Siviløkonom eller lege?

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her

Jeg ser på LinkedIn at mange av Norges finansledere begynte som siviløkonomer. Så jeg er ikke helt enig i at det er "bedagelig og kjedelig" liksom. Men jeg er enig i at lege er det mer fart og spenning i. 

Anonymkode: a082e...45a

Nå er det kun en liten andel av siviløkonomer som får toppjobbene innen finans.  De som tjener mest innen finans jobber svært mye og har gjort det i svært lang tid. Man starter ikke med topplønn.

Når det kommer til hva som er "kjedelig" så er smaken som baken. Det handler jo også mye om hva du forteller deg selv. Om du er lege og forteller deg selv at du redder liv så er sikkert jobben svært givende. Om du er lege og forteller deg selv at du må bruke alt for mye tid på papirarbeid, at  du føler de fleste pasientene prøver å presse deg til å gi utrednnger de ikke skal ha, at du ikke får tid til å være med barn  dine. Da er det ikke rart du føler at jobben er lite givende. 

Samme gjelder finansjobber.  De samme arbeidsoppgavene kan både fremstilles som drømmejobben og helt meningsløse. 

Anonymkode: 593fc...1b4

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

Med tanke på penger kan du tjene godt som økonom. Noen kaprer jobber allerede etter bacheloren. Hvis du går for indøk, får du med litt innsats jobben innen du er ferdig. Moro kan du ha på fritiden.

Anonymkode: 0db8b...664

Det er også relevant. Noen elsker å studere og ønsker å studere lengst mulig mens andre ønkser å komme først mulig i jobb. Det siste er selvsagt mest lønnsomt. 

Anonymkode: 593fc...1b4

[AnonymBruker]

Om det er status du er ute etter velger du indøk på Gløshaugen (NTNU). Ville aldri valgt medisin, veldig mye arbeid og ugunstig arbeidstid. Har du sjekket ut alle siving-utdanningene på Gløshaugen? 

Anonymkode: 3bc3f...20a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Om det er status du er ute etter velger du indøk på Gløshaugen (NTNU). Ville aldri valgt medisin, veldig mye arbeid og ugunstig arbeidstid. Har du sjekket ut alle siving-utdanningene på Gløshaugen? 

Anonymkode: 3bc3f...20a

Kan også være relevant å ta med at "status" til en viss grad her også betyr at man gjør det vanskeligere for seg selv. Det er vanskleigere å få gode karakterer på indøk på NTNU enn om man tar siviøkonom på NHH. 

Anonymkode: 593fc...1b4

[AnonymBruker]

Jeg ville styrt unna medisin. Studiet er ekstremt krevende, og jobben senere er veldig drenerende. Nesten alle avdelinger er preget av meget høyt tempo, mye stress og samtidskonflikter på vakt (som varer typisk 18-25 timer, ikke sjeldent uten pause), lite kompetanseutvikling, rotete spesialiseringsløp. Byråkrati, papirarbeid, pasienttrykk og sykdom relatert til livsstil ++ øker stadig på uten at bemanningen øker i takt. Lønnen er ikke imponerende mtp hvor hardt man jobber, ansvar og hvor mye kompetanse man stadig opparbeider seg. Nå er det i tillegg vanskelig å få turnusplass, og du må regne med å jobbe usentralt en del år før du ender opp der du vil. 

 

Selve faget er veldig spennende, og det er fint å hjelpe mennesker. Virkeligheten på jobb er for øvrig de fleste steder preget av så lite tid til god pasientkontakt at gleden forsvinner. Man (jeg) føler virkelig ikke mye på høy status som lege, og respekt/opplevd respekt som lege har nok sunket betraktelig. Venner og familie som er siviløkonomer (og sivilingeniører) har en del bedre liv enn meg, og slipper å jobbe vakt som et dyr 18-25,5 timer i strekk jevnlig over mange år. Etter 10 år erfaring har de fleste av dem også bedre lønn enn meg. Husk at du studerer for å kunne gjøre en jobb først og fremst. 

Anonymkode: 1b95a...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er fordi at i motsetning til lege-jobber så krever som regel ikke  jobber som investment banking, aksjeanalytiker eller management constulting noe kunnskaper fra det man studerte på universitetet.  Ferdighetene som er relevante er de man opparbeider seg i arbeidslivet. 

Anonymkode: c8cf0...db8

Enig, og for å supplere, da det er en vanlig fordom å mene at man da ikke hadde trengt en tung utdannelse; 

Utdannelsen er lagt opp slik at du blir god til å lære, og løse problemstillinger. Det er alt fra analytiske fag, klassiske pugge-fag, matematiske fag, juridiske fag, som krever helt ulike tilnærminger, og måter å formulere seg på. 

Det er hva arbeidsgivere betaler godt for - at du kan få ulike problemstillinger kastet på deg, og evner å sette deg inn i teori og løse de på en god måte. Eller at du, som du skriver, raskt blir god på spisskompetansen som behøves i akkurat den stillingen. 

Anonymkode: 1ac06...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ferdig med jobb når man kommer hjem som lege? Det er ikke min erfaring, etter å ha vært gift med en lege i nesten 20 år… Da er det å lage forelesninger til internundervisning og medisinstudenter (ikke tid innen vanlig arbeidstid). Lese fagartikler (ikke tid innen vanlig arbeidstid). Sjekke prøvesvar på pasienter, evt ringe sykehuset hvis det er behov. 
Det skal sies at skillet hjem-jobb var vesentlig enklere som LiS enn som overlege. 

Anonymkode: 3770e...106

Jeg snakket generelt i omgangskretsen, der det er mange overleger med doktorgrad. De får unna jobb innen ordinær arbeidstid. De har ikke jobbtelefon, og ikke jobb-PC som må være med på hytte og ferieturer. 

Så finnes selvfølgelig de som har andre stillinger. Også som siviløkonom kan man jo velge en behagelig controllerstilling, til og med gå 80%, og kreve separat jobbtelefon. 

Anonymkode: 1ac06...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ville styrt unna medisin. Studiet er ekstremt krevende, og jobben senere er veldig drenerende. Nesten alle avdelinger er preget av meget høyt tempo, mye stress og samtidskonflikter på vakt (som varer typisk 18-25 timer, ikke sjeldent uten pause), lite kompetanseutvikling, rotete spesialiseringsløp. Byråkrati, papirarbeid, pasienttrykk og sykdom relatert til livsstil ++ øker stadig på uten at bemanningen øker i takt. Lønnen er ikke imponerende mtp hvor hardt man jobber, ansvar og hvor mye kompetanse man stadig opparbeider seg. Nå er det i tillegg vanskelig å få turnusplass, og du må regne med å jobbe usentralt en del år før du ender opp der du vil. 

 

Selve faget er veldig spennende, og det er fint å hjelpe mennesker. Virkeligheten på jobb er for øvrig de fleste steder preget av så lite tid til god pasientkontakt at gleden forsvinner. Man (jeg) føler virkelig ikke mye på høy status som lege, og respekt/opplevd respekt som lege har nok sunket betraktelig. Venner og familie som er siviløkonomer (og sivilingeniører) har en del bedre liv enn meg, og slipper å jobbe vakt som et dyr 18-25,5 timer i strekk jevnlig over mange år. Etter 10 år erfaring har de fleste av dem også bedre lønn enn meg. Husk at du studerer for å kunne gjøre en jobb først og fremst. 

Anonymkode: 1b95a...009

Amen. Hilsen kollega.

Anonymkode: acb43...29b

[Knirke]

Liker du å jobbe med mennesker? 

Jeg kunne aldri blitt lege fordi jeg ikke har omsorg nok til å høre på menneskers sutring og klaging hele dagen. Ikke hadde jeg orket å stå i søksmål på grunn av feildiagnoser, mas om sykemeldinger, overbeskyttende foreldre som vil gå foran hele køen av pasienter fordi ungen er tett i nesa, etc. Nei.. Bare nei.

Men du er ikke meg (heldigvis😜)

[AnonymBruker]

Breaking news: lege er ikke lenger veldig statusyrke. Overarbeidet, lang utdanning med mye studielån, ok lønn (etterhvert), ugunstige arbeidstider ofte.

Så hvis det er prestisje, lønn og status du er ute etter, bli noe annet.

Anonymkode: c884e...1c3

[AnonymBruker]

Knirke skrev (5 minutter siden):

Liker du å jobbe med mennesker? 

Jeg kunne aldri blitt lege fordi jeg ikke har omsorg nok til å høre på menneskers sutring og klaging hele dagen. Ikke hadde jeg orket å stå i søksmål på grunn av feildiagnoser, mas om sykemeldinger, overbeskyttende foreldre som vil gå foran hele køen av pasienter fordi ungen er tett i nesa, etc. Nei.. Bare nei.

Men du er ikke meg (heldigvis😜)

Bare for å korrigere litt, selv om du har viktige refleksjoner om man vurderer en slik retning 

Det du her beskriver er hverdagen til mange allmennleger. Det finnes mange spesialiseringer der du kun møter henviste pasienter som av veldig god grunn havner hos deg, der du aldri behandler barn, der du på ingen måte kan påvirke køen. 

At det går feil innimellom, ja. Søksmål, nei. Du er ganske godt beskyttet dersom du har fulgt prosedyrer, kun gjort en feilvurdering. Men belastene, ja, definitivt, har vært noen av de mest krevende periodene her hjemme. Men mest på grunn av samvittighet, ikke at saken er meldt i seg selv. 

Men mennesker, de må man jobbe med. Det gjelder også siviløkonomer. Liker man lite menneskelig kontakt ville jeg ikke vurdert noen av disse retningene. 

Anonymkode: 1ac06...e47

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Men mennesker, de må man jobbe med. Det gjelder også siviløkonomer. Liker man lite menneskelig kontakt ville jeg ikke vurdert noen av disse retningene. 

Anonymkode: 1ac06...e47

Nå finnes det ulike type jobber for siviløkonomer. Ikke alle jobbene krever de samme evnene til å jobbe med mennesker.  

Men så at trådstarter snakket om næringslivsledere. Og skal man bli en leder så må man ha mye menneskelig kontakt. Og de ansatte man er leder for kan sikkert være like slitsomme som pasientene til legene. Det å f.eks jobbe med krevende ansatte og å prøve å rydde opp i dårlig arbeidsmiljø er neppe lett. Problemene kan også ta årevis å rydde opp i. 

Tror mange unge ser for seg lederjobber hvor du gir ordre og de ansatte gjør akkurat som du ba dem om. Men sånn er det ikke i virkeligehten. 

3 hours ago, AnonymBruker said:

Enig, og for å supplere, da det er en vanlig fordom å mene at man da ikke hadde trengt en tung utdannelse; 

Utdannelsen er lagt opp slik at du blir god til å lære, og løse problemstillinger. Det er alt fra analytiske fag, klassiske pugge-fag, matematiske fag, juridiske fag, som krever helt ulike tilnærminger, og måter å formulere seg på. 

Det er hva arbeidsgivere betaler godt for - at du kan få ulike problemstillinger kastet på deg, og evner å sette deg inn i teori og løse de på en god måte. Eller at du, som du skriver, raskt blir god på spisskompetansen som behøves i akkurat den stillingen. 

Anonymkode: 1ac06...e47

Mye av utdannelsen handler også om å kunne dokumentere at du har disse ferdighetene. Om du er 18 år og kommer rett fra videregående så kan det godt være at du er en fantastisk problemløser med skyhøy arbeidskapasitet. Men så lenge du ikke har noe dokumentasjon på dette så kommer du til å havne bak i køen når du søker jobber hvor alle de andre jobbsøkerene har mastergrad med svært gode karakterer. 

På 80-tallet og før det hørte man om folk som fikk slike jobber uten utdannelse. Men da var det langt mindre vanlig å ta høy utdannelse enn det er i dag. 

Ser også at i USA så er mange av de mest kjente IT-grunderne folk som aldri fullførte utdannelsen sin. Men de hadde kommet inn på topp-universiteter i USA så de hadde jo vist at de har høy arbeidskapasitet og høy evne til problemløsning selv om de aldri fullførte utdanningen sin. Tror det var ingen som tvilte på at Bill Gates, Mark Zuckerberg, osv har langt over gjennomsnittlige evner. 

Anonymkode: 593fc...1b4

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

. 

Så finnes selvfølgelig de som har andre stillinger. Også som siviløkonom kan man jo velge en behagelig controllerstilling, til og med gå 80%, og kreve separat jobbtelefon. 

Anonymkode: 1ac06...e47

Drømmer om en sånn jobb    

Anonymkode: e8425...d3f

[AnonymBruker]

Personlig er jeg skikkelig glad i tall og intr. I økonomi. Og jeg svimer av så fort jeg ser et sprøytestikk på Netflix. Så for meg var siv. øk det opplagte valget. Kunne kanskje kommet inn på medisin, men jeg hadde jo ikke hatt noe der å gjøre så det hadde vært et ekstremt dårlig valg selv om det nå skulle være mer prestisje kanskje... Noe jeg for så vidt ikke bryr meg nevneverdig om. 

Poenget mitt er: Velg det som du tror passer deg best. Prestisje er oppskrytt. Legeutdanning gir deg ikke i seg selv et lykkeligere liv enn fagbrev som rørlegger.

Anonymkode: e8425...d3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg snakket generelt i omgangskretsen, der det er mange overleger med doktorgrad. De får unna jobb innen ordinær arbeidstid. De har ikke jobbtelefon, og ikke jobb-PC som må være med på hytte og ferieturer. 

Så finnes selvfølgelig de som har andre stillinger. Også som siviløkonom kan man jo velge en behagelig controllerstilling, til og med gå 80%, og kreve separat jobbtelefon. 

Anonymkode: 1ac06...e47

Nei, de har ikke jobbtelefon, men bruker den private… og jobb-PCen er kanskje ikke med på ferie, men den er ofte i bruk på kvelden ellers. «Ordinær arbeidstid» er ofte 44-46 timer i uka, veldig sjelden 37,5 timer. Noen steder kan man ikke føre overtid heller («ikke lov»), selv om man jobber overtid. Så er det også et spørsmål om hva de ser på som jobb. Har du spurt dem om det? Jeg tror ikke mannen min ser på forberedelse av undervisning eller faglig oppdatering som «jobb» fordi det er ikke pasienter direkte involvert. Men det er jo jobb! 
 

Anonymkode: 3770e...106

[Amossa]

Å velge yrke ut fra prestisje, status, lønn o.l. er veldig dumt å gjøre.  Husk ar dette er noe du skal arbeide med hver eneste dag i mange år framover.  Omskolering er kostbart.  Bruk tid på å finne ut mer om yrket og hvilke veier du kan velge innenfor utdanningen.  Det finnes mange spesialiseringer å velge mellom.  
Når du velger yrke er det viktig å vite mer om deg selv.  Liker du å arbeide sammen med andre, i team?  Eller liker du å konsentrere deg alene i ro?  Vil du ha en jobb uten vakt/turnus?  Eller en jobb å "klatre" i?  Dette er mye viktigere å finne ut av enn lønn og status
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei, de har ikke jobbtelefon, men bruker den private… og jobb-PCen er kanskje ikke med på ferie, men den er ofte i bruk på kvelden ellers. «Ordinær arbeidstid» er ofte 44-46 timer i uka, veldig sjelden 37,5 timer. Noen steder kan man ikke føre overtid heller («ikke lov»), selv om man jobber overtid. Så er det også et spørsmål om hva de ser på som jobb. Har du spurt dem om det? Jeg tror ikke mannen min ser på forberedelse av undervisning eller faglig oppdatering som «jobb» fordi det er ikke pasienter direkte involvert. Men det er jo jobb! 
 

Anonymkode: 3770e...106

Det var ekstremt kort arbeidsuke for lege å være.

Så da hadde jeg på ingen måte laget et poeng ut av at litt av arbeidet skjer hjemme.

Anonymkode: 1ac06...e47

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Amossa said:

Å velge yrke ut fra prestisje, status, lønn o.l. er veldig dumt å gjøre.  Husk ar dette er noe du skal arbeide med hver eneste dag i mange år framover.  Omskolering er kostbart.  Bruk tid på å finne ut mer om yrket og hvilke veier du kan velge innenfor utdanningen.  Det finnes mange spesialiseringer å velge mellom.  
Når du velger yrke er det viktig å vite mer om deg selv.  Liker du å arbeide sammen med andre, i team?  Eller liker du å konsentrere deg alene i ro?  Vil du ha en jobb uten vakt/turnus?  Eller en jobb å "klatre" i?  Dette er mye viktigere å finne ut av enn lønn og status
 

Å bry seg om lønn er smart. Det er selvsagt ikke alt man bør bry seg om. Men lønn er jo noe som kommer til å direkte påvirke livet ditt. Man merker godt forskjell på å ha god og dårlig økonomi. 

Status derimot det bør man ikke bry seg om. Mens penger kan gi deg boligen du ønsker, muligheten til ferier, mat, klær, gi barna dine livet du ønsker dem, osv så gir status ingenting. 

Anonymkode: c8cf0...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ts her

Jeg ser på LinkedIn at mange av Norges finansledere begynte som siviløkonomer. Så jeg er ikke helt enig i at det er "bedagelig og kjedelig" liksom. Men jeg er enig i at lege er det mer fart og spenning i. 

Anonymkode: a082e...45a

Fart og spenning? 😂 hva baserer du det på - sykehusserier på tv?

Anonymkode: 7b72a...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jobbet som begge deler. Lege er klart det mest meningsfulle og det som aldri blir kjedelig. Men lege er mer krevende både studie og jobb. Men kan fortsatt jobbe som begge deler, og velger lege hver dag, selv om det økonomisk sett er ganske likt. Og den andre retningen er mer bedagelig. 

Anonymkode: ba016...7aa

Jobbet som siviløkonom? Det er en tittel du får for utdanningen din og har intet med hva du jobber som å gjøre. Og du har jobbet som lege også? Og studert i 10-15 år? 

Jeg er siviløkonom og det er avgjort ikke kjedelig. Det er veldig mye muligheter som siviløkonom, om man så vil bli leder eller jobbe med fag. Jeg jobber som prosjektleder, og ikke to dager er ens 😊

Lege hadde jeg ikke orket. Jeg liker fleksibiliteten jeg har og mulighetene til hjemmekontor. Det passer bra med familielivet 😊

Anonymkode: 7be1a...c79