Hvordan tilgi tillitsbrudd i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i ca 3 år. For 2 år siden oppdaget jeg ca 6 mnd inn i forholdet vårt at han hadde kontakt med tidligere flammer på både Snapchat og Instagram. Det var ingen flørtende dialog mellom dem når vi var sammen, såvidt utifra det jeg fikk se av meldinger og det han har sagt selv - men det er damer han har tidligere ligget med og sextet mye med når han var singel. Telefonen har for han vært mye underholdning når han var singel. 

Han var veldig tydelig på at han aldri noen gang hadde vært utro (verken mentalt eller fysisk), og var veldig trygg på sine egne grenser og hadde slettet dem fra sosiale media om det ble noe flørtende fra deres side. Han hadde også kommunisert at han ikke var singel lengre. Dette bekreftet meldingene, og jeg har aldri sett noe som var tydelig utroskap. All flørt skjedde før han møtte meg. 

Jeg personlig har alltid slettet ekser og gamle flammer fra sosiale media etter å ha møtt noen, da jeg ikke ser behovet med å holde kontakten med disse, og ikke vil at fremtidig kjæreste skal måtte stille spørsmålstegn ved hvorfor man har kontakt med ekser. 

Jeg forstår at folk er forskjellige på dette området. Jeg måtte forklare samboer dette for at han skulle forstå hvordan det fikk meg til å føle meg, selv om kontakten var vennskapelig etter han møtte meg. Hovedpoenget er at min samboer brøt tillit ved å i utgangspunktet holde denne kontakten skjult for meg, ved at vi var enige om å ikke ha kontakt med tidligere flammer og ekser. Så måtte jeg dessverre "ta han på fersken" ved at jeg faktisk hadde en dårlig magefølelse på at jeg ikke visste hva han dreiv med på telefon. 

Når han så hvor mye jeg reagerte på dette så slettet han alt og tok en skikkelig opprydding på telefon. Og var tydelig på at jeg er viktigst, og at han oppriktig aldri hadde krysset noen grense eller flørtet med noen, og aldri kunne gjort det. Jeg tror på han. Og i ettertid har det aldri vært noe, vi har god kommunikasjon og åpenhet mellom oss. Han lar meg sjekke telefonen hans om jeg har en dårlig magefølelse, og han åpner både snap, Instagram og Facebook foran meg, for å aktivt trygge meg. Og det setter jeg pris på. Jeg har det siste 1,5 året ikke hatt behov for å følge opp om han holder ord. Og føler vi har en god tillit mellom oss, og at han virkelig elsker meg og ville gjort hva som helst for meg. Vi har det fantastisk sammen på alle måter - selv om det som skjedde ble ei enorm ripe i lakken for meg. Jeg sliter veldig med tillit når den først blir brutt, fordi jeg stoler 100% på folk frem til det motsatte er bevist... 

Til tross sniker det seg fortsatt av og til inn en dårlig følelse av hvordan han kunne gjøre dette mot meg. Jeg ønsker å tilgi han oppriktig, og gi slipp på denne følelsen. Er det noen som har opplevd lignende, tillitsbrudd ikke i form av direkte utroskap, men noe som likevel føltes forferdelig vondt å oppdage på tidspunktet det skjedde? Hvordan kan jeg jobbe med dette? Jeg har ingen dårlig magefølelse på han som person, og tror oppriktig at dette var mye verre for meg enn han trodde på det tidspunktet det foregikk, og at han ikke så problemet med å holde aktiv kontakt med tidligere ekser slik jeg gjør. 

Anonymkode: 013bc...6f6

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du først og fremst må ta ansvar for at du ikke kommuniserte dine grenser, FØR dette ble oppdaget. Et det virkelig et tillitsbrudd, hvis det aldri har vært en grense han bevisst ignorerte? Hadde han visst om dette på forhånd, og gått mot dine ønsker, så kunne jeg vært enig i at det var begått et tillitsbrudd, men jeg syns ikke det er tilfelle i denne saken. 
Kanskje det hjelper om du går mer inn i deg selv, fremfor å fokusere på hva som ble «gjort» og rett blikket mot hans reaksjon og handling, da han fant ut at du ikke likte dette. 

Anonymkode: cc499...fb1

[AnonymBruker]

Du må jobbe med deg selv og kontrollbehovet ditt . 
Når du må inn på tlf og sjekke ved behov så har du passert en grense som er uakseptabelt . 
Enten stoler du på han eller så går du ..

Anonymkode: 1c8e6...638

[Mardina]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg og samboer har vært sammen i ca 3 år. For 2 år siden oppdaget jeg ca 6 mnd inn i forholdet vårt at han hadde kontakt med tidligere flammer på både Snapchat og Instagram. Det var ingen flørtende dialog mellom dem når vi var sammen, såvidt utifra det jeg fikk se av meldinger og det han har sagt selv - men det er damer han har tidligere ligget med og sextet mye med når han var singel. Telefonen har for han vært mye underholdning når han var singel. 

Han var veldig tydelig på at han aldri noen gang hadde vært utro (verken mentalt eller fysisk), og var veldig trygg på sine egne grenser og hadde slettet dem fra sosiale media om det ble noe flørtende fra deres side. Han hadde også kommunisert at han ikke var singel lengre. Dette bekreftet meldingene, og jeg har aldri sett noe som var tydelig utroskap. All flørt skjedde før han møtte meg. 

Jeg personlig har alltid slettet ekser og gamle flammer fra sosiale media etter å ha møtt noen, da jeg ikke ser behovet med å holde kontakten med disse, og ikke vil at fremtidig kjæreste skal måtte stille spørsmålstegn ved hvorfor man har kontakt med ekser. 

Jeg forstår at folk er forskjellige på dette området. Jeg måtte forklare samboer dette for at han skulle forstå hvordan det fikk meg til å føle meg, selv om kontakten var vennskapelig etter han møtte meg. Hovedpoenget er at min samboer brøt tillit ved å i utgangspunktet holde denne kontakten skjult for meg, ved at vi var enige om å ikke ha kontakt med tidligere flammer og ekser. Så måtte jeg dessverre "ta han på fersken" ved at jeg faktisk hadde en dårlig magefølelse på at jeg ikke visste hva han dreiv med på telefon. 

Når han så hvor mye jeg reagerte på dette så slettet han alt og tok en skikkelig opprydding på telefon. Og var tydelig på at jeg er viktigst, og at han oppriktig aldri hadde krysset noen grense eller flørtet med noen, og aldri kunne gjort det. Jeg tror på han. Og i ettertid har det aldri vært noe, vi har god kommunikasjon og åpenhet mellom oss. Han lar meg sjekke telefonen hans om jeg har en dårlig magefølelse, og han åpner både snap, Instagram og Facebook foran meg, for å aktivt trygge meg. Og det setter jeg pris på. Jeg har det siste 1,5 året ikke hatt behov for å følge opp om han holder ord. Og føler vi har en god tillit mellom oss, og at han virkelig elsker meg og ville gjort hva som helst for meg. Vi har det fantastisk sammen på alle måter - selv om det som skjedde ble ei enorm ripe i lakken for meg. Jeg sliter veldig med tillit når den først blir brutt, fordi jeg stoler 100% på folk frem til det motsatte er bevist... 

Til tross sniker det seg fortsatt av og til inn en dårlig følelse av hvordan han kunne gjøre dette mot meg. Jeg ønsker å tilgi han oppriktig, og gi slipp på denne følelsen. Er det noen som har opplevd lignende, tillitsbrudd ikke i form av direkte utroskap, men noe som likevel føltes forferdelig vondt å oppdage på tidspunktet det skjedde? Hvordan kan jeg jobbe med dette? Jeg har ingen dårlig magefølelse på han som person, og tror oppriktig at dette var mye verre for meg enn han trodde på det tidspunktet det foregikk, og at han ikke så problemet med å holde aktiv kontakt med tidligere ekser slik jeg gjør. 

Anonymkode: 013bc...6f6

Er det ikke tillitt i et forhold, så blir det fort større problemer, som det er vanskelig å komme seg ut av. Jeg snakker av erfaring. 

[AnonymBruker]

Du ønsker å tilgi ham for hva da? At han ikke er tankeleser?

Anonymkode: 65c96...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her tenker jeg at du først og fremst må ta ansvar for at du ikke kommuniserte dine grenser, FØR dette ble oppdaget. Et det virkelig et tillitsbrudd, hvis det aldri har vært en grense han bevisst ignorerte? Hadde han visst om dette på forhånd, og gått mot dine ønsker, så kunne jeg vært enig i at det var begått et tillitsbrudd, men jeg syns ikke det er tilfelle i denne saken. 
Kanskje det hjelper om du går mer inn i deg selv, fremfor å fokusere på hva som ble «gjort» og rett blikket mot hans reaksjon og handling, da han fant ut at du ikke likte dette. 

Anonymkode: cc499...fb1

Vi snakket nok litt om det, men ikke tydelig nok, tydeligvis. Vi var helt enige fra start om at å henge alene med ekser eller andre av motsatt kjønn i en setting som var mer som date enn feks felleskap, var no go. Og han har aldri gjort noe sånt. Men han har "skjult" kontakten han hadde sammen med tidligere flammer da, han tenkte nok ikke over det. Han var ikke åpen om det - og etter vi hadde pratet om det, så oppdaget jeg også at han hadde flere han ikke slettet første runde vi snakket om det. Så jeg måtte på en måte opplevde det to ganger, for han ryddet ordentlig. Etter siste runde har det ikke vært noe. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må jobbe med deg selv og kontrollbehovet ditt . 
Når du må inn på tlf og sjekke ved behov så har du passert en grense som er uakseptabelt . 
Enten stoler du på han eller så går du ..

Anonymkode: 1c8e6...638

Jeg gjør dette. Jeg hater meg selv for å føle på det, men samtidig så blir det jo faktisk forsterket når jeg oppdager at han gjorde ting på telefonen jeg ikke synes var greit. 

Og jeg vil faktisk ikke gå rundt i uvitenhet! Jeg hadde en dårlig magefølelse som viste seg at stemte for en grunn. Så jeg velger heller å høre på den, når den har vist seg å stemme tidligere, enn å gå mange år i uvitenhet og bli ført bak lyset... 

Men jeg stoler jo på han nå, til tross for dette, og ønsker å tilgi han uten å føle på kontrollbehov. 

Jeg synes det er forferdelig ekkelt å tenke på at han ønsket å ha kontakt med tidligere flammer, om enn det bare var vennskapelig. Om jeg tenker for mye på det spinner jo tankene fullstendig, og jeg kan overbevise meg selv om at det er mye mer jeg ikke vet. Jeg blåser det opp mye større enn hva det faktisk er. Dette har jeg ikke kontroll på selv og er veldig vondt..

Ts

Anonymkode: 013bc...6f6

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at hvis dette er det som er eneste problemet, så bør du jobbe med deg selv. Det finnes tillitsbrudd grovere enn dette og livet er rimelig snilt med deg om dette er det.

Anonymkode: 33761...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Her tenker jeg at hvis dette er det som er eneste problemet, så bør du jobbe med deg selv. Det finnes tillitsbrudd grovere enn dette og livet er rimelig snilt med deg om dette er det.

Anonymkode: 33761...368

Gikk inn her for å se etter noen gode råd.. men tillitsbruddet kvalifiserer knapt som et tillitsbrudd i min bok.

Anonymkode: 1b443...965

[PM75]

Han gjorde alt du ønsket etter at du sa ifra og hadde tydelige grenser også før det. Når du går og gnager på dette så lenge etterpå, så virker det som du har en utfordring med sykelig sjalusi. Dette bør du virkelig jobbe med, mest av alt for din egen del. 

[AnonymBruker]

Jeg er ganske lik deg som du beskriver her når det kommer til tillitsbrudd. Jeg stoler på personen, men så fort tilliten er brutt, ødelegger det enormt. Og det skal desverre ikke mye til å bryte tilliten og jeg er svært var på andre mennesker. 

Årsaken er en oppvekst med gjentagende grove tillitsbrudd og misbruk fra omsorgspersoner og andre som hadde stor betydning for meg. Dette fortsatte desverre videre i ung voksen alder. 

Jeg er desverre litt skadet der, men har stor forståelse for det med tillitsbrudd. 

Men det du forteller her reagerer jeg på. Det henger ikke på grep. For det første sjekket du telefonen hans på grunnlag av at du ikke visste hva han holdt på med på telefonen. Ingen mistenkelig atferd som indikerte at han var utro eller løy. 

Så ser du at han har hatt kontakt med ekser. Men ingenting som tyder på flørting, utroskap etc. Han til og med sier han har dame og setter grenser. 

Så er han helt åpen om alt. Viser deg meldinger. Lar deg sjekke telefonen. Slettet en del på some. Tar hensyn til dine følelser. 

Altså han har ikke gjort noe galt og gjør alt i sin makt for å trygge deg. Selv jeg hadde vært heftig trygg på den mannen.

Jeg har fortsatt eks på some, typ 15 år inn i forholdet jeg har nå. Kan skrive en kommentar, sende en melding i ny og ne. Det samme med mannen min. Ingen av oss reagerer på det, og vi er ikke akkurat de med størst tiltro til mennesker. 

Du hadde ikke tillitt til han før du gikk inn på mobilen. Ellers hadde du ikke sjekket den. Det virker som problemet allerede var der før dere ble sammen og handler i grunn ikke om tillitsbrudd, men noe annet. 

Tror det hadde vært sunt for deg å dykke litt dypere i årsaken. Dette ligger jo i deg, ikke dine omstendigheter eller kjæresten din. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 3c613...270

[AnonymBruker]

Har opplevd noe av det samme selv, men i en mer alvorlig grad. Her mottok mannen nakenbilder av tidligere flammer og hadde de lagret på telefonen. 

Dere snakket om grensene og skulle ikke ha kontakt med ekser og lignende. Ja, det er et tillitsbrudd, men i utgangspunktet noe man fint skal jobbe seg videre fra. Spesielt når han tar ansvaret slik han gjør. 

Her tror jeg kanskje du bør gå litt i deg selv. Du må faktisk ta et aktivt valg om å stole på han. Så lenge han fortsetter å vise seg verdig, kan han faktisk ikke gjøre mer. Som hos oss, har dere begge er ansvar om å komme seg videre og utvikle forholdet. Jeg fikk hjelp av psykolog for å lære meg å handtere de dårlige følelsene som kunne komme snikende. Til slutt handlet det om en litt utrygg tilknytningsstil hos meg og en mistillit som ligger der fra tidligere opplevelser. Jeg kan ikke indirekte straffe mannen for dette. Han tok ansvar, arbeidet med trygghet og tillit. Han var totalt gjennomsiktig en lang periode. Men til slutt var det opp til meg om vi kom videre eller ikke. Og det gjorde vi. Det er 8 år siden nå, vi har hus, to barn og er gift. Og jeg stoler på han. 

 

Anonymkode: 7758f...837

[AnonymBruker]

Takk for litt harde og tydelige tilbakemeldinger. Jeg tar full kritikk på at dette er noe som ligger mye hos meg, og at jeg vet at folk tilgir langt grovere tillitsbrudd enn dette. 

Jeg har dessverre opplevd flere tillitsbrudd i tidligere forhold (direkte utroskap) og også tillitsbrudd av foreldre (jeg fant ut at min far var utro mot min mor), da jeg var ganske ung. Jeg har en bror som driver med rus, som opp igjennom årene sier han skal møte opp på ulike familieting, men så kommer han aldri. Har ikke sett han på 10 år... 

Jeg sliter generelt med å stole på mennesker når det gjelder flere ting, det kan være både jobbrelatert (feks om jeg skal signere ny kontrakt for en ny jobb; dette må jeg ha på plass veldig raskt og jeg sier aldri opp en tidligere jobb før det er i orden), eller at folk skal komme tidsnok til avtaler (jeg blir forferdelig frustrert og sint når folk ikke møter opp som avtalt, selvsagt ikke noe problem med noen få minutter - men jeg avklarer ofte at jeg har det travelt og at man må være punktlig feks). Jeg stoler ikke på barn eller fulle folk overhodet, da jeg synes det er forferdelig ekkelt å oppleve uforutsigbar adferd, og at folk gjør ting jeg opplever som ubehagelige. 

Jeg tar meg selv i å ofte si "den eneste man kan stole på er seg selv". Det er fryktelig slitsomt da... Å ikke kunne stole på folk. Men jeg tar ting veldig bokstavelig, så når folk ikke gjør det de sier de skal, så tar jeg det fryktelig tungt... 

Ts 

Anonymkode: 013bc...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg og samboer har vært sammen i ca 3 år. For 2 år siden oppdaget jeg ca 6 mnd inn i forholdet vårt at han hadde kontakt med tidligere flammer på både Snapchat og Instagram. Det var ingen flørtende dialog mellom dem når vi var sammen, såvidt utifra det jeg fikk se av meldinger og det han har sagt selv

Vil ikke kalle dette for et tillitsbrudd. Men ditt kontrollbehov hadde vært et problem for meg og jeg vet ikke om jeg hadde orket det i lengden

Anonymkode: 5496d...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for litt harde og tydelige tilbakemeldinger. Jeg tar full kritikk på at dette er noe som ligger mye hos meg, og at jeg vet at folk tilgir langt grovere tillitsbrudd enn dette. 

Jeg har dessverre opplevd flere tillitsbrudd i tidligere forhold (direkte utroskap) og også tillitsbrudd av foreldre (jeg fant ut at min far var utro mot min mor), da jeg var ganske ung. Jeg har en bror som driver med rus, som opp igjennom årene sier han skal møte opp på ulike familieting, men så kommer han aldri. Har ikke sett han på 10 år... 

Jeg sliter generelt med å stole på mennesker når det gjelder flere ting, det kan være både jobbrelatert (feks om jeg skal signere ny kontrakt for en ny jobb; dette må jeg ha på plass veldig raskt og jeg sier aldri opp en tidligere jobb før det er i orden), eller at folk skal komme tidsnok til avtaler (jeg blir forferdelig frustrert og sint når folk ikke møter opp som avtalt, selvsagt ikke noe problem med noen få minutter - men jeg avklarer ofte at jeg har det travelt og at man må være punktlig feks). Jeg stoler ikke på barn eller fulle folk overhodet, da jeg synes det er forferdelig ekkelt å oppleve uforutsigbar adferd, og at folk gjør ting jeg opplever som ubehagelige. 

Jeg tar meg selv i å ofte si "den eneste man kan stole på er seg selv". Det er fryktelig slitsomt da... Å ikke kunne stole på folk. Men jeg tar ting veldig bokstavelig, så når folk ikke gjør det de sier de skal, så tar jeg det fryktelig tungt... 

Ts 

Anonymkode: 013bc...6f6

Oi! Her var det mange utfordringer og du stiller veldig mange krav til andre, for så å bli sint, frustrert og kalle det tillitsbrudd når andre ikke innfrir både uttalte og non-verbale krav fra deg. Her har du mye å jobbe med. Ansvar for dine utfordringer kan du ikke skyve over på andre

Anonymkode: 5496d...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil ikke kalle dette for et tillitsbrudd. Men ditt kontrollbehov hadde vært et problem for meg og jeg vet ikke om jeg hadde orket det i lengden

Anonymkode: 5496d...591

Vi snakker mye sammen og jeg jobber aktivt med meg selv for at han ikke skal oppleve meg kontrollerende. For jeg skjønner selv at det blir bare utmattende i lengden, og at ingen orker det. 

Det skal sies at jeg stolte 100% på han før jeg oppdaget dette. Og jeg hadde aldri tanker om å gå inn på telefonen hans. 

Første gang var det helt tilfeldig at jeg så navnet på eksen hans i innboksen når han skulle vise meg noe (jeg snoket derfor ikke). Når jeg spurte han helt rolig og casual om han hadde fått melding fra henne så løy han og sa nei. Når jeg senere konfrontere han og sa jeg hadde jo sett navnet hennes i innboksen, så innrømte han det, og tilstod at det var enklere å lyve, fordi det var uskyldig kontakt... Og innrømte også da at han hadde kontakt med flere gamle flammer både på Instagram, snap osv, men at det kun var vennskapelig etter han møtte meg. 

Jeg har aldri noen gang gitt han noen grunn til å være så redd for min reaksjon på sånt. Han er veldig konfliktsky som person generelt. Men han har virkelig forstått at det er tusen ganger verre å lyve til meg, enn å faktisk bare fortelle meg om han feks får en melding fra noen. 

Jeg vil bare ha full åpenhet i vårt forhold og ingen slike ubehageligheter, der jeg dessverre blir ekstremt mistenksom på hva mer han skjuler når han først har skjult noe tidligere - uansett hvor smått og uskyldig det må være. 

Ts 

Anonymkode: 013bc...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi snakker mye sammen og jeg jobber aktivt med meg selv for at han ikke skal oppleve meg kontrollerende. For jeg skjønner selv at det blir bare utmattende i lengden, og at ingen orker det. 

Det skal sies at jeg stolte 100% på han før jeg oppdaget dette. Og jeg hadde aldri tanker om å gå inn på telefonen hans. 

Første gang var det helt tilfeldig at jeg så navnet på eksen hans i innboksen når han skulle vise meg noe (jeg snoket derfor ikke). Når jeg spurte han helt rolig og casual om han hadde fått melding fra henne så løy han og sa nei. Når jeg senere konfrontere han og sa jeg hadde jo sett navnet hennes i innboksen, så innrømte han det, og tilstod at det var enklere å lyve, fordi det var uskyldig kontakt... Og innrømte også da at han hadde kontakt med flere gamle flammer både på Instagram, snap osv, men at det kun var vennskapelig etter han møtte meg. 

Jeg har aldri noen gang gitt han noen grunn til å være så redd for min reaksjon på sånt. Han er veldig konfliktsky som person generelt. Men han har virkelig forstått at det er tusen ganger verre å lyve til meg, enn å faktisk bare fortelle meg om han feks får en melding fra noen. 

Jeg vil bare ha full åpenhet i vårt forhold og ingen slike ubehageligheter, der jeg dessverre blir ekstremt mistenksom på hva mer han skjuler når han først har skjult noe tidligere - uansett hvor smått og uskyldig det må være. 

Ts 

Anonymkode: 013bc...6f6

Igjen: Du må jobbe med deg selv. Din adferd er ikke sunn og du vil ende opp med å ødelegge alle forhold du har til andre

Anonymkode: 5496d...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg og samboer har vært sammen i ca 3 år. For 2 år siden oppdaget jeg ca 6 mnd inn i forholdet vårt at han hadde kontakt med tidligere flammer på både Snapchat og Instagram. Det var ingen flørtende dialog mellom dem når vi var sammen, såvidt utifra det jeg fikk se av meldinger og det han har sagt selv - men det er damer han har tidligere ligget med og sextet mye med når han var singel. Telefonen har for han vært mye underholdning når han var singel. 

Han var veldig tydelig på at han aldri noen gang hadde vært utro (verken mentalt eller fysisk), og var veldig trygg på sine egne grenser og hadde slettet dem fra sosiale media om det ble noe flørtende fra deres side. Han hadde også kommunisert at han ikke var singel lengre. Dette bekreftet meldingene, og jeg har aldri sett noe som var tydelig utroskap. All flørt skjedde før han møtte meg. 

Jeg personlig har alltid slettet ekser og gamle flammer fra sosiale media etter å ha møtt noen, da jeg ikke ser behovet med å holde kontakten med disse, og ikke vil at fremtidig kjæreste skal måtte stille spørsmålstegn ved hvorfor man har kontakt med ekser. 

Jeg forstår at folk er forskjellige på dette området. Jeg måtte forklare samboer dette for at han skulle forstå hvordan det fikk meg til å føle meg, selv om kontakten var vennskapelig etter han møtte meg. Hovedpoenget er at min samboer brøt tillit ved å i utgangspunktet holde denne kontakten skjult for meg, ved at vi var enige om å ikke ha kontakt med tidligere flammer og ekser. Så måtte jeg dessverre "ta han på fersken" ved at jeg faktisk hadde en dårlig magefølelse på at jeg ikke visste hva han dreiv med på telefon. 

Når han så hvor mye jeg reagerte på dette så slettet han alt og tok en skikkelig opprydding på telefon. Og var tydelig på at jeg er viktigst, og at han oppriktig aldri hadde krysset noen grense eller flørtet med noen, og aldri kunne gjort det. Jeg tror på han. Og i ettertid har det aldri vært noe, vi har god kommunikasjon og åpenhet mellom oss. Han lar meg sjekke telefonen hans om jeg har en dårlig magefølelse, og han åpner både snap, Instagram og Facebook foran meg, for å aktivt trygge meg. Og det setter jeg pris på. Jeg har det siste 1,5 året ikke hatt behov for å følge opp om han holder ord. Og føler vi har en god tillit mellom oss, og at han virkelig elsker meg og ville gjort hva som helst for meg. Vi har det fantastisk sammen på alle måter - selv om det som skjedde ble ei enorm ripe i lakken for meg. Jeg sliter veldig med tillit når den først blir brutt, fordi jeg stoler 100% på folk frem til det motsatte er bevist... 

Til tross sniker det seg fortsatt av og til inn en dårlig følelse av hvordan han kunne gjøre dette mot meg. Jeg ønsker å tilgi han oppriktig, og gi slipp på denne følelsen. Er det noen som har opplevd lignende, tillitsbrudd ikke i form av direkte utroskap, men noe som likevel føltes forferdelig vondt å oppdage på tidspunktet det skjedde? Hvordan kan jeg jobbe med dette? Jeg har ingen dårlig magefølelse på han som person, og tror oppriktig at dette var mye verre for meg enn han trodde på det tidspunktet det foregikk, og at han ikke så problemet med å holde aktiv kontakt med tidligere ekser slik jeg gjør. 

Anonymkode: 013bc...6f6

Syntes du overdriver. Jeg vet ikke om du er fra et lite eller stort sted. Selv kommer jeg fra et lite sted. Så hvis vi skulle kutte all kontakt med alle vi har flørtet med på et tidspunkt  så kunne ingen her hatt noen form for kontakt på et tidspunkt.  

Både jeg og mannen snakker med exer av oss og det er jo helt uproblematisk.  Vi er jo ferdige med dem. Vi gjør som din mann. Annonserte at vi var i forhold. Og all form for flørt med de som man har flørtet med opphøres. 

Men har vi ikke ondt blod mellom oss. Så er vi jo selvsagt på snakk og hils om vi møtes. Til og med i god og hyggelig tone.  Ikke flørte tone. 

Tenker at du ikke trenger å frykte noe , siden han ikke har flørtet med noen etter han ble sammen med deg. Han har ikke gjort noe galt

Anonymkode: bbc92...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Syntes du overdriver. Jeg vet ikke om du er fra et lite eller stort sted. Selv kommer jeg fra et lite sted. Så hvis vi skulle kutte all kontakt med alle vi har flørtet med på et tidspunkt  så kunne ingen her hatt noen form for kontakt på et tidspunkt.  

Både jeg og mannen snakker med exer av oss og det er jo helt uproblematisk.  Vi er jo ferdige med dem. Vi gjør som din mann. Annonserte at vi var i forhold. Og all form for flørt med de som man har flørtet med opphøres. 

Men har vi ikke ondt blod mellom oss. Så er vi jo selvsagt på snakk og hils om vi møtes. Til og med i god og hyggelig tone.  Ikke flørte tone. 

Tenker at du ikke trenger å frykte noe , siden han ikke har flørtet med noen etter han ble sammen med deg. Han har ikke gjort noe galt

Anonymkode: bbc92...bf2

Ja, jeg er veldig trygg på at han ikke har vært direkte utro 😊 Og det er bare godt for meg å høre at jeg overreagerer. Det hjelper meg å få ned de vonde følelsene, at dette faktisk ikke var så galt av han, og det gjør også at jeg føler meg enda tryggere på at jeg må roe ned og ikke tenke mer på dette nå når han har vært så fin på alt sånt i ettertid. 

Av ren nysgjerrighet, hvorfor har dere kontakt med ekser? Forutsatt at det ikke er barn i bildet, for det blir noe ganske annet. 

Jeg har ingen problemer med at man sier hei på butikken og slår av en rask, høflig prat. Jeg er ikke sjalu på alt som angår ekser. Men det er meldinger frem og tilbake og å bruke tid på akkurat det, når man har en ny partner i livet sitt, jeg aldri har forstått behovet for. Jeg har nok venner i livet mitt, til at jeg ikke trenger å være venn med noen som jeg har hatt heftig sex med... Og jeg synes det er vanskelig å forstå at spesielt menn kan holde en slik kontakt ren vennskapelig når det er ei dame han har funnet svært tiltrekkende og har hatt lyst på sex med tidligere. Selv om han har ei ny dame han finner tiltrekkende, så utelukker jo ikke det at han ikke finner andre tidligere flammer fortsatt tiltrekkende... 

Ts 

Anonymkode: 013bc...6f6

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som var kjæreste med ei med kontrollbehov før meg. Hun snakket mye om tillitsbrudd og skulle ha full tilgang til telefon og vite hvor han var og hvem han møtte på butikken osv osv. 

Det var mye "dersom du faktisk elsker meg så.. ".

Denne manglende tilliten ødela forholdet deres. Men det holdt også på å ødelegge min mann. Det tok lang lang tid før han ikke ble stresset over mine helt normale spørsmål som feks hvem han traff på byen i går (ment som en innledning i en samtale på om han har noe gøy å fortelle, om han har møtt noen han ikke har sett på lenge osv. Han tolket dette som at jeg måtte kontrollere hvem han pratet med.), eller spørsmål om jeg kunne låne telefonen (for å sjekke noe på nett, siden min lå i et annet rom og jeg var for lat til å reise meg. Han tolket dette som at jeg skulle sjekke hans mobil. ).

Osv osv. 

 

Mye av eksens kontrollbehov er ting han ikke har fortalt meg. For for ham er det (fremdeles!) skambelagt. Hun har jo prentet i ham at det var han og hans oppførsel som var skyld i at hun måtte sjekke. 

Men det er venner av hans eks som har snakket med meg i etterkant. Og så har min mann bekreftet ting jeg har lurt på, men ikke ønsket å snakke mer om det. (Så da har vi lagt det ligge).

Eksen hadde en trøblete oppvekst og mye svikt i nære relasjoner, så min mann prøvde jo å tåle alt for å redde sin kjæreste. Men det ble for mye og ham ble i stedet litt ødelagt. 

 

Så du bør, for din kjærestes skyld, snakke med noen om dette med dine tillittsproblemer. For du bryter ham lett gradvis ned. Selv om du ikke mener det. 

Anonymkode: 953c2...f06

[AnonymBruker]

Det er - som mange sier her - ikke "følelsen av tillitsbrudd" det må jobbes med her.

Du er crazy kontrollfrik og bør i terapi. Og SLUTT å kontrollere partners telefon, det er psycho.

Anonymkode: e80e3...3e6