Kresent barn på besøk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Denne sommeren har vi mye besøk av niesen min på åtte år. Hun leker med mitt barn på fem år, og de har det gøy sammen. Hun blir ofte til middag, og liker "ingenting". Vi bruker å ha all mat på bordet,  så forsyner vi oss selv, dette klarer femåringen og. Årteåribgen klarer ikke det, sier først jeg liker ikke det og det, så lasser hun mat på fatet, mest av det det er minst av gjerne. Så konstaterer hun nok en gang at hun ikke liker og klager. Kan inne sitte ved middagsbordet i mer enn noen minutter. Hun blir litt rar (såret?) Når jeg sier "det er nok med én snitzel, du sa jo og at du ikke likte det". Den urolige stemningen går utover matinntaket til vårt barn og, soden vi stadig må minne niesen på at det er middagstid, og at vi ikke skal snskke stygt om maten. 

Syns det er kjipt å kaste en tallerken middagsmat hver dag. Noen som har tips til hvordan kan løse dette på en positiv måte? Våre barn er ikke kresne på hjemmelaget mat, så vi har dessverre ikke så mye erfaring.

Anonymkode: e4ed3...881

For å få i kresne barn mat blr de få det de liker. Som frukt, skive med sjokolade pålegg. 
Har selv et kresent barn og vi tvang henne på mat. Fant ut at hun kunne få det hun ville (ikke snop ) så lenge hun ble mett. 
Det gikk i grønnsaker og frukt. 

Anonymkode: c76a5...c1e

[AnonymBruker]

Ser at flere omtaler mennesker som kresne på mat. Hvis man er kresen,så spiser man vaktelegg, russisk kaviar, trøfler etc. Man er ikke kresen hvis man kun spiser hvitt brød med nugatti. Det er å ha en særs dårlig utviklet smakspalett. I områder som har dårlig med mat er det ikke rom for pirking i mat. 

Anonymkode: 73083...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du tar barnet til side, fordi man ikke irettesetter verken voksne eller barn i plenum dersom man forstår (som her) at de bare ikke vet bedre. Så innleder du, som den voksne, en åpen dialog der du stiller barnet spørsmål det både kan svare på, og som det evner reflektere over. Eksempler er: hvem har lært deg at man sier at mat er ekkel? (Da vil du, med absolutt sikkerhet, få til svar at mor/far bruker gjøre dette hjemme). Og så må du navigere den veien det er å formidle for et barn at mor/fars valg av adferd og oppdragelse aldri er fasiten. Og at det gjør godt i å velge bort en del av den veiledningen foreldre gir - eller ikke gir. Du må mestre å gjøre dette uten å åpent kritisere barnets foreldre, fordi barnet jo elsker sine foreldre.

Problemet med å straffe barn for adferden sin er at de modellerer lært adferd. Om «noen» skulle tenkes straffes (og, nei, vi straffer ikke folk i opplyste samfunn) så er det altså rent teoretisk enten mor eller far eller begge som fortjener sendes fra bordet uten mat (og vi respekterer alltid voksne mer enn det. Noen av oss respekterer bare barn vesentlig mindre enn andre mennesker. Som selvsagt er etisk helt utenfor)

Etter at du en gang har snakket med barnet så modellerer du god adferd. Om igjen, og om igjen.

Og siden du sier at dette er barnet til et søsken? Ring vedkommende og gi hen en velfortjent og kraftig omgang kjeft. Si at du er skuffet over mangelen på tiltak de viser. Og at din niese fortjener bedre. Og at du forventer - kraftig - bedring.

Anonymkode: 8b46e...fba

I alle dager. 

Jeg har et kresent barn. Som innimellom kan finne på å si æsj om mat. Barnet har aldri hørt verken meg eller far si det, vi sier og at det ikke er greit å si at mat ikke er godt når vi sitter og spiser. Hun må smake på alt, det gjør hun også, selv om hun brekker seg av flere ting. 

Hvert måltid er en "kamp" om å få henne til å smake og spise. 

Jeg tenker at de gjerne kan snakke med foreldrene til dette barnet. Men at foreldrene trenger tilsnakk og at barnet har lært å si dette hjemme er jeg ikke enig i😅

Anonymkode: 09cd0...001

[AnonymBruker]

Hos oss må du spise det du får (altså alternativene er kun det som er på bordet), og det er ikke lov å snakke negativt om mat. Hun her ville jeg dog kanskje forsynt, legg opp maten på kjøkkenet med litt av alt til begge barna (og de voksne da), og si at de kan få mer når de har spist opp hvis de er mer sultne. 
Så bare overse fullstendig hva de gjør, snakk om noe hyggelig, fokuser på god stemning. (Og fortsatt aldri lov å snakke stygt om mat da.) 

Anonymkode: 04e87...e43

[AnonymBruker]

Vår ekstremt kresne niese spiste forresten masse hos oss som hun ikke "likte" hjemme. For hun fikk aldri noe alternativ. Og det var ikke lov å snakke negativt om maten. Så hun begynte å smake og spise.

Anonymkode: 04e87...e43

[AnonymBruker]

Det er noe med å smake på helt ny mat 10 ganger før man faktisk begynner å like det godt, men som andre har påpekt så kan det være lurt å høre med foreldrene hvor dypt dette sitter før man begynner å skal få barnet til å måtte smake på nytt.

Anonymkode: 0d3d1...3b3

[AnonymBruker]

Før i tiden hadde jeg tre barn som spiste det vi hadde med glede og den største selvfølge. De hadde aldri hørt noen si «liker ikke», så de visste ikke at det var en greie.

Så tok en av barna med hjem en venn som din niese, som ikke likte ditt og ikke likte datt. Du kan si det ble trendy hjemme hos oss å si «jeg liker ikke». Plutselig skulle ingen av barna ha hverken det ene eller det andre. 

Jeg har ingen råd, synes bare det er så synd at det blir sånn. 

Anonymkode: 81667...8d3

[AnonymBruker]

TS her. Prøvde å lage blant annet en trygg matrett til middag i dag, forsynte på forhånd og tok med maten ut på altanen. Det gikk faktisk litt bedre, annet enn at jeg måtte inn for å hente mer av mat et par ganger under måltidet. Det kom et par kommentarer om "jeg liker ikke det, hva er det?" når hun fikk tallerkenen, men hun spiste av den trygge maten og litt av salaten (fordi det bare var agurksalat, og ungene var med å lage den). Vi avslutta med is ute i sola. Ikke perfekt, men litt bedre. Måtte fortsatt kaste noe mat, men unngikk rasing ved bordet og overforsyning. Hun er på besøk hos besteforeldre, som er naboene våre, i ei uke til, så jeg får brynt meg litt til.

Takk, KG! 

 

Anonymkode: e4ed3...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Rart han ikke har fått med seg litt av normal oppførsel ved matbordet gjennom besøk hos andre? Gikk han ikke i barnehage? Godt at dere tar ansvar for å gjøre det dere kan, for dette kan jo bli ganske så ille! 

Anonymkode: 224cb...6b9

Ja, det er rart, men jeg vet ikke om andre sier noe på samme måte som jeg gjør. Mange er jo konfliktsky. Ingen i familien sier noe i familieselskap, men jeg har nok lagt merke til folks blikk. Han gikk noe i barnehage, men moren er fra utlandet, hadde han ofte hjemme og har ikke samme skikker som oss nordmenn. Han bor nå 100% hos faren (siden 2. klasse) og når det skorter på det ene og det andre der i huset så blir det nok vanskelig for han å huske alt. 

Anonymkode: 64b3f...329

[AnonymBruker]

Det er HELT normalt at en 8åring er kresen på maten. Jeg ville ha spurt hva hun ville ha, tatt på mat til henne og servert. 

Anonymkode: 3ce15...f33

[AnonymBruker]

Her legger jeg på en tallerken med mat til meg, mannen og begge barna som første porsjon. Når man har spist opp den og om man vil ha mer er det mer mat på kjøkkenbenken å forsyne seg av. 

Anonymkode: a2242...2ed

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2024 den 12.36):

Denne sommeren har vi mye besøk av niesen min på åtte år. Hun leker med mitt barn på fem år, og de har det gøy sammen. Hun blir ofte til middag, og liker "ingenting". Vi bruker å ha all mat på bordet,  så forsyner vi oss selv, dette klarer femåringen og. Årteåribgen klarer ikke det, sier først jeg liker ikke det og det, så lasser hun mat på fatet, mest av det det er minst av gjerne. Så konstaterer hun nok en gang at hun ikke liker og klager. Kan inne sitte ved middagsbordet i mer enn noen minutter. Hun blir litt rar (såret?) Når jeg sier "det er nok med én snitzel, du sa jo og at du ikke likte det". Den urolige stemningen går utover matinntaket til vårt barn og, soden vi stadig må minne niesen på at det er middagstid, og at vi ikke skal snskke stygt om maten. 

Syns det er kjipt å kaste en tallerken middagsmat hver dag. Noen som har tips til hvordan kan løse dette på en positiv måte? Våre barn er ikke kresne på hjemmelaget mat, så vi har dessverre ikke så mye erfaring.

Anonymkode: e4ed3...881

Ta litt mat på fatet hennes og si at hun kan få mer hvis hun synes det er godt og har spist opp alt. Gjerne poengter at hun kan få spise småøyer hun vil, men i tilfelle hun ikke liker det så tar man bare litt først. Barnehagebarn kan lære at man ikke skal kaste mat, så det kan man fint snakke med henne om. Men mange barn, gjerne langt oppi alder trenger hjelp til å se på forhånd hvor stor porsjon som er passe ift hvor sultne de er. Så bare hjelp henne med det. Det går fint an å sette ord på det også som feks «det er ikke så lett å beregne hvor mye man orker å spise, så jeg kan ta på til deg. Du får veldig gjerne mere etterpå hvis du spiser opp». Å forklare gjør det mye hyggeligere enn å bare si «det er nok». Vær i forkant og forklar i en hyggelig tone.

Du kan også prate med henne utenom måltidene at man ikke trenger å si noe negativt om maten. Liker man det ikke så tar man bare litt og smaker og lar det være hvis det ikke er godt. Trenger ikke si noe på det. 
 

Ang å sitte i ro ved matbordet så ha klare forventninger. Snakk om i forkant at man sitter rolig og til alle er ferdig. Gjerne også hvorfor. 

[AnonymBruker]

Helt sikkert en ny "Hellstrøm"

Vil ha mat,ikke møkk.

Anonymkode: 8c3d7...cbc

[AnonymBruker]

Dansemamma skrev (4 timer siden):

 

 

Ang å sitte i ro ved matbordet så ha klare forventninger. Snakk om i forkant at man sitter rolig og til alle er ferdig. Gjerne også hvorfor. 

Sitte rolig ved bordet? Er vel en av grunnene til at snart halve landet har sittet seg til diabetes. Nei,lek og bevegelse er viktigere.

Var selv dritt lei å vente i en halv time på at enkelte måtte spise 4 brødskiver. 

Jeg  smørte meg  ei brødskive,spiste både da jeg syklet eller sparket fotball. Gikk faktisk ann å hoppe strikk og spise samtidig også.....

Anonymkode: 8c3d7...cbc

[AnonymBruker]

Dansemamma skrev (20 timer siden):

Ang å sitte i ro ved matbordet så ha klare forventninger. Snakk om i forkant at man sitter rolig og til alle er ferdig. Gjerne også hvorfor. 

Men hvorfor er det så himla viktig at alle sitter ved matbordet til alle er ferdige, i enhver sammenheng? 

VI har praktisert litt forskjellige løsninger på det, avhengig av barnas behov. 
F.eks. har vi latt minstebarnet gå fra bordet når det var ferdig med å spise, om det bare var familien hjemme. Hvorfor? Jo fordi da fikk alle vi andre matro. 
Regelen var da at det ikke var lov til å mase på oss som spiste, før vi var ferdige med å spise. 

Mens regelen når barna har besøk, er at man sitter til gjestene er ferdige med  å spise (Som regel gjestene som brukte lengst tid.)  eller at barna sitter til alle barna er ferdige med å spise. 

Det med at barna sitter til alle barna er ferdige med å spise har også vært regelen i alle familiesammenkomster. (Som julaften, når vi voksne kan sitte til bords i 3 timer.) 

Men det har nå fungert. Vi har fått tenåringer som spiser mat, og som sitter ved bordet til alle er ferdige. Selv om de ikke gjorde det da de var 3-4 år.

Anonymkode: 0e533...a59