Marius Borg Høiby

[-Pusheen-]

Isild skrev (20 minutter siden):

Når vi nå VET at kronprinsparet har visst om både vold, økonomisk virrvarr, rusbruk og øvrige "problemkomplekser", så er det vanskelig å forstå dette: 

Ingrid A takker broren for alt hun har lært av han og for at de kan snakke om alt: 

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/marius-borg-hoiby-er-et-farlig-forbilde-for-ingrid-alexandra/o/5-95-2037314

 

Kronprinsen skriver om Marius sin naturlige kulhet og om hans godhet ovenfor andre: 

https://www.nettavisen.no/kjendis/haakon-magnus-om-forholdet-til-marius-borg-hoiby/s/5-95-2028142

 

Kronprinsessen er stolt av sønnens ambisjoner, jobb og at han er en "kreativ sjel". 

https://www.nrk.no/kultur/mette-marit-om-sonnens-nye-jobb_-_-marius-er-en-veldig-kreativ-sjel-1.14021765

 

Har de egentlig fått med seg "problemkompleksene" , eller forsøker de å skjule dem/gjemme han? 

 

Jobbes på spreng for å danne et helt annet bilde av ham for offentligheten enn det som er tilfelle. Må passe på å pøse ut mest mulig positivt om han, slik at ryktene som har svirret, mister kredibiliteten, vettu...

[Isild]

PusheenPusheen skrev (1 time siden):

Jobbes på spreng for å danne et helt annet bilde av ham for offentligheten enn det som er tilfelle. Må passe på å pøse ut mest mulig positivt om han, slik at ryktene som har svirret, mister kredibiliteten, vettu...

Ja, det er fristende å tro det nå som vi VET at kronprinsparet har blitt varslet. 

[~ Ada ~]

Isild skrev (20 minutter siden):

Ja, det er fristende å tro det nå som vi VET at kronprinsparet har blitt varslet. 

Søsterens tale som 18 åring ble holdt en måneds tid før bruddet med Snekkestad. Hun takker statsministeren, regjeringen, hvert familiemedlem, utvidet familie, tilreisende. Et menneske er mer enn sine psykiske utfordringer og utfordringer med rus, som også er private helseopplysninger. Hun kan selvfølgelig ha følt hun som lillesøster i oppveksten kunne snakke med ham om alt, følt han beskyttet og lærte henne (vanlige) ting som storebror, selv om han utviklet sine personlige utfordringer. Skulle hun bare hoppet over den knappe setningen om ham,  og kun snakket varmt om de andre - den gangen? Talen er ikke fra nå. 

Hva har linken fra 2018 om ny jobb og at han er en kreativ sjel å gjøre med det som nå utspiller seg?

 

[Isild]

Vinnanna15 skrev (15 timer siden):

Sånne som han må bare låses inne resten av livet! Der kan han få skikkelig god gammaldags juling,og samme behandling han har gitt disse jentene! 

Vi lever i et samfunn som går for rehabilitering mer enn isolasjon og straff, så det er bare ønsketenkning at voldsmenn og voldtektsmenn (- og damer) blir låst inne resten av livet. Det er skremmende mange som går blandt oss - etter kun kort tids soning for overgrep mot barn, vold, drap, voldtekt osv. 

Min ville gjetning går i retning av at MBH vil få en latterlig kort soning, om han i hele tatt må sone. 

[MissLucy]

Eyr skrev (17 timer siden):

Kanskje familien mener han er uskyldig og at de er ute etter å ta han?

Kanskje familien forstår at dette har de ingenting med.

Han er myndig. Han bestemmer selv. Han har ansvaret selv.

[Aricia]

~ Ada ~ skrev (2 timer siden):

Søsterens tale som 18 åring ble holdt en måneds tid før bruddet med Snekkestad. Hun takker statsministeren, regjeringen, hvert familiemedlem, utvidet familie, tilreisende. Et menneske er mer enn sine psykiske utfordringer og utfordringer med rus, som også er private helseopplysninger. Hun kan selvfølgelig ha følt hun som lillesøster i oppveksten kunne snakke med ham om alt, følt han beskyttet og lærte henne (vanlige) ting som storebror, selv om han utviklet sine personlige utfordringer. Skulle hun bare hoppet over den knappe setningen om ham,  og kun snakket varmt om de andre - den gangen? Talen er ikke fra nå. 

TAKK.

Jeg synes det er veldig oppkonstruert og stygt faktisk hvordan denne talen til Ingrid Aleksandra gang på gang trekkes fram og blåses opp helt ute av kontekst i lys av anmeldelsene og siktelsene av Borg Høiby de siste månedene, og dette innlegget tydeliggjør hvor ufint og urimelig det rent faktisk er. 

[TigerK]

Hvordan kan et barn ende opp med en slik sosiopatisk atferd som Marius utviser? 

Lille-Marius, som alle andre barn, kopierte sine nærmeste da han var barn. Det er sånn han lærte å bruke skje, helle melk i en kopp, gå, snakke, skrive osv. Ingen barn er født med disse ferdighetene. De må læres. Noen ganger ved aktiv opplæring, som i et klasserom, og noen ganger utilsiktet, som når poden banner som en bryggesjauer i barnehagen, fordi «det sa mamma når hun sparket bort i et stol en i går». Og barnet lærer holdninger, verdier og meninger fra hva de hører voksne rundt seg si og gjøre. Det gjorde også Marius.

Når de kommer opp i ungdomsskolealder, blir vennene mer viktig, til foreldres fortvilelse, og som forelder mister man kontroll over hva de lærer. Derfor er det så fryktelig viktig å være gode rollemodeller for barna når de er små. Vise hvordan man er uenig med noen uten å miste kontroll, modellere hvordan man tar vare på noen som har det vondt, gjennom ord og handlinger være et eksempel for barnet om hvordan man er et godt, empatisk og omsorgsfullt menneske. Hvis man får til dette, er barnet bedre rustet til å stå i mot «dårlige» vaner, holdninger eller atferd når vi som foreldre sender dem ut i verden. 

Det er også mulig at et barn/ungdom forandrer atferd drastisk helt plutselig, men da er det fordi barnet har blitt utsatt for et traume eller lignende, slik som overgrep, vold, eller at de er under mer stress enn de klarer å håndterer. Dette kan være skilsmisse, ustabile omsorgsforhold, hvis et nært menneske dør etc. Barn med medfødte sårbarheter, f.eks. utsatt for rus i svangerskapet, sykdom, syndromer osv. vil gjøre at det skal mindre stress til for at det blir for mye. Drastisk atferdsendring hos barn og unge er en av de tingene lærere både i barnehage og skole er trent til å oppdage, og å melde fra om.
 

De første som ville blitt varslet er foreldrene, men dessverre er det ikke uvanlig at foreldrene ikke tar slike henvendelser på alvor, eller at foreldrene oppfatter det som at læreren er «ute etter å ta» dem, eller at læreren overreagerer, er urettferdig, har for store forventninger osv. Mange foreldre har selv med seg opplevelser som gjør at de tolker en omsorgsfull henvendelse som et personlig angrep. De vil da gå i fullt forsvar både av seg selv og på vegne av barnet. Da er det så godt som umulig å komme i posisjon til å hjelpe.
 

Det begynnende atferdsproblemet vil bare vokse og utvikle seg så lenge ungdommen ikke ser noe grunn til å stoppe. Mange unge tar tak i sin atferd når de ser at det hindrer dem fra å få utdanning, jobb, venner, et sted å bo etc.. Hvis disse tingene blir gitt til dem uforbeholdent uten krav om endring av atferd, vil dette være opprettholdende faktorer som legger til rette for at atferden bare kan eskalere, helt til man møter veggen i en eller annen form. 

Men det er alltid mulig å få hjelp til å forandre atferd, det er hele grunnlaget for vårt rettssystem, rehabilitering, men det fordrer et ønske om å endre seg og et tett og godt støtteapparat i ryggen, inkludert gode fagpersoner. Men hvis man ikke tror så mye på «pedagogikk» og tenker at man instinktivt bare vet det som andre mennesker har gått fem år+ på skole for å lære, så er man kanskje såpass arrogant at man tenker man vet like godt som alle andre fagpersoner også? I barnehagen kaller vi det «jøjja søl!» (gjøre selv!). Denne holdningen bør forbli i barnehagen, og ikke bli et livsmotto. 
 

Så ja, mange og komplekse grunner for utvikling av slik sosiopatisk atferd, men ingen kan tillegges barnet eller ungdommen alene. Arv og miljø går hånd i hånd gjennom hele oppveksten.
 

Hvis noen ønsker kilder på noe av dette, så henviser jeg til boklisten til de aller fleste pedagogutdanninger i Norge. Om noen skulle ønske tips om spesifikke bøker, så kommer jeg gjerne med det også. 
 

Vil legge til at i noen tilfeller blir avvikende atferd del av en personlighetsforstyrrelse. Da snakker vi ikke lengre om «atferd» på samme måte, fordi de nå er blitt en del av personligheten. I slike tilfeller kan det være fryktelig vanskelig å få til varig forandring, ikke minst fordi mange personlighetsforstyrrelser inkluderer trekk som gjør at personen enten mangler selvinnsikt eller ikke føler noe motivasjon for å endre seg. 

 

Endret 15. mars 2025 av TigerK
Lagt til avsnitt nederst

[-Pusheen-]

MissLucy skrev (2 timer siden):

Kanskje familien forstår at dette har de ingenting med.

Han er myndig. Han bestemmer selv. Han har ansvaret selv.

Ingen får meg til å tro at foreldrene ikke har snakket med Marius om hva som kan være lurt og ikke i en slik situasjon. Man snakker tross alt med hverandre i en familie, gjør man ikke? Ingen er vel SÅ kyniske at de snur ryggen helt til og sier "ikke min business, han gjør som han vil" når han er i ferd med å dumme seg ut igjen. 

[Isild]

Jeg hadde forstått at familien til Marius ikke vil ha noe med det, eller skal blandes inn på noen som helst måte dersom de hadde tatt et standpunkt ift Marius valg av livsstil, og holdt seg unna. Han skulle levd sitt drittliv langt vekk fra dem - og forsørget seg selv.

Men tvert imot, så har det vært episoder med Marius som de har vært vitner til. De har fått varsler fra flere, og de har allikevel valgt å huse han, forsørge han og ikke ta varsler på alvor. 

Så de har egentlig ganske mye med mye fordi de selv har blandet seg inn i alt, og de har helt bevisst latt han slippe ansvar. 

[-Pusheen-]

Isild skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde forstått at familien til Marius ikke vil ha noe med det, eller skal blandes inn på noen som helst måte dersom de hadde tatt et standpunkt ift Marius valg av livsstil, og holdt seg unna. Han skulle levd sitt drittliv langt vekk fra dem - og forsørget seg selv.

Men tvert imot, så har det vært episoder med Marius som de har vært vitner til. De har fått varsler fra flere, og de har allikevel valgt å huse han, forsørge han og ikke ta varsler på alvor. 

Så de har egentlig ganske mye med mye fordi de selv har blandet seg inn i alt, og de har helt bevisst latt han slippe ansvar. 

Og basert på kun det alene, ser jeg virkelig ikke for meg at de har trukket på skuldrene og tenkt "hakke no med det å gjøre". Men om det så skulle være, gjør jo ikke det saken noe bedre for dem, da er de jo kalkulerende med vilje, og det handler ikke om feilslåtte bjørnetjenester lengre. 

[~ Ada ~]

TigerK skrev (1 time siden):

Hvordan kan et barn ende opp med en slik sosiopatisk atferd som Marius utviser? 

Lille-Marius, som alle andre barn, kopierte sine nærmeste da han var barn. Det er sånn han lærte å bruke skje, helle melk i en kopp, gå, snakke, skrive osv. Ingen barn er født med disse ferdighetene. De må læres. Noen ganger ved aktiv opplæring, som i et klasserom, og noen ganger utilsiktet, som når poden banner som en bryggesjauer i barnehagen, fordi «det sa mamma når hun sparket bort i et stol en i går». Og barnet lærer holdninger, verdier og meninger fra hva de hører voksne rundt seg si og gjøre. Det gjorde også Marius.

Når de kommer opp i ungdomsskolealder, blir vennene mer viktig, til foreldres fortvilelse, og som forelder mister man kontroll over hva de lærer. Derfor er det så fryktelig viktig å være gode rollemodeller for barna når de er små. Vise hvordan man er uenig med noen uten å miste kontroll, modellere hvordan man tar vare på noen som har det vondt, gjennom ord og handlinger være et eksempel for barnet om hvordan man er et godt, empatisk og omsorgsfullt menneske. Hvis man får til dette, er barnet bedre rustet til å stå i mot «dårlige» vaner, holdninger eller atferd når vi som foreldre sender dem ut i verden. 

Det er også mulig at et barn/ungdom forandrer atferd drastisk helt plutselig, men da er det fordi barnet har blitt utsatt for et traume eller lignende, slik som overgrep, vold, eller at de er under mer stress enn de klarer å håndterer. Dette kan være skilsmisse, ustabile omsorgsforhold, hvis et nært menneske dør etc. Barn med medfødte sårbarheter, f.eks. utsatt for rus i svangerskapet, sykdom, syndromer osv. vil gjøre at det skal mindre stress til for at det blir for mye. Drastisk atferdsendring hos barn og unge er en av de tingene lærere både i barnehage og skole er trent til å oppdage, og å melde fra om.
 

De første som ville blitt varslet er foreldrene, men dessverre er det ikke uvanlig at foreldrene ikke tar slike henvendelser på alvor, eller at foreldrene oppfatter det som at læreren er «ute etter å ta» dem, eller at læreren overreagerer, er urettferdig, har for store forventninger osv. Mange foreldre har selv med seg opplevelser som gjør at de tolker en omsorgsfull henvendelse som et personlig angrep. De vil da gå i fullt forsvar både av seg selv og på vegne av barnet. Da er det så godt som umulig å komme i posisjon til å hjelpe.
 

Det begynnende atferdsproblemet vil bare vokse og utvikle seg så lenge ungdommen ikke ser noe grunn til å stoppe. Mange unge tar tak i sin atferd når de ser at det hindrer dem fra å få utdanning, jobb, venner, et sted å bo etc.. Hvis disse tingene blir gitt til dem uforbeholdent uten krav om endring av atferd, vil dette være opprettholdende faktorer som legger til rette for at atferden bare kan eskalere, helt til man møter veggen i en eller annen form. 

Men det er alltid mulig å få hjelp til å forandre atferd, det er hele grunnlaget for vårt rettssystem, rehabilitering, men det fordrer et ønske om å endre seg og et tett og godt støtteapparat i ryggen, inkludert gode fagpersoner. Men hvis man ikke tror så mye på «pedagogikk» og tenker at man instinktivt bare vet det som andre mennesker har gått fem år+ på skole for å lære, så er man kanskje såpass arrogant at man tenker man vet like godt som alle andre fagpersoner også? I barnehagen kaller vi det «jøjja søl!» (gjøre selv!). Denne holdningen bør forbli i barnehagen, og ikke bli et livsmotto. 
 

Så ja, mange og komplekse grunner for utvikling av slik sosiopatisk atferd, men ingen kan tillegges barnet eller ungdommen alene. Arv og miljø går hånd i hånd gjennom hele oppveksten.
 

Hvis noen ønsker kilder på noe av dette, så henviser jeg til boklisten til de aller fleste pedagogutdanninger i Norge. Om noen skulle ønske tips om spesifikke bøker, så kommer jeg gjerne med det også. 
 

Vil legge til at i noen tilfeller blir avvikende atferd del av en personlighetsforstyrrelse. Da snakker vi ikke lengre om «atferd» på samme måte, fordi de nå er blitt en del av personligheten. I slike tilfeller kan det være fryktelig vanskelig å få til varig forandring, ikke minst fordi mange personlighetsforstyrrelser inkluderer trekk som gjør at personen enten mangler selvinnsikt eller ikke føler noe motivasjon for å endre seg. 

 

Her mer enn antyder du at det har vært  mangler i tilknytningen, modellæringen, håndteringen av tilbakemeldinger, rammene og eget syn på barneoppdragelse. Du vet da strengt tatt ingenting om dette.

Dessuten er det vel litt avleggs å ha som utgangspunkt et kritisk blikk på foreldre som "følger sin egen vei" fremfor trendene som gjelder til enhver tid. I dagens mangfold av familiekonstellasjoner og ulike kulturer er et bredt spekter av ulike oppdragerstiler anerkjent som akseptable og til og med gode, og meget gode.

[TigerK]

~ Ada ~ skrev (7 minutter siden):

Her mer enn antyder du at det har vært  mangler i tilknytningen, modellæringen, håndteringen av tilbakemeldinger, rammene og eget syn på barneoppdragelse. Du vet da strengt tatt ingenting om dette.

Dessuten er det vel litt avleggs å ha som utgangspunkt et kritisk blikk på foreldre som "følger sin egen vei" fremfor trendene som gjelder til enhver tid. I dagens mangfold av familiekonstellasjoner og ulike kulturer er et bredt spekter av ulike oppdragerstiler anerkjent som akseptable og til og med gode, og meget gode.

Jeg mer enn antyder at manglene du nevner kan være en av årsakene til at et barn/ungdom utvikler problematisk atferd. Jeg tok bare for meg dette scenarioet, og det er helt riktig som du sier, at det finnes et stort «mangfold av familiekonstellasjoner og ulike kulturer er et bredt spekter av ulike oppdragerstiler anerkjent som akseptable og til og med gode, og meget gode». Man står heldigvis fritt som forelder til å velge den «oppdragerstilen» en ønsker, og i de aller fleste tilfeller utvikler barnet seg innenfor normalen og vel så det.

Når et atferdsproblem er i ferd med å utvikle seg, derimot, kan det være lurt å søke råd hos fagpersoner. Vi har mange instanser man kan henvende seg for å få råd og veiledning, foruten skole og barnehage kan man kontakte helsestasjon, skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrien, helsestasjon for ungdom, fastlege, familievernkontoret, barneverntjenesten samt et stort antall støtteforeninger. Mange kommuner har også ulike lavterskeltilbud som er åpne for alle.

Hvis man på tross av bekymringer fra fagpersoner som lærere i skole eller barnehage, ikke tar i mot slike råd og veiledning, så kan det være problematisk, og hvis atferden fortsetter å eskalere og omsorgspersonene ikke makter å få barnet på «rett kjøl» så er det ikke uvanlig at barnevern blir koblet på i saken. Tenk da gjerne på dette som en «tvungen» foreldreveiledning. Dessverre er det mye mindre sannsynlig at barnevernet blir kontaktet hos en høyt respektert familie med mye sosial kapital, enn hos en mindre ressurssterk familie. 

[K_mb]

PusheenPusheen skrev (6 timer siden):

Ingen får meg til å tro at foreldrene ikke har snakket med Marius om hva som kan være lurt og ikke i en slik situasjon. Man snakker tross alt med hverandre i en familie, gjør man ikke? Ingen er vel SÅ kyniske at de snur ryggen helt til og sier "ikke min business, han gjør som han vil" når han er i ferd med å dumme seg ut igjen. 

Selvfølgelig har de det. Når de har sponset han med bolig, bil livsopphold og alt annet fyren trenger for å leve et liv uten forpliktelser, så blir det helt fjernt å si at de kanskje ikke snakker med han om hva som skjer videre. Det er jo det bruker du siterer og visse andre her er svært opptatt av, at vi skal forstå at de støtter et familiemedlem, men ikke handling.  Selv om støtten åpenbart har bidratt til å fore på en destruktiv adferd.

Endret 15. mars 2025 av K_mb

[jabx]

Junijulia skrev (På 6.2.2025 den 20.40):

Politiets logger er offentlige.

Nei det er de slett ikke. Politiet kan publisere informasjon om pågående eller tidligere oppdrag, men oppdragsloggene er på ingen måte offentlige.

[~ Ada ~]

TigerK skrev (6 timer siden):

Jeg mer enn antyder at manglene du nevner kan være en av årsakene til at et barn/ungdom utvikler problematisk atferd. Jeg tok bare for meg dette scenarioet, og det er helt riktig som du sier, at det finnes et stort «mangfold av familiekonstellasjoner og ulike kulturer er et bredt spekter av ulike oppdragerstiler anerkjent som akseptable og til og med gode, og meget gode». Man står heldigvis fritt som forelder til å velge den «oppdragerstilen» en ønsker, og i de aller fleste tilfeller utvikler barnet seg innenfor normalen og vel så det.

Når et atferdsproblem er i ferd med å utvikle seg, derimot, kan det være lurt å søke råd hos fagpersoner. Vi har mange instanser man kan henvende seg for å få råd og veiledning, foruten skole og barnehage kan man kontakte helsestasjon, skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barne- og ungdomspsykiatrien, helsestasjon for ungdom, fastlege, familievernkontoret, barneverntjenesten samt et stort antall støtteforeninger. Mange kommuner har også ulike lavterskeltilbud som er åpne for alle.

Hvis man på tross av bekymringer fra fagpersoner som lærere i skole eller barnehage, ikke tar i mot slike råd og veiledning, så kan det være problematisk, og hvis atferden fortsetter å eskalere og omsorgspersonene ikke makter å få barnet på «rett kjøl» så er det ikke uvanlig at barnevern blir koblet på i saken. Tenk da gjerne på dette som en «tvungen» foreldreveiledning. Dessverre er det mye mindre sannsynlig at barnevernet blir kontaktet hos en høyt respektert familie med mye sosial kapital, enn hos en mindre ressurssterk familie. 

 

TigerK skrev (7 timer siden):

Men hvis man ikke tror så mye på «pedagogikk» og tenker at man instinktivt bare vet det som andre mennesker har gått fem år+ på skole for å lære, så er man kanskje såpass arrogant at man tenker man vet like godt som alle andre fagpersoner også? 

 

~ Ada ~ skrev (6 timer siden):

Dessuten er det vel litt avleggs å ha som utgangspunkt et kritisk blikk på foreldre som "følger sin egen vei" fremfor trendene som gjelder til enhver tid. I dagens mangfold av familiekonstellasjoner og ulike kulturer er et bredt spekter av ulike oppdragerstiler anerkjent som akseptable og til og med gode, og meget gode.

Denne kommentaren min var til det du skrev i avsnittet over, som jeg antok siktet til hva HM skrev om barneoppdragelse i boka "Historier om en tronarving", som har vært under lupen i denne tråden flere ganger.

I boka skriver han at han er mer opptatt av å være et godt forbilde enn å gjøre alt etter den pedagogiske boka. Han synes hva vi voksne gjør foran barna er viktigere enn hva vi sier, og innrømmer at han ikke alltid gjør det som er pedagogisk "riktig", f.eks hender det at han har brukt belønning der det ikke trengs.

Barnet hyler og skriker i butikken, hva gjør jeg? Jeg hører gjerne hva en smart pedagog sier. Men jeg tenker mest på hva jeg gjør under press, som det vrange barnet ser. 

Taalesen beskriver ham slik:

Jeg oppfatter han som en pedagogisk, lyttende, engasjert og veldig tilstedeværende far.

Altså ingenting galt med den "manglende pedagogikken" der. Til alt det andre du skrev først og nå: Du trenger ikke ramse opp forklaringsmodeller for barn og unges utvikling og hvilken hjelp som finnes der ute. Det er jeg kjent med, og er ikke hva jeg kommenterer. Jeg kommenterer at du mer enn antyder svikt i kronprinsparets omsorg/oppdragelse. 

https://www.nettavisen.no/kjendis/kronprins-haakon-om-farsrollen-ikke-mitt-stolteste-oyeblikk/s/5-95-1429037

[Junijulia]

jabx skrev (28 minutter siden):

Nei det er de slett ikke. Politiet kan publisere informasjon om pågående eller tidligere oppdrag, men oppdragsloggene er på ingen måte offentlige.

Politiloggen også omtalt som medialoggen er offentlig og kan leses på tvitter/X. Det er en forenklet sensurert, avpersonifisert utgave av oppdragsloggen. Det er oppdragsloggen du ikke har innsynsrett i. 

[TigerK]

~ Ada ~ skrev (35 minutter siden):

. Jeg kommenterer at du mer enn antyder svikt i kronprinsparets omsorg/oppdragelse. 

Du tolker mitt innlegg helt riktig. Jeg antyder helt klart at noe har sviktet i oppveksten som en forklaringsmodell for den atferden Marius viser. Og det av den enkle grunn at mitt menneskesyn ikke tillater meg å tro at et barn er født med sosiopatisk atferd. 

[~ Ada ~]

TigerK skrev (11 timer siden):

Du tolker mitt innlegg helt riktig. Jeg antyder helt klart at noe har sviktet i oppveksten som en forklaringsmodell for den atferden Marius viser. Og det av den enkle grunn at mitt menneskesyn ikke tillater meg å tro at et barn er født med sosiopatisk atferd. 

Jeg skrev ikke oppveksten, men kronprinsparets omsorg. Oppvekst er mye mer enn det, men det du mer enn antydet, var svikt i foreldreomsorgen, og det sågar om noen du ikke kjenner. Å sette likhetstegn mellom at det ikke er barns feil, ergo foreldrene, vitner om en forståelse og et menneskesyn tuftet på manglende kunnskap. At foreldresvikt kan gi psykisk uhelse og atferdsproblemer kan ikke generaliseres til ethvert tilfelle slik du gjør.

Ingen fødes slik vi blir som voksne. Vi fødes med ulikt temperament (ikke dagligtermen) og med et sett av ulike personlighetstrekk, som utvikler seg i gjensidig interaksjon med omgivelsene gjennom hele livet. Hvordan vi ender opp, er sammensatt av et mangfold av forhold man ikke kan sitte over nettet å konkludere.

Det finnes mange ressurssterke og flotte foreldre som har mistet sine barn til rus, psykiatri og kriminalitet, også i bokstavelig forstand til overdoser, spiseforstyrrelser som ikke lot seg redde, selvmord eller bak lukkede dører livet ut. Å ha som utgangspunkt at det er foreldrenes skyld, er lite flatterende holdninger og hører ikke hjemme i et opplyst 2025.

Endret 16. mars 2025 av ~ Ada ~
La til tekst

[TigerK]

~ Ada ~ skrev (15 timer siden):

Jeg skrev ikke oppveksten, men kronprinsparets omsorg. Oppvekst er mye mer enn det, men det du mer enn antydet, var svikt i foreldreomsorgen, og det sågar om noen du ikke kjenner. Å sette likhetstegn mellom at det ikke er barns feil, ergo foreldrene, . At foreldresvikt kan gi psykisk uhelse og atferdsproblemer kan ikke generaliseres til ethvert tilfelle slik du gjør.

Ingen fødes slik vi blir som voksne. Vi fødes med ulikt temperament (ikke dagligtermen) og med et sett av ulike personlighetstrekk, som utvikler seg i gjensidig interaksjon med omgivelsene gjennom hele livet. Hvordan vi ender opp, er sammensatt av et mangfold av forhold man ikke kan sitte over nettet å konkludere.

Det finnes mange ressurssterke og flotte foreldre som har mistet sine barn til rus, psykiatri og kriminalitet, også i bokstavelig forstand til overdoser, spiseforstyrrelser som ikke lot seg redde, selvmord eller bak lukkede dører livet ut. Å ha som utgangspunkt at det er foreldrenes skyld, er lite flatterende holdninger og hører ikke hjemme i et opplyst 2025.

Jeg skrev altså om potensielle årsaker til sosiopatisk atferd, og hvordan slik avvikende atferd kan tilskrives et samspill mellom barnet og miljøet det vokser opp i.

Det du skriver i innlegget over, er jeg helt enig i, på samme måte som jeg var enig i mye av det du skrev i dine tidligere kommentarer til mitt innlegg. Vi kan gjerne starte en tråd om generell barneoppdragelse i et multikulturelt og multifunksjonellt samfunn, og hvordan den teknologiske virkeligheten barn og unge vokser opp i dag, har sine helt unike, og høyst reelle utfordringer. Hvordan manglende ressurser i alt fra skole, helsetjenester og fritidstilbud blir et større og større problem, og alt dette kan resultere i. Hvordan foreldrerollen forandres i takt med samfunnet ellers, og hvordan den nåværende ungdomsgenerasjonen viser kollektive reaksjoner på en oppvekst preget av sosiale medier for eksempel. Men det blir altså en helt annen debatt.  
 

Når det gjelder min kunnskap på dette feltet kan jeg bare si at; «jeg står meget trygt og godt i kritikken». 
 

Jeg vil legge til at jeg ikke setter særlig pris på at det brukes angrep på min integritet, slik som «vitner om en forståelse og et menneskesyn tuftet på manglende kunnskap» eller «lite flatterende holdninger og hører ikke hjemme i et opplyst 2025», for å underbygge kritikk av mine argumenter. For dem som er interessert, kan man lese mer om denne type hersketeknikk på vedlagte link. https://no.wikipedia.org/wiki/Ad_hominem-argument

Endret 16. mars 2025 av TigerK

[~ Ada ~]

TigerK skrev (23 minutter siden):

Jeg skrev altså om potensielle årsaker til sosiopatisk atferd, og hvordan slik avvikende atferd kan tilskrives et samspill mellom barnet og miljøet det vokser opp i.

Det du skriver i innlegget over, er jeg helt enig i, på samme måte som jeg var enig i mye av det du skrev i dine tidligere kommentarer til mitt innlegg. Vi kan gjerne starte en tråd om generell barneoppdragelse i et multikulturelt og multifunksjonellt samfunn, og hvordan den teknologiske virkeligheten barn og unge vokser opp i dag, har sine helt unike, og høyst reelle utfordringer. Hvordan manglende ressurser i alt fra skole, helsetjenester og fritidstilbud blir et større og større problem, og alt dette kan resultere i. Hvordan foreldrerollen forandres i takt med samfunnet ellers, og hvordan den nåværende ungdomsgenerasjonen viser kollektive reaksjoner på en oppvekst preget av sosiale medier for eksempel. Men det blir altså en helt annen debatt.  
 

Når det gjelder min kunnskap på dette feltet kan jeg bare si at; «jeg står meget trygt og godt i kritikken». 
 

Jeg vil legge til at jeg ikke setter særlig pris på at det brukes angrep på min integritet, slik som «vitner om en forståelse og et menneskesyn tuftet på manglende kunnskap» eller «lite flatterende holdninger og hører ikke hjemme i et opplyst 2025», for å underbygge kritikk av mine argumenter. 

Som sagt, mener jeg du går lenger enn å skissere generelle linjer når du med dine argumenter bygger sak som mer enn antyder svikt i akkurat deres foreldreomsorg. Jeg mener det ikke er grunnlag for å gjøre det og finner det uetisk.