Blir avvist pga barnet mitt

[AnonymBruker]

Er alenemor og har en sønn med autisme. 
 

Er jo ute på datingmarkedet som mange flere single er. Har startet et par seriøse forhold og det har ikke gått. Har ventet lenge med å introdusere barnet mitt til de. Når jeg først har gjort det så går det ikke lenge før de dumper meg. De takler ikke sønnen min som har autisme. 
 

kjenner mammahjertet mitt knuses i tusen biter hver eneste gang. 
 

flere som har erfaring med dette eller hadde du villet blitt sammen med noen som har barn med spesielle behov?

Anonymkode: e1c02...b8a

[AnonymBruker]

Jeg tror du blander sammen følelsene her. Det er ikke "mammahjertet" som knuses, men ditt. Jeg tror ikke barnet ditt merker at det er pga han at datene dine ikke vil mer. Han synes nok det er helt i orden å ha mammaen sin for seg selv. Men selvsagt er det ikke noe morsomt for deg. Jeg skjønner likevel på en måte hvorfor det fort blir slik. Jeg tror ikke jeg hadde taklet å bo med et autistisk barn hvis det ikke var mitt eget.. Det krever mye. Hvis de kjenner at de ikke takler det, er det jo også best for barnet ditt at de ikke går videre med forholdet. 

Anonymkode: 9ea4c...559

[AnonymBruker]

Tror nok mange ikke ønsker damer med barn fra før, og det blir enda vanskeligere med barn med handikapp. Dessverre. 

Anonymkode: ce666...492

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg desverre ikke ha vurdert en dame med barn - uansett om barnet er friskt eller har spesielle behov.

Anonymkode: 212d9...28a

[trøndermann38]

Ja hadde kunnet det. Kjenner godt til autisme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Personlig ville jeg desverre ikke ha vurdert en dame med barn - uansett om barnet er friskt eller har spesielle behov.

Anonymkode: 212d9...28a

Hvorfor?

Anonymkode: b78c9...178

[AnonymBruker]

Jeg har barn, og min forrige eks hadde barn. Jeg brøt med ham, delvis pga dattera hans som har ulike diagnoser, bl.a asperger. Som noen andre sier over her, jeg taklet ikke å bo med henne og ha ansvar for henne og hennes ulike behov, hun var ikke min. Dessuten var alt jeg gjorde feil også i følge eksen. Ingenting var godt nok annet enn hennes mor. I følge eksen. Jentungen hadde ikke noe problemer med meg. Ellers var eksen sin barneoppdragelse helt ulik min egen, så vi krasjet der. Nå har jeg ny samboer på 6.året, han synes det er koselig her når vi har barnet mitt hjemme. De du har datet, har de også hatt barn? 

Anonymkode: d600f...a45

[Daria]

Jeg er ikke så interessert i å date noen med barn uansett (og har ikke egne), men barn med spesielle behov som krever ekstra mye er jo en enda større utfordring. Det handler om hva slags liv jeg vil ha, mine prioriteringer og mine ønsker. Til gjengjeld gjør mine kroniske sykdommer meg tilsvarende uaktuell for mange, og det er helt greit og forståelig. Det handler, i likhet med å ha barn med utfordringer, ikke om meg som person, men om omstendigheter og hvor mye av sitt eget man er villig til å ofre - særlig i en tidlig datingfase.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er alenemor og har en sønn med autisme. 
 

Er jo ute på datingmarkedet som mange flere single er. Har startet et par seriøse forhold og det har ikke gått. Har ventet lenge med å introdusere barnet mitt til de. Når jeg først har gjort det så går det ikke lenge før de dumper meg. De takler ikke sønnen min som har autisme. 
 

kjenner mammahjertet mitt knuses i tusen biter hver eneste gang. 
 

flere som har erfaring med dette eller hadde du villet blitt sammen med noen som har barn med spesielle behov?

Anonymkode: e1c02...b8a

Når du har et barn med en utfordrende diagnose og behov så er det nok enda viktigere at du fra starten faktisk er veldig ærlig på hva dette medfører, hvordan det faktisk er og også satser på særbo i en ganske lang tid. 

Når du sier mammehjertet knuses så virker det med det ordvalget som om du egentlig er på leting etter en foreldre til barnet og ikke en kjæreste til deg. Det er ikke barnet i seg selv som avvises, men situasjonen - og at det er et veldig stort ansvar å ta på seg for en utenfra et barn med spesielle behov. De har ikke valgt det, og har muligheten til å ikke velge det ekstra ansvaret.  

 

Anonymkode: eb965...ece

[AprilLudgate]

Har barnet ditt større utfordringer da?

[AnonymBruker]

Dessverre hadde autisme vært en dealbreaker for meg også. Man må ha e ekte kjærlighet for alle barn generelt for å takle det, jeg mangler det, min kjærlighet strekker seg kun til mine egne barn. Bedre å da bryte tidlig.

Anonymkode: 2fc4a...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor?

Anonymkode: b78c9...178

Hvorfor i all verden skulle noen orke å leve med belastningen, rotet, bråket og begrensningene et barn medfører, når man ikke får fordelene ved at det er ens eget barn man elsker over alt?

Steforeldre må være helgener spør du meg.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er alenemor og har en sønn med autisme. 
 

Er jo ute på datingmarkedet som mange flere single er. Har startet et par seriøse forhold og det har ikke gått. Har ventet lenge med å introdusere barnet mitt til de. Når jeg først har gjort det så går det ikke lenge før de dumper meg. De takler ikke sønnen min som har autisme. 
 

kjenner mammahjertet mitt knuses i tusen biter hver eneste gang. 
 

flere som har erfaring med dette eller hadde du villet blitt sammen med noen som har barn med spesielle behov?

Anonymkode: e1c02...b8a

Trenger du å introdusere ungen og kjæresten for hverandre da? Bare vær kjæreste, og særboere i hvert fall til barnet har flyttet ut?  

Anonymkode: c81ff...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er alenemor og har en sønn med autisme. 
 

Er jo ute på datingmarkedet som mange flere single er. Har startet et par seriøse forhold og det har ikke gått. Har ventet lenge med å introdusere barnet mitt til de. Når jeg først har gjort det så går det ikke lenge før de dumper meg. De takler ikke sønnen min som har autisme. 
 

kjenner mammahjertet mitt knuses i tusen biter hver eneste gang. 
 

flere som har erfaring med dette eller hadde du villet blitt sammen med noen som har barn med spesielle behov?

Anonymkode: e1c02...b8a

Sånn er livet, dessverre. Dating er vanskelig nok fra før og kan ikke forvente at en partner vil bli stefar til et autistisk barn.

Du burde kanskje si ifra om dette så fort som mulig, så slipper du å utvikle følelser for mannfolka?

Anonymkode: 8396c...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dessverre hadde autisme vært en dealbreaker for meg også. Man må ha e ekte kjærlighet for alle barn generelt for å takle det, jeg mangler det, min kjærlighet strekker seg kun til mine egne barn. Bedre å da bryte tidlig.

Anonymkode: 2fc4a...3e9

Godt sagt, er sånn jeg føler det ovenfor mitt eget også. Nevnte over her at min eks hadde barn, og jeg ble jo glad i dem, men elsker ingen som jeg elsker barnet mitt. 

Anonymkode: d600f...a45

[AnonymBruker]

Hvis det fungerer greit å¨være bare kjærester uten å introdusere barnet så kan det være en mulighet? Da får du en kjæreste uten samboer og uten en som ikke går overens med barnet ditt. 

Anonymkode: 4d16e...891

[helga89]

Mitt barn er mest sannsynlig autist (jeg er det selv, og alle tegnene er der, utredning etter sommeren), og min kjæreste elsker han som om det var sitt eget barn. Så det går an ❤️ På hvilke områder er det utfordrende med barnet og kjærester, da? 

Og som en kommentar til at det ikke er mammahjerte som knuses, men ditt eget, så tenker jeg de går litt hånd i hånd i denne sammenhengen. Kjenner til smerten når noe skjer fordi som følge av en diagnose. Eller.. at diagnosen er en heldig unnskyldning.. 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke rart i det hele tatt. De færreste vil date noen som sitter i rullestol også, som er et like stort handicap spør du meg. 

Anonymkode: 7358c...39b

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til et barn med autisme. Har ikke hatt noe problem med å få dater og ingen har latt seg skremme så langt. Er kjæreste med en mann nå. Vet jo ikke hvordan ting blir om han ønsker å bo sammen. Jeg for min del tror det er enklest å være særboer

Anonymkode: 1b193...87b

[*Mocca*]

Det kan også ha noe med når man introduserer, selv om man tenker at man  ventet lenge.....

Man bør i utgangspunktet vente et år... Til man vet at det er et godt etablert forhold, og kanskje enda lengre når man har barn med utfordringer. Stikker de kjapt etter man blir introdusert, har man i tillegg snakket mye om hverdagen, hvordan den er med barnet, hva partner tenker om situasjonen.... Og de fleste prøver vel mer enn såvidt før de stikker, hvis ikke lurer jeg igjen på hvor lenge er lenge, hvor dypt stikker da egentlig forholdet. Har man den tryggheten på at begge genuint ønsket å få det til å funke og vet at det ikke blir en dans på roser.

Ifht diagnosen, har man også forberedt barnet godt nok i forkant, gjort ting på barnets premisser osv..... 

Har man egentlig forberedt alle så godt man kan før man introduserer?

 

[AnonymBruker]

Er også kjæreste med en mann som har et barn med diagnose. Det fungere fint det, men litt ubehagelig å være vitne til mangel på samarbeid hos han og hans ekskone. Tror barnet kunne fått utvikle seg litt mer om de hadde samarbeidet bedre. 

Anonymkode: 2e6f5...903