Kresent barn på besøk

[AnonymBruker]

Denne sommeren har vi mye besøk av niesen min på åtte år. Hun leker med mitt barn på fem år, og de har det gøy sammen. Hun blir ofte til middag, og liker "ingenting". Vi bruker å ha all mat på bordet,  så forsyner vi oss selv, dette klarer femåringen og. Årteåribgen klarer ikke det, sier først jeg liker ikke det og det, så lasser hun mat på fatet, mest av det det er minst av gjerne. Så konstaterer hun nok en gang at hun ikke liker og klager. Kan inne sitte ved middagsbordet i mer enn noen minutter. Hun blir litt rar (såret?) Når jeg sier "det er nok med én snitzel, du sa jo og at du ikke likte det". Den urolige stemningen går utover matinntaket til vårt barn og, soden vi stadig må minne niesen på at det er middagstid, og at vi ikke skal snskke stygt om maten. 

Syns det er kjipt å kaste en tallerken middagsmat hver dag. Noen som har tips til hvordan kan løse dette på en positiv måte? Våre barn er ikke kresne på hjemmelaget mat, så vi har dessverre ikke så mye erfaring.

Anonymkode: e4ed3...881

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Denne sommeren har vi mye besøk av niesen min på åtte år. Hun leker med mitt barn på fem år, og de har det gøy sammen. Hun blir ofte til middag, og liker "ingenting". Vi bruker å ha all mat på bordet,  så forsyner vi oss selv, dette klarer femåringen og. Årteåribgen klarer ikke det, sier først jeg liker ikke det og det, så lasser hun mat på fatet, mest av det det er minst av gjerne. Så konstaterer hun nok en gang at hun ikke liker og klager. Kan inne sitte ved middagsbordet i mer enn noen minutter. Hun blir litt rar (såret?) Når jeg sier "det er nok med én snitzel, du sa jo og at du ikke likte det". Den urolige stemningen går utover matinntaket til vårt barn og, soden vi stadig må minne niesen på at det er middagstid, og at vi ikke skal snskke stygt om maten. 

Syns det er kjipt å kaste en tallerken middagsmat hver dag. Noen som har tips til hvordan kan løse dette på en positiv måte? Våre barn er ikke kresne på hjemmelaget mat, så vi har dessverre ikke så mye erfaring.

Anonymkode: e4ed3...881

en åtteåring klarer ikke se for seg hvor mye som er naturlig for henne å spise, så her ville jeg forsynt henne selv, og sagt at hun kan få mer når hun har spist opp. Oppgaven med å lære henne å forsyne seg selv, etter hvor mye mat som er tilgjengelig og hvor sulten hun er, kan moren ta selv. 

[AnonymBruker]

Dere må jo starte med å si at man ikke tar på mer enn man klarer å spise. 
Om hun ender med å ikke spise noe særlig av det hun tar på, så kan hun bare ta på litt og litt, og heller forsyne seg flere ganger. 

Hos oss var det aldri spisetvang, men smaketvang. 
De måtte ta ett tygg av hver ting på matbordet. (Men fikk spytte ut om de ikke likte.) Noen ganger oppdaget de da nye ting de faktisk likte. 

Og det er helt greit å ikke like. Da trenger man ikke å spise det. Men man må la de som liker maten spise den, uten å snakke ned maten. Vi liker forskjellige ting, og det er greit. 

Et annet alternativ er jo at det settes noe annet, som man VET hun liker, på bordet, som en del av måltidet. 
Hos oss kunne det være flatbrød. Som da de kresne barna spiste, mens vi andre spiste alt vi likte.
Det trenger ikke "passe inn". Det må bare være noe hun spiser, så hun også får mat. 
(Og bare dekk det på, ikke påpek at det finnes, eller at det er til henne. Som alle andre, så kan hun forsyne seg med det hun skal ha blant det som står på bordet.) 

Klager og forstyrrer hun mye, ville jeg sendt henne vekk fra bordet, og bedt henne sitte stille og lese eller noe sånt, inntil dere andre har spist. 

Anonymkode: 0e533...a59

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med barnet og barnets foreldre på forhånd om noen ting som barnet liker. Er man kresent barn så kan det være ekstra skummelt å spise borte og ikke få noen av sine trygge matvarer.

Så ville jeg hjulpet henne å forsyne seg og vært bestemt på at det ikke er lov å ta mer enn så og så mye om gangen og at man heller forsyner seg flere ganger. Det er en læringsprosess å forsyne seg selv og ikke sikkert hun er vant til det. Helt ok å veilede eller hjelpe barn med det.

Lov å minne på at hun ikke trenger å si at hun ikke liker. Om ideen om høflighet ikke helt går inn ville jeg sagt til henne at hun er et forbilde for 5-åringen. Ville sagt at hun bare kan si ja takk eller nei takk til de forskjellige alternativene på bordet og trygge på at dere ikke skal tvinge henne til å spise noe hun sier nei takk til.

Anonymkode: e5209...2bc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dere må jo starte med å si at man ikke tar på mer enn man klarer å spise. 
Om hun ender med å ikke spise noe særlig av det hun tar på, så kan hun bare ta på litt og litt, og heller forsyne seg flere ganger. 

Hos oss var det aldri spisetvang, men smaketvang. 
De måtte ta ett tygg av hver ting på matbordet. (Men fikk spytte ut om de ikke likte.) Noen ganger oppdaget de da nye ting de faktisk likte. 

Og det er helt greit å ikke like. Da trenger man ikke å spise det. Men man må la de som liker maten spise den, uten å snakke ned maten. Vi liker forskjellige ting, og det er greit. 

Et annet alternativ er jo at det settes noe annet, som man VET hun liker, på bordet, som en del av måltidet. 
Hos oss kunne det være flatbrød. Som da de kresne barna spiste, mens vi andre spiste alt vi likte.
Det trenger ikke "passe inn". Det må bare være noe hun spiser, så hun også får mat. 
(Og bare dekk det på, ikke påpek at det finnes, eller at det er til henne. Som alle andre, så kan hun forsyne seg med det hun skal ha blant det som står på bordet.) 

Klager og forstyrrer hun mye, ville jeg sendt henne vekk fra bordet, og bedt henne sitte stille og lese eller noe sånt, inntil dere andre har spist. 

Anonymkode: 0e533...a59

Jeg synes dette er ok med egne barn men ikke andres barn som er på besøk, selv om det er familie. Iallfall ikke uten å prate med foreldrene først. Man vet ikke alltid grunnen til kresenhet og det kan bli stressende og utrygt for barnet å føle seg tvunget til å spise noe et annet sted enn hjemme selv om det bare er en bit.

Anonymkode: e5209...2bc

[AnonymBruker]

Du tar barnet til side, fordi man ikke irettesetter verken voksne eller barn i plenum dersom man forstår (som her) at de bare ikke vet bedre. Så innleder du, som den voksne, en åpen dialog der du stiller barnet spørsmål det både kan svare på, og som det evner reflektere over. Eksempler er: hvem har lært deg at man sier at mat er ekkel? (Da vil du, med absolutt sikkerhet, få til svar at mor/far bruker gjøre dette hjemme). Og så må du navigere den veien det er å formidle for et barn at mor/fars valg av adferd og oppdragelse aldri er fasiten. Og at det gjør godt i å velge bort en del av den veiledningen foreldre gir - eller ikke gir. Du må mestre å gjøre dette uten å åpent kritisere barnets foreldre, fordi barnet jo elsker sine foreldre.

Problemet med å straffe barn for adferden sin er at de modellerer lært adferd. Om «noen» skulle tenkes straffes (og, nei, vi straffer ikke folk i opplyste samfunn) så er det altså rent teoretisk enten mor eller far eller begge som fortjener sendes fra bordet uten mat (og vi respekterer alltid voksne mer enn det. Noen av oss respekterer bare barn vesentlig mindre enn andre mennesker. Som selvsagt er etisk helt utenfor)

Etter at du en gang har snakket med barnet så modellerer du god adferd. Om igjen, og om igjen.

Og siden du sier at dette er barnet til et søsken? Ring vedkommende og gi hen en velfortjent og kraftig omgang kjeft. Si at du er skuffet over mangelen på tiltak de viser. Og at din niese fortjener bedre. Og at du forventer - kraftig - bedring.

Anonymkode: 8b46e...fba

[AnonymBruker]

Altså, du må jo i hvertfall lære henne at man ikke proklamerer ved bordet hva man «ikke liker». Det hadde ikke blitt akseptert å snakke sånn her. Ikke kommenter på noe som helst. La henne få forsyne seg med litt av det hun vil eller bare sitte og snakke med dere. Er hun veldig sulten etter maten kan hun få en brødskive. Lag minst mulig vesen, men gjør det tydelig for henne at vi oppfører oss fint ved matbordet.

Anonymkode: 16477...ec7

[AnonymBruker]

Jeg ville laget hun det er sjans for at hun spiser, og lagt opp på tallerkenen med beskjed om at hun kan få mer når det er spist opp. Jeg er rimelig altetende selv, men snitzel er jo skikkelig søppelamt, så det forstår jeg at hun ikke får ned. 

Anonymkode: fe9f0...533

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange gode og nyttige svar. Jeg har snakket med min søster om at barnet er kresent, og at de har slitt med dette fra barnet var helt liten, men har ikke pratet om det i sommer. Jeg har forstått at jeg ikke forstår hvor vanskelig det kan være, siden mine barn stort sett spiser det de får. Jeg innerømmer gladelig at jeg ikke vet mye om dette, og er redd for å trå feil.

Ønsker å skape gode stunder sammen, så skal prøve det med å ha "en trygg matvare" på bordet. Da blir det makaroni med smør, mais eller stekt kjøttdeig med litt tacokrydder, middagsbrød og andre mer spesifikke produkter. 

Å påpeke at hun er stor jente og et forbilde for jenta mi var også en fin og positiv løsning! Må prøve igjen i ettermiddag.

Anonymkode: e4ed3...881

[AnonymBruker]

Men det er viktig å lære henne å porsjonere. Min bror lesser på mat på tallerkenen og han er nå 12 år. Ender opp med å kaste masse mat fordi han tror han liker det og så gjør han ikke det likevel. Så hos oss har vi nå en regel om at han smaker først og så forsyner seg etterpå. Han lesset på så mye kake en gang (snakk om 1/4 av en kake han trodde han likte) så det var flere gjester som ikke fikk smake på denne kaka. Da jeg påpekte det skjønte han ikke greia - de gjorde jo sånn hjemme. Min far er generelt sløv i oppdragelsen så her får jeg som storesøster trå til på enkelte områder. De kaster vanvittig mye mat og det skorter på personlig hygiene også. Det finnes hverken håndsåpe eller håndklær på badet der hjemme 🤢

Anonymkode: 64b3f...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det er viktig å lære henne å porsjonere. Min bror lesser på mat på tallerkenen og han er nå 12 år. Ender opp med å kaste masse mat fordi han tror han liker det og så gjør han ikke det likevel. Så hos oss har vi nå en regel om at han smaker først og så forsyner seg etterpå. Han lesset på så mye kake en gang (snakk om 1/4 av en kake han trodde han likte) så det var flere gjester som ikke fikk smake på denne kaka. Da jeg påpekte det skjønte han ikke greia - de gjorde jo sånn hjemme. Min far er generelt sløv i oppdragelsen så her får jeg som storesøster trå til på enkelte områder. De kaster vanvittig mye mat og det skorter på personlig hygiene også. Det finnes hverken håndsåpe eller håndklær på badet der hjemme 🤢

Anonymkode: 64b3f...329

Dette var trist å lese. Han kan jo risikere å bli utestengt av venner dersom de finner ut av dette. 

Anonymkode: 391cc...7a4

[AnonymBruker]

Jeg var selv et svært kresen barn. Det var regelrett umulig å spise ting jeg ikke likte. Jeg gikk heller sulten. Jeg antar at en bit av min kresenheten kan legges på adhd.

Kan til den dag i dag ikke spise viss jeg er overstimulert eller maten har feil tekstur. Ved mye stress kan jeg gå dagevis uten mat. Null problem. Tilbys jeg noe "ekkel" fortsetter jeg bare å ikke spise. Det er jo et svært lite problem for en voksen med ansvar for seg selv og matlaging men som barn var dette et stort problem for mine foreldre. Min mor laget sunn og næringsrik mat på mine premisser så jeg fikk i meg nok mat og næring, men på besøk spiste jeg skjeldent noe som helst. Familie jeg besøkte ofte hadde selvsagt et par matretter de viste jeg spiste på lur, da var det ikke et problem.

Min sønn har også adhd men er ikke kresen på mat. Problemet er tålmodigheten rundt matbordet, den er ikke lengre enn 20 til 30 min. Kan også glemme å spise maten sin. Matpakken blir skjeldent spist på skolen.

Mange tror kresen barn er vrange eller ikke sultne nok men det stemmer skjeldent. Min sult slår seg regelrett av. Blir selvsagt slapp og sliten tilslutt men ubehaget vil være større ved å spise maten jeg så på som ekkel. Den kunne jeg sitte å tygge på når voksne hadde tvunget meg men den var umulig å svelge. Var som halsen snørte seg sammen. Selvsagt skapte slikt uro ved bordet.

Min sønn spiser mere mat når han ikke forholder seg til å forsyne seg selv. Så selv om han er stor lager jeg porsjoner og serverer. Ved familie middager osv spiser han 50% mindre mat enn normalt.

Jeg ville laget mat barnet spiser etter tips fra mor. Også servert barnet med beskjed om at det er mer viss barnet er mere sultent. Jeg ville ikke laget noe stort nummer rundt hva barnet spiser eller ikke da det kan forsterke ubehaget rundt mat.

 

Anonymkode: f38e6...e28

[AnonymBruker]

Jeg lager porsjoner til gjestene. Etter hvert lærer man barna å kjenne. Pia får mer på tallerken enn Trulte, fordi jeg vet at Pia spiser mer. Alle får beskjed om at de kan få mer, når de har spist opp det som er på tallerkenen. Liker de ikke det vi har, får de tilbud om en brødskive. 

Det forventes at de sitter ved bordet til alle barna er ferdige med å spise

Anonymkode: 36531...4ac

[AnonymBruker]

Spør henne hva hun liker, så kan dere lage noe hun spiser. 
Barn klarer ikke se sammenheng mengden de tar på fatet og hva de klarer å spise, så her må du hjelpe henne. 
Å ikke snakke stygt om maten og si en snitzel er nok.. hadde du sagt det til en voksen hadde de nok mistet matlysten og følt seg forlegen. Dette gjelder også barn. 
Du kan porsjonere til henne og oppmuntre henne til å smake og se om hun liker det, og det er bare å spise. 
 

Anonymkode: 48590...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var trist å lese. Han kan jo risikere å bli utestengt av venner dersom de finner ut av dette. 

Anonymkode: 391cc...7a4

De har aldri besøk, han er alltid hos andre, og det er jo en grunn til det. Jeg håper bare det han får inn hos oss av sosiale koder kommer til å henge ved han i ungdomsårene også (han er her 1-2 ganger i mnd). 

Anonymkode: 64b3f...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville laget hun det er sjans for at hun spiser, og lagt opp på tallerkenen med beskjed om at hun kan få mer når det er spist opp. Jeg er rimelig altetende selv, men snitzel er jo skikkelig søppelamt, så det forstår jeg at hun ikke får ned. 

Anonymkode: fe9f0...533

Da har du ikke spist EKTE schnitzel!

Anonymkode: 224cb...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De har aldri besøk, han er alltid hos andre, og det er jo en grunn til det. Jeg håper bare det han får inn hos oss av sosiale koder kommer til å henge ved han i ungdomsårene også (han er her 1-2 ganger i mnd). 

Anonymkode: 64b3f...329

Rart han ikke har fått med seg litt av normal oppførsel ved matbordet gjennom besøk hos andre? Gikk han ikke i barnehage? Godt at dere tar ansvar for å gjøre det dere kan, for dette kan jo bli ganske så ille! 

Anonymkode: 224cb...6b9

[AnonymBruker]

Ville lagt posjoner på til alle, på hver sin tallerken, og overhodet ikke hatt fokus på mat, det å smake på maten eller si noe som at hun er et forbilde osv. Snakk om andre ting ved matbordet og den som klager på maten kan gå fra bordet. Jo mindre fokus på mat, forbildesnakk osv. er sjangsen litt større for at barnet spiser noe

Anonymkode: fa701...12b

[AnonymBruker]

Mulig jeg tenker litt lettvint, men kan dere ikke servere nod dere vet hun liker? Feks tomatsuppe med egg og makaroni, hjemmelaget porsjons/pitapizza hvor alle velger fyll selv, kjøtt/fisk og grønnsaker dere vet hun liker. Dere kan jo ja ammet tilbehør og som dere kan forsyne dere av. 

Det er jo dumt å måtte kaste mat. Jeg mener ikke at man bare skal serbere "barnemat", men hvis hun feks ikke liker brokkoli, men gulrøtter, hvorfor kan man ikke da servere begge deler eller kun gulrøtter? 

Ellers kan dere jo dele opp kjøttstykker på forhånd eller servere selv på tallerkenen.

Anonymkode: dac0e...9be

[AnonymBruker]

Lag en tallerken med mat til henne, så får hun spise det hun liker og heller få påfyll av det hun likte. Eller bare få ei brødskive.

Anonymkode: 7bf4b...2cd