Ensomhet i voksen alder. Flyttet, årene går og jeg er ensom

[AnonymBruker]

Enkelte miljø er vanskelig å komme inn i. 
Kanskje du må tenke helt nytt? 
Er nok mange i din by som føler det likt. 
Ei jeg kjenner la faktisk ut en fb status i går og har laget ei gruppe for de som er ensom og vil ha nye vennskap i byen hun bor i. Etter kort tid var det over 60 stk som ble medlem av gruppen. 
Men det er tøft å søke etter venner offentlig. Så håper virkelig hun finner seg noen gode venner. 
Man blir jo sliten av å prøve hele tiden også, da blir man lei. 
Er det noen miljø du kunne tenke deg inn i? Alt fra sport, kor, noe frivillig etc? 
jeg har også ekstremt mange jeg stopper å skravler med på butikken eller ute, men få jeg kan finne på noe med. 
Men jeg er litt dårlig selv på å ta kontakt 

Anonymkode: 47d02...774

[Rainstorm2.0]

Jeg tror en god måte for å få venner på er å finne de på en arena der en har noe felles. I stedet for å lete etter en venn, som du kan gjøre generelle ting med (kafe, tur, vin), hva med å finne ut hva du kunne tenke deg å gjøre mer av? Har du noen hobbyer? Oppsøk den arenaen. Mest sannsynlig ender det med noen bekjentskap, og uansett vil det dekke en del av det sosiale behovet. 

Og hvis du ikke har noen interesser, hva er det som gjør det i så fall, og kanskje det er et sted å starte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2024 den 16.17):

Ja med den forutsetning at man har bittelitt sangstemme da 

Anonymkode: 0cf27...bd6

De fleste sosiale hobbyer (bortsett fra treningssenter) vil fungere 😊 Begynn i et idrettslag el en klubb som driver med noe du selv liker. Litt og litt blir du kjent med de andre der.

Anonymkode: b74f9...519

[AnonymBruker]

Går barna i barnehage/skole? Er det noen i foreldregruppa du kan ta kontakt med? 

Snakke med foreldre når det er foreldremøter eller andre sammenkomster? 

Anonymkode: 9a5ad...21a

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i dette! I barndommen, tenårene og i studietida var det null problem å bli kjent og få seg venner. Så, i det jeg som 28-åring ble ferdig med studiene, så det liksom stopp. Har flyttet litt rundt etter studiene, og jeg synes det er så vanskelig å gå fra å være kollega til venn. Virker som folk har nok venner, og dermed ikke har så stort behov for flere. Med venner jeg har fra tidligere i livet, så har vi gjort så mye forskjellig sammen og er knyttet sammen på en helt annen møte enn man blir via å bare prate sammen på jobb og på lønningspils. Enig i det flere skriver her at å bli kjent gjennom en aktivitet/hobby ofte er en god vei å gå. Har f.eks. flere gode venner som jeg har møtt via DNT-turer (men ingen av dem bor i samme by som meg…). «Problemet»/«fella» er jo at jeg har fått meg samboer, og da føles det mer naturlig å dra på tur med han enn på gruppeturer 

Når jeg tenker meg om fikk jeg min (foreløpig) siste venn i 2015… Veldig glad en venninne fra tenårene bor i samme by om meg. Hun er min nærmeste venn her, men er som

mange andre opptatt med barn og familie, og når er det vel 2-3 måneder siden vi møttes.

 

Når jeg tenker meg om, tror jeg faktisk at det at det er så vanskelig å få seg venner som voksen, er noe av det som har overrasket meg mest med voksenlivet.

 

klemmer til deg fra ei som føler på det samme

 

Anonymkode: c2cc0...a93