adoptere bort barnet sitt

[Gjest atta]

...hva ville du tenkt om en (norsk kvinne, i Norge) som adopterte bort barnet sitt ved fødselen?

[hecuba]

Dersom hun ikke føler seg i stand til å ha barn, men ikke vil ta abort under en uplanlagt graviditet, har jeg full forståelse for det.

[Gjest lilletroll]

Da ville jeg tenkt: "For en tøff avgjørelse det må ha vært", og "der er det virkelig en som klarte å velge det som var til det beste for barnet"

[Gjest Gjest]

tror du virkelig at du er den eneste som har gjort det.

Jeg tenker apselut ingenting over mennesker som adopterer bort barne sitt.

[Gjest Elfrida]

Jeg tenker at hun må ha en god grunn for å velge som hun gjør, at det må være utrolig vanskelig, og at det kanskje er til det beste for barnet?

[Gjest Gjest]

det er ingen som tenker at hun må være en hjerteløs person?

gjelder det også dersom dere vet at dette er en person som på alle fysiske, økonomiske, relasjonsmessige måter ville vært fullt ut i stand til å gi barnet et bra liv?

[Gjest 1111]

Dersom hun ikke føler seg i stand til å ha barn, men ikke vil ta abort under en uplanlagt graviditet, har jeg full forståelse for det.

←

Da ville jeg tenkt: "For en tøff avgjørelse det må ha vært", og "der er det virkelig en som klarte å velge det som var til det beste for barnet"

←

[Gjest Gamle Alex]

At det var et vanskelig valg det står respekt av

[Gjest Gjest]

det er ingen som tenker at hun må være en hjerteløs person?

gjelder det også dersom dere vet at dette er en person som på alle fysiske, økonomiske, relasjonsmessige måter ville vært fullt ut i stand til å gi barnet et bra liv?

←

Det er vel få som er i den situasjonen du beskriver til sist som adopterer bort barnet. Hvis hun likevel gjør det tror jeg man kan ha oversett noe i alt som taler FOR at hun beholder ungen.

Jeg synes det står respekt av folk som vet at de ikke bør/kan ha omsorg for barnet, som velger å adoptere det bort. I mange tilfelle er alternativet fosterhjem, ustabile relasjoner mellom ungen og moren, det vil vel også ofte være rus eller alvorlig sykdom i bildet om en norsk kvinne velger å adoptere bort barnet. Da synes jeg det er en bedre løsning enn å "tviholde" på det - mange barn blr skadet av slik oppvekst.

Jeg har eldre slektninger som er norskadopterte, mulig at de er "tyskerbarn".

[Gjest Gjest]

det er ingen som tenker at hun må være en hjerteløs person?

gjelder det også dersom dere vet at dette er en person som på alle fysiske, økonomiske, relasjonsmessige måter ville vært fullt ut i stand til å gi barnet et bra liv?

←

Jeg vil vri litt på denne problemstillingen ut i fra "egen" erfaring...

Jeg har to "norskadopterte" søskenbarn. Familien vår vet ingenting om foreldrene til disse to barna, og heller ikke grunnen til at de ble adoptert bort, og familien bryr seg heller ikke om det! De føler kun takknemlighet til barnas biologiske mødre for at de har født dem to "fantastiske skapninger". (I deres øyne, jeg synes de er bortskjemte dri******er.. )

Ved å adoptere bort barnet sitt, så har de biologiske mødrene ikke bare "bevist" sin kjærlighet til barna ved å ønske dem en bedre oppvekst enn de kunne gi dem, men de har også gledet en familie som i lang tid hadde ønsket seg barn å øse sin kjærlighet utover!

Ingen i vår familie tviler på mødrenes hjertelag, vi har bare forstått at de har vært i en vanskelig situasjon, og at det står respekt av deres valg.

Vi har alltid kun tenkt det beste om disse to fremmede kvinnene som har gitt min tante og onkel to så ubeskrivelig flotte "gaver".

Dette ble litt på siden av hva du spurte om, men jeg håper det blir tilgitt...

[Latee]

Jeg ville tenkt at hun elsker barnet sitt så høyt at hun heller vil at det skal få et godt liv enn å tenke på seg selv. Å gi bort barnet sitt når hun vet hun ikke kan ta seg av det er en svært uselvisk (sånn det skrives..?) handling som sikkert er svært tøft for mange.

[Gjest :-) anna (ikke pålogga)]

Jeg er enig med alle sammen.

Det er en modig og voksen avgjørelse som viser at hun har tenkt på det beste for barna. Det har helt sikkert vært vanskelig o.s.v

Men samtidig skal jeg være ærlig nok til å innrømme at jeg nok hadde blitt litt sjokkert. Om dette var et menneske jeg kjente, og som tilsynelatende hadde muligheter til å ta seg av barnet. Jeg hadde hatt problemer med å forstå avgjørelsen.

Er jeg den eneste med så menneskelige følelser?

[hecuba]

Jeg er enig med alle sammen.

Det er en modig og voksen avgjørelse som viser at hun har tenkt på det beste for barna. Det har helt sikkert vært vanskelig o.s.v

Men samtidig skal jeg være ærlig nok til å innrømme at jeg nok hadde blitt litt sjokkert. Om dette var et menneske jeg kjente, og som tilsynelatende hadde muligheter til å ta seg av barnet. Jeg hadde hatt problemer med å forstå avgjørelsen.

Er jeg den eneste med så menneskelige følelser?

←

Empati er også en menneskelig følelse. Jeg tror de fleste hadde hatt problemer med å gi fra seg et barn av nettopp den grunnen du sier.. Samtidig kan det være så mange grunner bak dette som utenforstående ikke forsår. Hva om man er alvorlig deperimert, har en tøff sykdom, har blitt unnfanget ved voldtekt, lista er lang. Dersom det ikke føles rett å oppdra et barn, er det ikke umennesklig å la noen som lengter etter et barn få denne oppgaven. I mange tilfeller kan det være det som er det rette for både barnet, den biologiske moren og adoptivforeldrene.

[Gjest Gjesta]

Mamma er norskadoptert, og jeg er sjeleglad for det, for ellers ville hun aldri møtt pappa, og jeg ville aldri ha blitt laget (les: kommet med storken, mine foreldre gjør da ikke sånt).

Hennes mor var i en vanskelig situasjon da hun ble gravid, og valgte adopsjon. Noen år etter giftet hun seg med mammas far, og de har tre barn. Vi har kontakt med de, og alt er egentlig såre vel

[Brunhilde]

Da ville jeg tenkt: "For en tøff avgjørelse det må ha vært", og "der er det virkelig en som klarte å velge det som var til det beste for barnet"

←

At det var et vanskelig valg det står respekt av

←

Enig med disse to, men jeg ville nok også ristet litt på hodet og lurt på hva som får noen til å ta en slik avgjørelse. Mest av alt ville jeg allikevel ha respekt for den som tar et så vanskelig valg!

[miss idaho]

da ville jeg ha tenkt denne kvinnen må være i en utrolig vanskelig livssituasjon, og at hun trenger all den hjelp og støtte hun kan få.

[Shea]

det er ingen som tenker at hun må være en hjerteløs person?

gjelder det også dersom dere vet at dette er en person som på alle fysiske, økonomiske, relasjonsmessige måter ville vært fullt ut i stand til å gi barnet et bra liv?

←

Hmmm.

Da ville jeg enten ha tenkt at på relasjonsplaten er det kanskje noe omverdnen ikke vet om denn kvinnen. Mulig hun rett å slett ikke "takkler" barn før dem er blitt voksen og selvstendig. Det er jo noen slike mennesker også som bare gir spill for galleriet når det er personer med barn i nærheten. Dessverre.

Eller så ville jeg ha tenkt at denne kvinnen ofrer noe av seg selv for å gi glede til andre mennesker som på egenhånd ikke ville kunne fått det til.

Velger å tro på siste alternativ

Uansett en vanskelig avgjørelse.

[krystle]

da ville jeg ha tenkt denne kvinnen må være i en utrolig vanskelig livssituasjon, og at hun trenger all den hjelp og støtte hun kan få.

←

En kjempe vanskelig avgjørelse..vankelig egentlig og sette seg inn i hennes situasjon..

blir litt surrealistisk for meg da jeg har to nydelige jenter som er livet mitt

[*Heidi*]

Mye heller adopsjon en abort!!!

[~MALIN~]

Empati er også en menneskelig følelse. Jeg tror de fleste hadde hatt problemer med å gi fra seg et barn av nettopp den grunnen du sier.. Samtidig kan det være så mange grunner bak dette som utenforstående ikke forsår. Hva om man er alvorlig deperimert, har en tøff sykdom, har blitt unnfanget ved voldtekt, lista er lang. Dersom det ikke føles rett å oppdra et barn, er det ikke umennesklig å la noen som lengter etter et barn få denne oppgaven. I mange tilfeller kan det være det som er det rette for både barnet, den biologiske moren og adoptivforeldrene.

←

Veldig enig. Hvis livet er så tøft, og moren alikevel har valgt å bære frem barnet isteden for å ta abort, er adopsjon et valg det står respekt av! Jeg personlig klarer ikke å sette meg inn i følelsen, fordi jeg aldri har vært der, men er mamma til to fantastiske gutter. Men jeg har likevel forståelse - og all respekt for avgjørelsen denne moren måtte ta.