Jakthund - forvirret

[Teddy]

Jeg var redd for at pinscheren skulle dukke opp som forslag her. For all del, jeg elsker denne rasen (og hunden som det er bilde av ) men den er minst like krevende som rr og selv om de fleste er herlige hunder er det også mange som har "issues", og da gjelder det å ha litt erfaring for å vite hvordan man skal takle det.

Lapphund virker som et mye bedre (og tryggere) alternativ, litt kjeftesmeller kanskje men det kan nok dempes fra starten av

Endret 18. februar 2006 av Teddy

[Gjest camillo]

Ok, jeg har ingen personlig erfaring med pinscher, så det kan godt hende det er et dårlig valg.

[Teddy]

Den ser jo veldig enkel og grei ut på papiret da glorifisering er vel vanlig innen de fleste raser, oppdrettere og raseentusiaster ser seg blinde på de positive sidene og opplyser ikke valpekjøpere og andre interesserte om hva rasen sliter med.

[Gjest camillo]

Nei, det er jo slik.

Samtidig så er jeg veldig for å se an individet. Å få tak i en seriøs oppdretter som tar valpekjøpers ønsker og behov på alvor, og finner en myk valp, for eksempel. Jeg fikk jo f.eks. masse advarsler mot schæfer som førstegangshund - også hannhund i tillegg! Nå skal jeg kanskje holde kjeft inntil han har vært innom psykisk modning, men dog... Så lenge man er innstilt på mye jobbing og å oppsøke hjelp om/når det trengs, tror jeg det bør gå bra i de fleste tilfeller (så lenge man er flink i selekteringen av valp).

Eller rett og slett å ta over en voksen hund, som man vet hvordan fungerer.

[Teddy]

Ikke uenig der nei, men mye avhenger jo av rasens opprinnelige bruksområde. Det er mye enklere å få orden på en hund av gjetertype enn en som er avlet frem for å jobbe uavhengig av mennesker

*slettet masse offtopic*

Endret 19. februar 2006 av Teddy

[Gjest Gjest]

Den ser jo veldig enkel og grei ut på papiret da  glorifisering er vel vanlig innen de fleste raser, oppdrettere og raseentusiaster ser seg blinde på de positive sidene og opplyser ikke valpekjøpere og andre interesserte om hva rasen sliter med.

←

Ja, dette er helt klart et problem for meg som sitter og leser...

[Gjest Gjest]

:-D Det er litt slit!

Jeg har søkt litt, og fant blant annet dette:

Finsk lapphund:

Pinscher:

←

Jeg må innrømme at dette er to hunder jeg har falt litt for på papiret, men jeg tar til etterretning det Teddy også sier.

Hu i Sivngen: ja, jeg leste innlegget om Rottweiler. Selv liker jeg godt rasen, men stedet hvor jeg bor har dårlige minner om et par tidligere rottweiler, og jeg er ikke for å skaffe meg en hund som kan skape uhygge hos en del i området. Dette er på ingen måte representativt for rasen, men for den fankers hundeeieren som en gang eide dem.

[Gjest camillo]

Ja, det er ikke kødd at jeg av og til ønsker meg en lys hund/annen rase, bare fordi mange (!) folk blir sure på meg utelukkende fordi jeg har en rase de ikke liker/er redde for.

[Gjest camillo]

Men du, har du tenkt å gå på kurs? Dersom du er innstilt på å følge opp godt, så tror jeg fint du kan klare å løse de fleste problemene som skulle dukke opp. Valpe- og/eller grunnkurs er nyttig!

[Gjest Gjest]

Regner med det blir et dressurkurs eller to, ja. Det er mye man kan lese seg til, men jeg tror nå valpen også har godt av å være rundt hunder som de er på kursene.

Du nevnte omplassering, og vi har tenkt tanken der også. Noen som vet om noen i sonen Møre og Romsdal/Øvre Oppland? Jeg finner stort sett bare omplassering ned i Rogalandsområdet, og det er for langt unna både for oss og en eventuel nydelige hund. Er det vanskeligere med en voksen hund enn en valp når det gjelder opplæring? Også: tips til hva vi bør se etter og/eller blandinger å unngå?

[Gjest camillo]

Regner med det blir et dressurkurs eller to, ja. Det er mye man kan lese seg til, men jeg tror nå valpen også har godt av å være rundt hunder som de er på kursene.

Helt klart! Da får man også hjelp til å ta problemene i startgropa.

Du nevnte omplassering, og vi har tenkt tanken der også. Noen som vet om noen i sonen Møre og Romsdal/Øvre Oppland?

Jeg vet om en i Trondheim, men det blir kanskje for langt?

Er det vanskeligere med en voksen hund enn en valp når det gjelder opplæring? Også: tips til hva vi bør se etter og/eller blandinger å unngå?

←

POenget med en voksen hund er jo for dere at den da skal kunne de grunnleggende tingene allerede; være ferdig sosialisert så den er barnetrygg (i den grad en hund kan bli det), er vant til vanlige rutiner etc.

En valp er lettere å forme enn en voksen hund, så jeg ville ikke kjøpt en voksen hund som ikke var dressert. Da mister du fordelene, og får alle ulempene. Men selv om en valp er lettere å forme, så er det endel problemperioder - men først og fremst tenker jeg på at du aldri vet hvordan hunden blir. Det er ikke mulig å være sikker på hvordan hunden utvikler seg før den er voksen, og det er dette jeg tenker kan være lurt for dere med en voksen hund. Dere sier dere må ha en hund som har de og de egenskapene, og da får dere det - og ikke bare en rase som i teorien skal ha disse egenskapene.

Dette ble litt rotete, jeg er trøtt.

[Gjest Gjest]

Dette ble litt rotete, jeg er trøtt. 

←

Ble ikke rotete i det hele tatt, men jeg er trøtt jeg også, så kanskje vi er synkronisert.

[Gjest Gjest]

har du vurdert dalmatiner?

de er ca 56-60 cm høy, ikke så tynne som f.eks fuglehunder men fremdeles slank. de fleste er aktive ute og sofagriser inne, og dagen er fullkommen med litt kos.

kjempeglade i lange turer, og greit nok med korte turer de dagene man ikke har tid. ganske sterke, så lydighetskurs og mye sosialisering tidlig er et must.

finner du en oppdretter som legger stor vekt på temperament og ikke bare utseende, så får du gjerne en hund som elsker folk og barn. og de er ikke så forferdelig strie bare de får en jevn oppdragelse.

vet noen sier de er nervøse osv, men det har jeg ikke sett selv, vil tro det har mye med oppdragelse å gjøre, min hannhund er tøff som toget når han er ute og løper, men er verdens største kosegris og elsker at vi får besøk selv av folk han ikke kjenner, og veldig nysgjerrig på unger.

mange bjeffer mye, men vår lager nesten ikke lyd, selv om de opprinnelig ble brukt som vakthunder, igjen tror jeg oppdragelse spiller en stor rolle, vi liker ikke bjeffing og har lagt vekt på det siden han var valp.

mange liker kløv og trekk, og er stor nok til å ta mer i kløven enn bare en bærsjepose.

et stort minus er at de røyter sinnsykt mye, korte stive hår som synes og merkes, og er ikke alltid lett å få bort fra en ullkåpe eller stoffsofa... og de vil gjerne ligge i sofaen, helst oppå fanget.

noe å tenke på hvis dere skal ha barn, men går sikkert fint å kombinere hvis man har en hunde(hår)fri sone (2.etg f.eks).

men man må finne en god oppdretter, tror det er mye useriøst oppdrett på dalmiser...

[Gjest Gjest]

Er det ikke også store forskjeller mellom drivende jakthunder og for eksempel fuglehunder? Mange fuglehunder brukes som familiehunder, og de blir også omtalt som fugle- og familiehunder, som f.eks. engelske og irske settere.

[tåkedott]

min far har 2 engelske settere som jaktes med, men når de er hjemme er de trivelige familiehunder...

selv har jeg en gordon setter, han er ikke en familiehund, mer forvirra vegglus skal man lete lenge etter... (men han blir bedre... må bare jobbes litt med...)

skal du ha en familiehund så er nok ikke jakthund det smarteste å velge, de har jo tross alt avlet på grunn av jaktinnstinktet...

hva med å dra på en stor kennel klubb utstilling? da kan du gå litt rundt mellom ringene og se de forskjellige rasene, prate med folk, hilse på raser du liker...

dette kan jo være litt enklere enn å lese til øynene blir røde...

[Gjest Gjest]

Når ble terrier en drapsmaskin?

[Gjest Gjesta]

min far har 2 engelske settere som jaktes med, men når de er hjemme er de trivelige familiehunder...

selv har jeg en gordon setter, han er ikke en familiehund, mer forvirra vegglus skal man lete lenge etter... (men han blir bedre... må bare jobbes litt med...)

skal du ha en familiehund så er nok ikke jakthund det smarteste å velge, de har jo tross alt avlet på grunn av jaktinnstinktet...

hva med å dra på en stor kennel klubb utstilling? da kan du gå litt rundt mellom ringene og se de forskjellige rasene, prate med folk, hilse på raser du liker...

dette kan jo være litt enklere enn å lese til øynene blir røde...

←

Vi har også to engelsk settere, kjøpt for jaktbruk, men veldig fine familiehunder selvfølgelig. Men å kjøpe en setter for å ha som kosehund synes jeg blir veldig feil, og jeg vil tro at en seriøs oppdretter sjekker hva man skal bruke hunden til.

Der jeg kommer fra er det flere og flere som kjøper Gordon Settere, fordi det ses på som "fint" å eie en sli, men de jakter jo ikke, og hundene er veldig stressa

[Gjest Ninakanin]

Gidder ikke lese hele tråden, så det er sikkert mange som har sagt det samme:

Ja, i tradisjoner langt bak i tid er hunder som labrador og retrievere brukt som jakthund. Det finnes ennå, men dette er hunder som avles frem av entusiaster som avler påutpregete jakthund-typer, med både en litt annen fysikk og et annet "hode" enn majoriteten av disse hunderasene.

Så nå, om du kjøper en labrador eller retriever, så får du en aktiv hund, men med mer familievennlig psyke og behov. Med mindre du har gått til en jakthund-oppdretter

Meeeeeeen hunder som weimaranere, gordon setter, pointer og lignende, brukes stort sett til jakt, uansett oppdretter (men ikke i USA og england, der er det tydeligere skille mellom showdog ogjakthund, slikt man finner i norge på retrivere osv).

OG jakthunder har andre og større behov for aktivisering

[Gjest Gjest]

Når ble terrier en drapsmaskin?

←

Da de ble avlet frem for å drepe? I motsetning til de fleste andre jakthunder som har blitt avlet frem for å spore og markere.

[Gjest Gjest]

Du mener det er dette de blir brukt til idag? Skal man idag ikke anskaffe seg en terrier fordi det er en drapsmaskin? Min terrier har ikke drept noe som helst, tror ikke den har lyst til det heller.