Mormor er snart borte.

[Gjest Moonshadow]

Mormor har vært en tapper kvinne. 7 barn har hun oppdratt alene stort sett.

Mannen hennes, la oss kalle han Odd. Han misshandlet både på det psykiske og fysiske plan. Så ble Odd`s minste sønn født og arvet nok det som var av psykopatiske trekk hos fran sin, det var ikke nok med det eller, de måtte jo kalle han også for Odd.. Etter mange skremmeforsøk på å ta sitt liv, stikke seg i magen og skylde på mormor og masse mer grovt, skjedde den dagen som skulle ta mange kilo fra skuldrene fra familien. Han skulle true mormor med å ta sitt liv, men denne gangen klarte han det

Onkelen min som er bare noen år eldre enn meg, ble, om det er mulig, født ond. Han var ond, egoistisk, manipulerende fra han kom ut og ikke eier han empati heller.

Etter å ha truet, banket,presset for penger osv fra mormor så kan jeg med hånden på hjertet ikke si jeg ønsker han mye godt.

Han er narkoman. Jeg klandrer han ikke for det, jeg har slitt i mange årmed det samme men har aldri stjålet, slått eller truet noen for penger. Han har ødelagt mormoren min, hun er redd han og hver gang han er i byen her ser vi med en gang at hun blir sykere. Hun plages med parkinson og rister nesten ut av stolen nårhan er på frifot.

Nå ligger mormor på sykehust for tredje uke på rad. Hun har gitt opp, spiser ikke, gjemmer unna mat og har i tillegg fått kreft i magen sin.

Mormor så ut som en fugleunge der hun lå og ristet i dag. Jeg måtte gå ut en stund for synet ble for sterkt for meg. Hun ser så halvdød ut. hun husker ikke alltid hvem vi er heller.

Samvittighweten kom snikende i dag, hvorfor har jeg ikke besøkt henne mer. Ser henne kanskje en gang i året og vi bor ikke så langt unna hverandre,

Ikke dø fra meg enda da mormor, jeg trenger deg her.

[Dina]

[Gjest Bellatrix]

[Gjest Gjest]

Føler med deg..

Jeg satt hos farmoren min kvelden før hun døde, og først på dag samme dag som hun døde..

Den dagen, da satt jeg der helt alene.. Hun kjente meg igjen, men klarte ikke prate, hun bare lå der, hjelpeløs.

Jeg satt og holdt henne i hånden, og tenkte mange tanker.. Jeg fikk innimellom helt angst for at hun måtte ikke dra nå, hun måtte ikke.. Hun var verdens beste bestemor..jeg ville ikke miste henne..

Men så så jeg hvordan hun hadde det nå, hun var tynn, veide 42kg, hun klarte ingenting selv, hun klarte ikke prate, hun lå i sengen konstant. hun hadde ikke krefter igjen.. Bestemor ble 91 år..

Hun hadde levd livet sitt, gitt oss mange gode minner, gjort alt sitt beste for oss.. Hun fortjente ikke lide.

Jeg så hun var redd, hun skulle hvertfall ikke være alene nå..

jeg holdt henne i hånden, skulle ringe tante om hun ble verre.. Plutselig kikket hun livredd opp på meg, klemte til i hånden, og slet med pusten.

jeg strøk henne over kinnet og håret, og sa slapp av, jeg er hos deg..

Det roet seg.. neste gang en sykepleier kom inn sa jeg i fra, og hun fikk O2. ingen grunn til at hun skulle lide den siste tiden, hun fortjente ikke det..

De øynene hun hadde da, det var så 'hjelp meg' øyer.. Det var så sterkt og oppleve det..

Men hun var ikke alene, det er det ejg er glad for..

Jeg dro hjem etter noen timer, vi byttet på å sitte der.. ca 4 timer senere døde hun..

Det var uffattelig trist, men godt at hun fikk slippe.. tror det var det hun ville og nå..men hun var redd..det så jeg..

hun sovnet stille inn..med flere familiemedlemmer til stedet, jeg rakk aldri frem i tide..hun har det godt nå, jeg tenker på henne hver dag...

Ikke ha dårlig samvittighet, men vær hos henne nå, hvis at du bryr deg og er glad i henne.. hun kommer til å sitte så enormt stor pris på det.. det er jeg sikker på.. Det verste er å vite at man går mot slutten, og er alene...

Tenker på deg

[Sun Mei]

[Saeria]

[Smashing]

Føler med deg. Vet så altfor godt hvordan du har det. Det er lurt å sette ord på det du tenker og føler om det. For meg hjalp det veldig å skrive dagbok.