Helsen svikter - hva med jobb?

[AnonymBruker]

Hei!
Vet det ikke nødvendigvis finnes noe fasitsvar, men trenger bare å få luftet litt likevel. Jeg er ferdig utdannet vernepleier neste år, men alt føles så håpløst. Jeg har hatt en tøff oppvekst hvor jeg har opplevd omsorgssvikt, vold, og overgrep - og bodd et år på institusjon. Jeg er egentlig en jente med bein i nesa, så jeg har alltid kjørt på, sagt at ting går fint og ikke følt på noe som helst. Jeg har hatt bulimi de siste 8 årene, så sikkert derfor jeg har følt ting har gått "fint" - fordi jeg har brukt det som mestringsstrategi. Det siste året har jeg fått påvist PTSD i tillegg, fordi minner begynner å ta totalt overhånd. Jeg har begynt å føle på ting jeg har tenkt ikke har eksistert, og føler meg som et totalt vrak. Jeg har også fibromyalgi, endometriose og adenomyose - så har mye fatigue ved siden av alt det psykiske. Hver gang jeg har jobbet 100% en periode (er ansatt i helsesektoren ved siden av studiene), har det gått rett vest, og jeg har blitt sykemeldt. (Jobber selvfølgelig ikke 100% nå, men har prøvd en del ganger fordi jeg så gjerne ønsker å få det til). Nå som jeg nærmer meg ferdig utdannet, har jeg oppriktig angst for fremtiden. Jeg vet ikke hva slags jobb jeg kan klare å stå i, jeg tror ikke jeg kommer til å klare å stå i en 100% stilling, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk eller skape et fint liv.. Det er sikkert katastrofetanker, men samtidig noe realitet i det.. Er det noen som er i samme situasjon, som kan komme med noen gode tips og råd? 

Anonymkode: c6f64...86e

[AnonymBruker]

Vil presisere at jeg virkelig ønsker å jobbe, så ikke aktuelt med uføretrygd eller lignende.. 🥺

Anonymkode: c6f64...86e

[AnonymBruker]

Du må jo bare se på saken sammen med legen og finne en løsning. Kan det være noe legen har oversett som forverrer helseproblemene dine, og som kan gjøres noe med? Er det noen strategier du kan gjøre selv for å føle deg litt bedre? Kan jobben tilrettelegges for deg? Kan du videreutdanne deg eller omskoleres så du kan gjøre andre, mer egnede oppgaver på jobb?
Hvis helsa skranter så er det ikke alltid man kan gjøre noe med det, og kanskje du må godta at du aldri vil fungere 100%? Hva med å prøve å jobbe f.eks. 50% i en periode, og så trappe forsiktig opp om det går fint? eller eventuelt trappe ned litt om det ikke går fint?
Hold god dialog med lege og finn din grense. Det beste er jo om du ikke blir fullt ufør.

Anonymkode: e08ca...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vil presisere at jeg virkelig ønsker å jobbe, så ikke aktuelt med uføretrygd eller lignende.. 🥺

Anonymkode: c6f64...86e

Er det ikke det aap er til for? At du i samarbeid med nav skal teste ut arbeid som kan passe for deg og hvor mye?

Og så vil jeg legge til at er man syk så er man syk. Jeg tror de færreste ønsker å ikke være i stand til å jobbe. Men en del av sykdomsbildet ditt er vel lite selvinnsikt, altså at du ikke kjenner eller aksepterer hvordan du har det, men bare gnur på. 

Anonymkode: fc9f9...e53

[AnonymBruker]

Prøv å sett deg mål, og ikke tenk så langt frem. Du har et pr igjen av studiene, og målet kan være å gjennomføre studiene. 
Mye kan skje på et år, og helsen din kan bli bedre. 
Når du er ferdig med studiene kan du ta en vurdering utifra situasjonen din og helse. 
trenger ikke tenke på det nå, selv om det er forståelig at du gjør det. 
du kan f eks starte med å kontakte nav når studiene nærmer seg slutten og få veiledning med de og legen din veien videre 

Anonymkode: daacb...7d3

[AnonymBruker]

Når helsen svikter og jobb blir vanskelig ja da er det vel naturlig å få innvilget uførepensjon etterhvert, delvis eller full.  Hvis du er syk og ikke klarer å jobbe slik som du gjorde tidligere må du vel starte med AAP og ta det derifra, se hvor mye du ev klarer å jobbe. Men dine helseproblemer kan vel kanskje svinge fra dag til dag og time for time? Uten å svartmale- men noe som kanskje kan bli vanskelig for noe fast jobb, men vi vet ikke hvor syk eller plaget du er. Tilrettelegging kan man få men det gjelder litt andre helserelaterte problemer, det virker som kan bli vanskelig med dine utfordringer.. 

Anonymkode: 0cbf9...a8d

[AnonymBruker]

Psykiatri, bolig el med skift, jobb kveld/natt så kan du fint ha lavere stilling enn 100% pga tilleggene. 

Anonymkode: 0e515...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil presisere at jeg virkelig ønsker å jobbe, så ikke aktuelt med uføretrygd eller lignende.. 🥺

Anonymkode: c6f64...86e

Ja... Samboeren min ønsker virkelig å jobbe han også, men det ble uføretrygd alikevel. Dessverre kommer man noen ganger til et punkt der det er sykdommen som bestemmer, og hva du selv vil spiller ingen rolle lenger. 

Anonymkode: 68828...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Psykiatri, bolig el med skift, jobb kveld/natt så kan du fint ha lavere stilling enn 100% pga tilleggene. 

Anonymkode: 0e515...559

Bare husk at å jobbe mindre enn 100% har  mange konsekvenser mtp rettigheter. Det er spesielt farlig for en som sliter med helsa og kanskje trenger stønader etterhvert.

Anonymkode: 68828...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bare husk at å jobbe mindre enn 100% har  mange konsekvenser mtp rettigheter. Det er spesielt farlig for en som sliter med helsa og kanskje trenger stønader etterhvert.

Anonymkode: 68828...9fa

Ja men så har man jo ikke så mye valg hvis ikke man klarer 100%. Jeg var i lignende situasjon som ts. Studerte og innså at jeg ikke ville greie 100%.Jeg hadde da mange år bak med meg 100% jobb men masse sykmeldinger. Beregningsgrunnlaget for aap ble veldig lavt fordi jeg hadde bare jobbet deltid under studiene. Alt for å prøve å skape en bedre fremtid. 

Anonymkode: dc6e1...e23

[AnonymBruker]

Ikke mye stønader enn får som syk og lite inntekt. Minste ufør er 14 000 etter skatt.

Anonymkode: 7f90f...2ea

[AnonymBruker]

Først og fremst må du jo finne ut hvilke jobber som er aktuelle om du virkelig vil jobbe 100 %. Helsevesenet er vel ikke den beste jobben om man ikke er helt frisk. 

Anonymkode: d36ed...602

[AnonymBruker]

Hei TS, for en fortvilende situasjon det er for deg. Ser ut som du har testet ut en del fordi du så gjerne vil, ønsker derfor å tipse deg om å teste ut medlever turnus kontra vanlig dag/aften/helg turnusen. Kontrasten er stor mellom to slike jobber. Du kan f.eks teste ut via uwork til å begynne med for å finne ut om det er noe for deg. Finnes ulike rotasjoner men den vanligste rotasjonen er 3-7-4-7, det eksisterer også 7-14, eller 2-7-2-7-3-7. Dvs 3 dager jobb, 7 dager fri, 4 dager jobb, 7 dager fri. Eventuelt 7 dager jobb, 14 dager fri. Kanskje en slik rotasjon gjør at du klarer 100 % stilling ❤️

Anonymkode: 8ac01...673

[AnonymBruker]

Mange rolige avdelinger i psykiatrien! Ikke finn på å prøve boliger for sterkt psykisk utviklingshemmede, demens omsorg, det er krevende. 

Anonymkode: 6cee7...015

[AnonymBruker]

Det kan jo hende hverdagen i jobb blir bedre enn som student? Ikke at det gjør deg magisk frisk, men tenk om du havner på et sted du stortrives, opplever kollegialt samhold og støtte, og føler du er til nytte for pasienter og brukere? Med jobben kommer også som regel en helt annen økonomi enn som student, og fravær av økonomiske belymringer.

Det kan fort gå bedre enn du frykter!  Samtidig tror jeg du gjør lurt i å fokusere på jobber som ikke har "superkrevende" i neonbokstaver på seg. Hør med bekjente og medstudenter hva de har prøvd og om de har plasser å anbefale.

Anonymkode: 4c8cb...eeb

[AnonymBruker]

Kanskje du kan jobbe med noe merkantilt, eller på sykehusets dokumentasjonssenter. Har kontorjobb på sykehus, mange her har fordel av helsefaglig utdanning, og dagene er utpreget rolige, med kake på pauserommet hver uke, massasjestol på stillerommet, fleksitid og mulighet for hjemmekontor. Har selv PTSD, og dette er eneste jobben jeg har hatt som jeg klarer å holde ut i. 

Anonymkode: 751c9...c18

[AnonymBruker]

Har du snakket med legen om behandling? Fibromyalgi vet jeg at ikke er så lett å behandle, men kan for mange (ikke alle) "vedlikeholdes" med kosthold, nok søvn og fysisk aktivitet. Adenomyose kan jo ordnes med å fjerne livmoren, og endometriose kan behandles så selv om det ofte kommer tilbake vil en ha bedre perioder. Det er også nye medisiner under testing for endometriose med positive utsikter

Vet jo ikke hvor mye av det som er aktuelt for deg, men om noe kan være det så ville jeg pratet med legen. Fått henvisning til spesialister innenfor diagnosene dine og sett hva som kan gjøres 😊 selv om ikke alt kan kureres, så vil jo det bedre livskvaliteten din å få bukt med en av de i alle fall Og da blir det jo lettere å stå i jobb 😊

Anonymkode: a94f2...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 5.55):

Ja men så har man jo ikke så mye valg hvis ikke man klarer 100%. Jeg var i lignende situasjon som ts. Studerte og innså at jeg ikke ville greie 100%.Jeg hadde da mange år bak med meg 100% jobb men masse sykmeldinger. Beregningsgrunnlaget for aap ble veldig lavt fordi jeg hadde bare jobbet deltid under studiene. Alt for å prøve å skape en bedre fremtid. 

Anonymkode: dc6e1...e23

Det er jo nettopp dette man skal unngå. Når man ser at sykemeldingene tårner seg opp så må man gå over på aap og finne ut hvilken prosent man faktisk kan jobbe, og så få ufør på den prosenten man ikke kan jobbe. Det ALLER VERSTE man kan gjøre er å begynne å jobbe deltid intill det heller ikke går lenger og man blir ufør, nå på minstesats. Det er jo nettopp den fellen jeg advarte mot, den som du gikk i. 

Anonymkode: 68828...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når man ser at sykemeldingene tårner seg opp så må man gå over på aap og finne ut hvilken prosent man faktisk kan jobbe, og så få ufør på den prosenten man ikke kan jobbe.

Hvorfor må man det? Jeg har tenkt å fortsette å eie min 100% stilling så lenge jeg kan, med tilhørende sykemeldinger. 

Anonymkode: fc9f9...e53

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar, det betyr mye..💗

Anonymkode: c6f64...86e