Bekymring rundt fremtiden

[AnonymBruker]

Jeg eg syk, og har vært ufør i ca 10 år nå. Har passert 50 år, og min mor er over 80 år. Min far er død, og søster møter jeg 2 ganger i året hos mor. Jeg har ikke barn, lite venner og generelt dårlig nettverk. Jeg har ganske deprimerende tanker om fremtiden og bosituasjon. Jeg leier fremdeles, og vil på sikt trenge tilrettelagt bolig. Jeg greier meg sånn passe i dag med ulike hjelpemidler. Har forsøkt å søke startlån og tilskudd gjennom kommune, men selv om det blir innvilget hjelper det ikke når det blir et oppussingsprosjekt i 5.etg uten heis. Jeg kom over den andre tråden om hun som ikke får bygge rampe i leiebiligen, og ønsker å gjøre noe med egen situasjon mens jeg ennå kan. Men hva kan jeg egentlig gjøre? det er vanskelig å kjøpe noe veldig usentralt, da jeg er avhengig av behandling og legetimer for svært jevnlig oppfølging, med flere oppmøter hver uke. Er for syk til å pendle. Har fått impulstanker om å flytte til et annet land, men ikke så lenge mor lever. Og har etablert de behandlerne jeg trenger i dag. Det føles uoverkommelig å starte på nytt i et fremmed land. Jeg har ikke råd til hjemmehjelp og ingen rett på bpa. Og har lest om andre som ligger i egen avføring fordi de ikke får bpa, og når de ikke får hjelp får neppe jeg, hverken nå eller senere. Klarer ikke å tenke positivt lenger, eller finne løsninger da jeg får avslag på alt jeg foreslår eller prøver. Any advise til en sliten, gammel dame?🙏🙃

Anonymkode: c0066...492