymBruker]

Legetime aller først. Legg fram alt uten å legge noe imellom. 

Anonymkode: b0ace...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror jeg er i ferd med å bli utbrent, og jeg må noe før jeg virkelig går på en smell og blir borte fra arbeidslivet lenge. Jeg har en stressende jobb, og tikker av på alle boksene for symptomer på utbrenthet. Virker som hjernen min har krympet og bare er en liten bommulsdott, og kroppen er så tung og sliten at en skulle tro jeg hadde løpt maraton. 

Problemet er at jeg er så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noen tiltak. Jeg orker ingenting, sover dårlig og får ikke til den livsstilsendringen jeg kjenner jeg trenger for faktisk ikke gå på en smell, fordi jeg er for slitne. Det blir til en vond sirkel hvor jeg bare jobber og jobber, og bare blir enda mer sliten. 

Så hva gjør jeg? Jeg har lurt på om jeg skal gå til legen og be om en sykemelding, men jeg føler meg ikke syk, så syns det er vanskelig. Og hvis jeg skulle bli sykemeldt, må jeg jo jobbe med meg selv på noe vis for at jeg ikke bare skal gå rett ut i samme situasjon når jeg er tilbake fra sykemelding, for jobben kommer ikke til å være noe mindre stressende akkurat. Og hvordan gjør jeg det? Er det psykolog som er riktig her? 

Trenger hjelp fra dere som har vært i nærheten av utbrent eller utbrent  

Hilsen sliten 

Anonymkode: a489b...a25

 

Ja, du bør snakke med lege og sjekke deg for mangler. Stoffskiftesykdom, cøliaki, underliggende adhd... mange ting kan slite deg fullstendig ut fysisk. At man kan bli sliten psykisk er velkjent, derfor ville jeg nevne de tingene jeg har erfart kan ligge bak. 

Om du skal ha sykmelding eller jobbe gradert, må du og legen vurdere. I noen tilfeller kan det være verre å bli 100% sykmeldt fordi følelsen av å være "udugelig" kan gjøre vondt verre. Det er nesten umulig å bli sykmeldt med "god samvittighet", og da er det vanskelig å lade batteriene. 

 

Anonymkode: f5170...e5e

[AnonymBruker]

Liten brutal sannhet dette, men om jobben sliter deg så mye ut at du kanskje møter veggen så takler du ikke jobben og bør heller ikke stå i denne jobben. Enten må du gjøre tiltak på fritiden for å unngå dette eller så burde du bytte jobb.

Selvsagt kan du gå til legen og be om sykemelding, men det gjør ikke jobben din mindre travel. Basert på det lille du skriver høres det ut som at alt kunne løse seg om du byttet jobb, og ikke med en sykemelding. 

Anonymkode: 68f91...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Liten brutal sannhet dette, men om jobben sliter deg så mye ut at du kanskje møter veggen så takler du ikke jobben og bør heller ikke stå i denne jobben. Enten må du gjøre tiltak på fritiden for å unngå dette eller så burde du bytte jobb.

Selvsagt kan du gå til legen og be om sykemelding, men det gjør ikke jobben din mindre travel. Basert på det lille du skriver høres det ut som at alt kunne løse seg om du byttet jobb, og ikke med en sykemelding. 

Anonymkode: 68f91...201

Det er jo ofte ikke kun jobben, men den totale pakken.

Jeg jobber i barnehage, og er mer og mer sliten etter hvert år. Når man har barn hjemme som krever ekstra og sliter med helsa selv, så blir det toppen av alt som fører til at man blir utslitt. 
Ofte kan det hjelpe med en sykmelding, og kanskje gradert for å hente seg inn igjen 

Anonymkode: 49ec6...d3e

[AnonymBruker]

Jeg var/er i samme situasjon, TS, og jeg ba om samtale med sjefen. Jeg sa at begeret mitt var fullt, for å klare å stå i jobben for tiden må jeg ha litt mindre ansvar og jeg må fjerne noen arbeidsoppgaver.

Det å være konkret, og ha bestemt seg for hvilke arbeidsoppgaver som må fjernes, gjør at det er lettere for en sjef å hjelpe. Og spesielt det at sjefen min vet at hun ikke skal spørre meg om å bidra inn på nye områder (ta mer ansvar, bli gruppeleder osv) gjør at jeg slapper mer av. På grunn av at vi har hatt denne samtalen, er det også lettere for meg å si nei. Jeg har hele livet vært en ja-person som sier ja til alt av nye oppgaver for å hjelpe. Men nå må jeg hjelpe meg selv for ikke å bli utbrent.

Anonymkode: 87a7d...9d2