Er jeg en forferdelig mor?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde fødselsdepresjon fra nr 2 ble født og gikk på medisin for dette, sluttet for ca 1 år siden. Før medisinene var jeg suicidal hver dag og mye verre enn nå. Merker jeg er bedre, men fortsatt ikke meg selv, så kanskje det er noe i det? Problemet er at jeg fikk beskjed av psykologen at det ikke er mer hun kunne hjelpe meg med…så har liksom tenkt at jeg bare får leve sånn… hva hjalp for deg? Var det også et ork for deg å leke og å være ordentlig tilstede med barnet? 

Anonymkode: c23a2...a09

Stakkars deg! Få nytt resept på medisinene! Dette høres ut som en depresjon. Og medisin hjelper!

Anonymkode: e90fb...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde fødselsdepresjon fra nr 2 ble født og gikk på medisin for dette, sluttet for ca 1 år siden. Før medisinene var jeg suicidal hver dag og mye verre enn nå. Merker jeg er bedre, men fortsatt ikke meg selv, så kanskje det er noe i det? Problemet er at jeg fikk beskjed av psykologen at det ikke er mer hun kunne hjelpe meg med…så har liksom tenkt at jeg bare får leve sånn… hva hjalp for deg? Var det også et ork for deg å leke og å være ordentlig tilstede med barnet? 

Anonymkode: c23a2...a09

Du må ta kontakt med legen din igjen, for sånn skal du ikke ha det! Kanskje kan det hjelpe med en annen type behandling, kanskje trenger du mer avlastning, det kan ikke jeg eller andre her inne vite, men det høres ut som du trenger mer hjelp, og det finnes god hjelp for depresjon. Snakk med legen din, og vær helt ærlig om hva du tenker og føler, legen din har hørt det meste før, og dette er viktig informasjon for å gi deg god og riktig hjelp. Lykke til! 

Anonymkode: 2c077...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde fødselsdepresjon fra nr 2 ble født og gikk på medisin for dette, sluttet for ca 1 år siden. Før medisinene var jeg suicidal hver dag og mye verre enn nå. Merker jeg er bedre, men fortsatt ikke meg selv, så kanskje det er noe i det? Problemet er at jeg fikk beskjed av psykologen at det ikke er mer hun kunne hjelpe meg med…så har liksom tenkt at jeg bare får leve sånn… hva hjalp for deg? Var det også et ork for deg å leke og å være ordentlig tilstede med barnet? 

Anonymkode: c23a2...a09

 

Sjekk deg for cøliaki, stoffskiftesykdom, adhd. Disse kan medføre energitap og depresjon / angst. 

Anonymkode: 91f19...c19

[tussi84]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kanskje de ser at du ikke vil være sammen med dem. Ingen barn føler seg bra når de har en mor som vil vekk fra dem.

Føler med barna dine, og du får ikke noe medfølelse fra meg, ts. Vet at du håper å høre at du er en bra mor. Svaret vet du godt selv, vil jeg tro

Anonymkode: acf11...8bc

For et fordømmende og sneversynt innlegg. Jeg går ut I fra at du selv da aldri gjør noe utenat barna er med? Ikke er med venner, drar på trening, eller hobbyer? Sitter kun hjemme/er med barna på noe utenom tiden du jobber? Syns du at er den perfekte mor? 

Jeg synes ts er en god mor. Hun velger ta vare på seg selv ved å reise bort. Enn slutter ikke å være et individ med behov og følelser bare fordi man blir mamma. Enn er også venninne, kollega, datter, kjæreste osv. Viktig å ta vare på seg selv, så man blir en enda bedre mor.

[AnonymBruker]

Du skal hverfall ikke ha dårlig samvittighet for å reise på en tur alene uten barn. Du har opplevd mye og kjent på savnet og bekymret deg om at alt er bra, mens de har bare hatt vanlig hverdag. 
Så får du dårlig samvittighet for at du ikke takler mas og kjas og føler deg dårlig. 
Stress ned og kos deg med barna dine. 
 

Anonymkode: 10adc...b65

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 time siden):

For et fordømmende og sneversynt innlegg. Jeg går ut I fra at du selv da aldri gjør noe utenat barna er med? Ikke er med venner, drar på trening, eller hobbyer? Sitter kun hjemme/er med barna på noe utenom tiden du jobber? Syns du at er den perfekte mor? 

Jeg synes ts er en god mor. Hun velger ta vare på seg selv ved å reise bort. Enn slutter ikke å være et individ med behov og følelser bare fordi man blir mamma. Enn er også venninne, kollega, datter, kjæreste osv. Viktig å ta vare på seg selv, så man blir en enda bedre mor.

For at en familie skal ha det bra må alle ha det bra. 
Jeg f eks har behov for å holde på mye i huset med prosjekter, være med venner. Det gir meg påfyll. Mine barn er nesten voksne, men likevel. Da jeg var lita husker jeg hvor spennende det var at mine foreldre hadde hobbyer. Det var sangkor, bridge, strikking, fjellturer og kaffe skravling med venner. Det er gøy for barn å se at foreldrene har sine greier. 
de som bare sitter sammen med barna sine har kanskje ikke nettverk eller hobbyer. 

Anonymkode: 10adc...b65

[AnonymBruker]

Fint at du var på tur alene, alle trenger det

 

men, jeg reagerer på at du legger det på barnas far at de ikke vil hilse på deg, samtidig som du skriver at du helst ikke vil være med barna selv? Jeg tror de plukker opp dette, så endringer må gjøres av deg selv. Samt alt det andre du nevnte, det er klart barn merker det. 
 

Så, mindre fokus på far og mer fokus på deg selv og hvordan du kan takle denne rollen. Kanskje bedre hvis far har de mer, siden du tydeligvis sliter med mye?

Anonymkode: 9e7c1...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fint at du var på tur alene, alle trenger det

 

men, jeg reagerer på at du legger det på barnas far at de ikke vil hilse på deg, samtidig som du skriver at du helst ikke vil være med barna selv? Jeg tror de plukker opp dette, så endringer må gjøres av deg selv. Samt alt det andre du nevnte, det er klart barn merker det. 
 

Så, mindre fokus på far og mer fokus på deg selv og hvordan du kan takle denne rollen. Kanskje bedre hvis far har de mer, siden du tydeligvis sliter med mye?

Anonymkode: 9e7c1...006

Det er ikke det at jeg legger det på barnas far. 
jeg føler det jeg sier om meg selv ja, men viser jo ikke det til barna. 
jeg nevnte det med far for det er en ting som er hver gang barna har vært med han og jeg regnet ikke med det skullle være sånn denne gangen siden det var lenger tid.. 

 

far verken vil eller kan ha de mer..han kunne heller ikke brydd seg mindre om at jeg sliter. Jeg slet da vi bodde sammen også, men han avlastet meg ikke en halvtime om dagen engang..det var mens jeg var med han at jeg møtte veggen. 

Anonymkode: c23a2...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, målet var å få egentid. Det er vel ikke feil det? Jeg er alene med de 90% av tiden, og dette er første «ferie» jeg har uten barn siden jeg fikk barn..

Anonymkode: c23a2...a09

Dersom du har så mye ansvar, tenker jeg du bør jobbe med energinivået ditt. Hvordan sover du når du har barna? Dersom du skal ha ferie, bør du fokusere på sunt kosthold og lettere treningsøkter. Alkohol gir ikke restitusjon for kroppen, og er no-go i tilfeller som ditt.

Jeg var alene med mitt barn da jeg var yngre. Da jeg dro på "ferier", var det for å utdanne meg, eller utvikle karrieren. Anbefaler å fokusere på helse og framgang i karrieren. Alene med barn er tøft. Du skal takle alle kommentarer som "hvor er faren", noe som ofte er slitsomt i seg selv.

Dra gjerne bort i perioder, men bygg deg upp mentalt. Les bøker om barnets utvikling, og kok ut nye pedagodiske løsninger for omsorgen, slik at du er forberedt på bråket som kommer når du er tilbake. Kutt ut all alkohol! For meg hjalp det alltid å tenke "Hvis jeg hadde hatt en klok og omsorgsfull mann, hva ville han ha rådet meg til å gjøre da?", og jeg gjorde akkurat det, for meg selv. Det var et effektivt hjelpemiddel for meg i de tøffe årene. Barna kommer til å samarbeide med deg, dersom du viser dem at du satser på de hundre prosent.

Anonymkode: 3b2bf...0fc

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for avsporing.

Rhodiola, adm.

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg hadde fødselsdepresjon fra nr 2 ble født og gikk på medisin for dette, sluttet for ca 1 år siden. Før medisinene var jeg suicidal hver dag og mye verre enn nå. Merker jeg er bedre, men fortsatt ikke meg selv, så kanskje det er noe i det? Problemet er at jeg fikk beskjed av psykologen at det ikke er mer hun kunne hjelpe meg med…så har liksom tenkt at jeg bare får leve sånn… hva hjalp for deg? Var det også et ork for deg å leke og å være ordentlig tilstede med barnet? 

Anonymkode: c23a2...a09

Jeg var aldri suicidal. Men slet med å knytte meg til barnet. Var et mareritt å leke, heldigvis så har jeg et barn som har vært flink til å underholde seg selv. 

Jeg fikk hjelp av fastlege gått hos psykiater, deltatt på kurs gjennom frisklivsentralen her i byen. 

Ting begynte å løsne rett før skolestart. Nå er barnet snart ferdig på barneskolen, det går for det aller meste veldig bra. Fått et veldig tett bånd til sønnen min. 

Jeg hadde byttet terapeut, eller annen behandlingsmåte. 

 

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (1 time siden):

Jeg var aldri suicidal. Men slet med å knytte meg til barnet. Var et mareritt å leke, heldigvis så har jeg et barn som har vært flink til å underholde seg selv. 

Jeg fikk hjelp av fastlege gått hos psykiater, deltatt på kurs gjennom frisklivsentralen her i byen. 

Ting begynte å løsne rett før skolestart. Nå er barnet snart ferdig på barneskolen, det går for det aller meste veldig bra. Fått et veldig tett bånd til sønnen min. 

Jeg hadde byttet terapeut, eller annen behandlingsmåte. 

 

Det er godt å høre at det ordnet seg. det kan kanskje høres ut som det henger igjen et snev av f. Depresjon her ja…sliter veldig med tilknytning. Gjorde ikke det i starten med første, men noe skjedde da nr 2 kom. I tillegg var far direkte slem mot både meg og barn, så fikk liksom alt på meg i tillegg til ekstra psykisk belastning av han…sliter fortsatt med å skulle kutte kontakt med han (utenom barna). Er mye vondt enda..

jeg skal hvertfall gi det en ny sjanse med terapi.

 

også må jeg legge til at den vonde følelsen jeg hadde i går er litt bedre i dag. Er tilbake til det gamle at jeg prøver så godt jeg kan, men går rundt og er konstant sliten og små irritabel. Men har ikke den følelsen av å ville reise igjen akuratt nå.. håper jeg kan bli bedre for barna mine🥲❤️

og tusen takk for mange gode svar❤️

Anonymkode: c23a2...a09

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er godt å høre at det ordnet seg. det kan kanskje høres ut som det henger igjen et snev av f. Depresjon her ja…sliter veldig med tilknytning. Gjorde ikke det i starten med første, men noe skjedde da nr 2 kom. I tillegg var far direkte slem mot både meg og barn, så fikk liksom alt på meg i tillegg til ekstra psykisk belastning av han…sliter fortsatt med å skulle kutte kontakt med han (utenom barna). Er mye vondt enda..

jeg skal hvertfall gi det en ny sjanse med terapi.

 

også må jeg legge til at den vonde følelsen jeg hadde i går er litt bedre i dag. Er tilbake til det gamle at jeg prøver så godt jeg kan, men går rundt og er konstant sliten og små irritabel. Men har ikke den følelsen av å ville reise igjen akuratt nå.. håper jeg kan bli bedre for barna mine🥲❤️

og tusen takk for mange gode svar❤️

Anonymkode: c23a2...a09

Lykke til. Jeg har god erfaring av antidepressiva og håper at du vurderer å begynne med det igjen. Det kan hjelpe deg over kneika. 

Anonymkode: e90fb...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lykke til. Jeg har god erfaring av antidepressiva og håper at du vurderer å begynne med det igjen. Det kan hjelpe deg over kneika. 

Anonymkode: e90fb...234

Problemet med det, er at når jeg gikk på det sovnet jeg på sofaen hele dagen og var enda mer tom for energi enn jeg er nå…nå klarer jeg å holde øya LITT mer åpne hvertfall før jeg synker inn på sofaen eller gulvet eller hvor jeg måtte være… 

Anonymkode: c23a2...a09