Fraværende bestefar.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg sitter i en liten situasjon hvor jeg føler meg ganske rådvill, ønsker å gjøre noe og blir ferdig med hele situasjonen men ønsker noe form for råd fra noen som muligens har vært i samme situasjon.

Så.. når jeg vokste opp hadde jeg og pappaen min et veldig godt forhold, og det tror jeg vi hadde helt til jeg ble voksen selvom stemoren min splittet oss en del fra jeg var 16 år. Nå har jeg fått mitt eget barn som har et veldig godt forhold til bestemor (min mor) og bestefar (svigerfar)! Mitt barn er nå 8 måneder gammel og har utviklet seg kjempe masse på denne tiden, dessverre har vi ikke hatt veldig mye kontakt med min far og han virker heller ikke interessert.. får ofte bilder på snapchat av kattene deres som de er så begeistret for, ellers hører vi mye om barna til min stemor hvis vi prater med de. De sender aldri melding og spør hvordan det går, min far har vært på 4 korte besøk siden barnet mitt ble født.

Jeg ønsker ikke gnage mer på dette, ønsker å uttrykke for pappa at jeg er veldig lei meg og skuffet over at det har blitt sånn. Noen ganger tenker jeg det hadde vært best å bare kutte all kontakt, barnet mitt har jo 2 flotte besteforeldre og en bonusbestefar som er veldig involvert og viser engasjement! 

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem, eller hva jeg skal gjøre... dette er en veldig sår situasjon for meg. Tips? Erfaringer? 

Anonymkode: 57392...a59

[AnonymBruker]

Kutte kontakt når han har sett barnebarnet sitt annakvar mnd ca er jo litt drøyt. Men å sei i frå at du skulle ynskje han viste meir interesse og glede over det er fult lov Kva med å besøke han meir?

Anonymkode: 888ea...dcb

[AnonymBruker]

Gi det tid. Noen menn av den eldre garde har vanskelig for å forstå seg på babyer.

Kan likevel bli en fin bestefar når barnet blir litt større, og en mer kan leke og snakke med.

Det er også mange, mange besteforeldre som ikke ser barnebarn så ofte som annenhver måned.

Anonymkode: 4011b...c59

[AnonymBruker]

Tar du nie initiativ selv? Sender du bilder, snapper?

Anonymkode: 7b6b4...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kutte kontakt når han har sett barnebarnet sitt annakvar mnd ca er jo litt drøyt. Men å sei i frå at du skulle ynskje han viste meir interesse og glede over det er fult lov Kva med å besøke han meir?

Anonymkode: 888ea...dcb

Ja det er jeg enig i, selvom det alltid er jeg som har tatt initiativ til kontakt uansett så jeg tror ikke det hadde blitt en forskjell. 

Vel, av forskjellige grunner har det vært vanskelig for oss å besøke de med en liten en da de bor over en time unna oss. Og jeg forstår at det ikke alltid passer seg for de å komme helt hit heller selvom de ofte er i nabobyen. Men likevel sårer det at de aldri tar seg tid til å sende melding eller ringe.

Anonymkode: 57392...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gi det tid. Noen menn av den eldre garde har vanskelig for å forstå seg på babyer.

Kan likevel bli en fin bestefar når barnet blir litt større, og en mer kan leke og snakke med.

Det er også mange, mange besteforeldre som ikke ser barnebarn så ofte som annenhver måned.

Anonymkode: 4011b...c59

Dessverre vet jeg at det ikke vil endre seg da han har eldre barnebarn han ikke har hatt kontakt med...

De har ikke ringt eller sendt melding én eneste gang på disse 8 månedene heller

Anonymkode: 57392...a59

[AnonymBruker]

Hvor mye kontakt skal en måtte ha for å ikke risikere å bli fratatt kontakt pga såre følelser egentlig?

Annenhver mnd i snitt for voksne med eget liv, familie og kanskje jobb når det er en time reisevei er kanskje ikke mye, men det er jo en del. Ikke er babyer på under året voldsomt spennende for andre enn foreldra heller. 
De utvikler seg fort ja, men de er ikke direkte spennende alikevel. 
Du sender ting, de sender ting. Engasjerer du deg i kattene feks? For deg er jo babyen 1000 ganger viktigere men for de er kattene viktige også.

Anonymkode: e3d91...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tar du nie initiativ selv? Sender du bilder, snapper?

Anonymkode: 7b6b4...cac

Ja, jeg tok alt initiativet en god stund men ga opp til slutt da jeg ikke fikk noe respons likevel. 

Vi opprettet en snapchatgruppe for familien hvor vi sender bilder daglig, men de er de eneste som ikke responderer på snappene.

Anonymkode: 57392...a59

[AnonymBruker]

Legger til her at de har kjempe masse kontakt stemoren min sine barn og deres barn igjen, derfor er denne situasjonen som den er for meg. De har aldri kommet hit på besøk uten at vi har måtte nærmest tvunget de til det, og da vi har vært der på besøk har det alltid vært andre der og da inkluderer de oss ikke i samtaler og vi blir snakket over. 

Anonymkode: 57392...a59

[AnonymBruker]

Min yngste er 10mnd og morfaren har ikke møtt henne enda. Han bor riktignok et stykke unna, men han kunne fått det til hvis han ville. Han har masse ferie til gode. Men han har ikke tid, han har det så travelt vettu.

Mormoren bor også langt unna, men hun har til sammen tilbragt langt over en måned med barnebarnet fordelt på 3 besøk.

Noen er vel bare ikke så interesserte, antar jeg. 

Anonymkode: 2914a...f25

[AnonymBruker]

Ene bestefaren til mine barn ser dem 2 ganger i året. Jeg kutter ikke kontakten med dem av den grunn. 

Vi bor på Vestlandet, han på Østlandet. Far har minimalt kontakt med sin egen far. Barna har 4 besteforeldre her, og 1 de ser da altså 2 ganger i året. Ser ikke problemet. 

Han har masse kontakt med sin nye kones barn og barnebarn. Det gjør ingen av oss noe. Han er en voksen mann og tar egne valg. 

Bare å la det gå, han tar kontakt når og hvis han tar kontakt. Og hvis ikke - vel da er det hans tap. 

Anonymkode: 680b4...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det er jeg enig i, selvom det alltid er jeg som har tatt initiativ til kontakt uansett så jeg tror ikke det hadde blitt en forskjell. 

Vel, av forskjellige grunner har det vært vanskelig for oss å besøke de med en liten en da de bor over en time unna oss. Og jeg forstår at det ikke alltid passer seg for de å komme helt hit heller selvom de ofte er i nabobyen. Men likevel sårer det at de aldri tar seg tid til å sende melding eller ringe.

Anonymkode: 57392...a59

En time er da ingenting, verken for deg eller ham. Tror dere må jobbe litt med forholdet begge to. Kan umulig være den timen det står på.

Anonymkode: 2448d...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En time er da ingenting, verken for deg eller ham. Tror dere må jobbe litt med forholdet begge to. Kan umulig være den timen det står på.

Anonymkode: 2448d...c43

Du må jo gjerne lese hva jeg skrev en gang til. 

Av forskjellige grunner har det vært vanskelig for oss å besøke de som bor lengst unna. 

Også kunne du jo ha lest litt til...

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De har aldri kommet hit på besøk uten at vi har måtte nærmest tvunget de til det, og da vi har vært der på besøk har det alltid vært andre der og da inkluderer de oss ikke i samtaler og vi blir snakket over. 

Anonymkode: 57392...a59

 

Anonymkode: 57392...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor mye kontakt skal en måtte ha for å ikke risikere å bli fratatt kontakt pga såre følelser egentlig?

Annenhver mnd i snitt for voksne med eget liv, familie og kanskje jobb når det er en time reisevei er kanskje ikke mye, men det er jo en del. Ikke er babyer på under året voldsomt spennende for andre enn foreldra heller. 
De utvikler seg fort ja, men de er ikke direkte spennende alikevel. 
Du sender ting, de sender ting. Engasjerer du deg i kattene feks? For deg er jo babyen 1000 ganger viktigere men for de er kattene viktige også.

Anonymkode: e3d91...0e5

Du synes kattene fortjener like mye oppmerksomhet som barnebarna ? 
Har du noe forslag om hvordan en skal forholde seg til sitt eget kjøtt og blod som feks barnebarn ? 

Anonymkode: e151a...b19

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg er den eneste av 7! søsken som er ekskludert fra familien. Faren min møtte yngstegutten min for første og eneste gang for fem år siden, da var han 17.

Men jeg tenker som så at det er faren min som taper på dette. Det er hans valg og det må han stå i selv. ( men det tok meg mange år med sårede følelser som omtrent spiste meg opp før jeg fant ut av akkurat det. Og de årene skulle jeg ønske jeg kunne fått igjen for de var ikke verdt det, han er ikke verdt det)
 

Jeg er ikke den som har brutt kontakten, jeg har bare sluttet å ta initiativ til den.

Jeg ville bare fortsatt å lagt ut bilder på snap og ikke gjort noe mer ut av det. Det er hans tap.

Anonymkode: a08f3...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ene bestefaren til mine barn ser dem 2 ganger i året. Jeg kutter ikke kontakten med dem av den grunn. 

Vi bor på Vestlandet, han på Østlandet. Far har minimalt kontakt med sin egen far. Barna har 4 besteforeldre her, og 1 de ser da altså 2 ganger i året. Ser ikke problemet. 

Han har masse kontakt med sin nye kones barn og barnebarn. Det gjør ingen av oss noe. Han er en voksen mann og tar egne valg. 

Bare å la det gå, han tar kontakt når og hvis han tar kontakt. Og hvis ikke - vel da er det hans tap. 

Anonymkode: 680b4...883

Hva med at barna fortjener et par besteforeldre som kunne bry seg om dem? 

Anonymkode: e151a...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva med at barna fortjener et par besteforeldre som kunne bry seg om dem? 

Anonymkode: e151a...b19

Barna har besteforeldre som bryr seg om dem.. 3 biologiske, en bonus. Og en biologisk de ser om sommeren og før jul. De mangler ingenting og har gode relasjoner til sine besteforeldre som er her, og til han de ser 2 ganger i året. 

Man må ikke overføre ens egne følelser, ønsker og behov til barna. Skulle min samboer ønske han hadde en far som var mer involvert i sitt liv og barna hans? Ja, men han har og har hatt en fantastisk bonusfar som har fylt den rollen utmerket for både han og barna. 

Man kan på ingen måte kreve at besteforeldre skal ha tette forhold til sine barnebarn. Man kan ønske det, håpe på det - men ikke kreve. 

TS skriver selv at barnet har besteforeldre som er i livet til barnet og er engasjerte og involverte i barnets liv. Dette barnet vil på ingen måte savner tilstedeværelsen av denne fraværende bestefaren på noe måte - med mindre barnet blir gjort kjent med at denne bestefaren er fraværende og at mor finner det sårt. 

Den dagen barnet er gammelt nok til å potensielt spørre selv - svarer man alderstilpasset på det barnet lurer på om bestefaren HVIS det skulle skje. 

 

Når min yngste spurte hvorfor de møtte de andre besteforeldrene så ofte og den siste så skjelden svarte vi enkelt - han bor langt borte og vi møtes fast 2 ganger i året - barnets svar: åja. Også fortsatte barnet med sitt. 

Han sender gaver til bursdag, vi besøker dem noen dager om sommeren hvis vi skal til østlandet  - hvis ikke møtes vi om sommeren når han er på Vestlandet. Og ellers så kommer han alltid til vestlandet til jul for å feire med sine foreldre. 

Anonymkode: 680b4...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barna har besteforeldre som bryr seg om dem.. 3 biologiske, en bonus. Og en biologisk de ser om sommeren og før jul. De mangler ingenting og har gode relasjoner til sine besteforeldre som er her, og til han de ser 2 ganger i året. 

Man må ikke overføre ens egne følelser, ønsker og behov til barna. Skulle min samboer ønske han hadde en far som var mer involvert i sitt liv og barna hans? Ja, men han har og har hatt en fantastisk bonusfar som har fylt den rollen utmerket for både han og barna. 

Man kan på ingen måte kreve at besteforeldre skal ha tette forhold til sine barnebarn. Man kan ønske det, håpe på det - men ikke kreve. 

TS skriver selv at barnet har besteforeldre som er i livet til barnet og er engasjerte og involverte i barnets liv. Dette barnet vil på ingen måte savner tilstedeværelsen av denne fraværende bestefaren på noe måte - med mindre barnet blir gjort kjent med at denne bestefaren er fraværende og at mor finner det sårt. 

Den dagen barnet er gammelt nok til å potensielt spørre selv - svarer man alderstilpasset på det barnet lurer på om bestefaren HVIS det skulle skje. 

 

Når min yngste spurte hvorfor de møtte de andre besteforeldrene så ofte og den siste så skjelden svarte vi enkelt - han bor langt borte og vi møtes fast 2 ganger i året - barnets svar: åja. Også fortsatte barnet med sitt. 

Han sender gaver til bursdag, vi besøker dem noen dager om sommeren hvis vi skal til østlandet  - hvis ikke møtes vi om sommeren når han er på Vestlandet. Og ellers så kommer han alltid til vestlandet til jul for å feire med sine foreldre. 

Anonymkode: 680b4...883

Jeg synes det er pussig at du tar på deg oppgaven med å forklare hva TS trenger og ikke. 
Denne tråden handler ikke om deg og din familie. 
Hvis du hadde lest skikkelig så hadde du oppfattet at hun er skuffet over faren sin som tidligere brydde seg om henne. 
Jeg vet om flere som har fedre eller bestefedre som kun engasjerer seg i sin nye partners barn og barnebarn. 
Det er så kvalmt og egoistisk at det finnes ikke ord, og ingen forklaring kan unnskylde dem 

Anonymkode: e151a...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det er pussig at du tar på deg oppgaven med å forklare hva TS trenger og ikke. 
Denne tråden handler ikke om deg og din familie. 
Hvis du hadde lest skikkelig så hadde du oppfattet at hun er skuffet over faren sin som tidligere brydde seg om henne. 
Jeg vet om flere som har fedre eller bestefedre som kun engasjerer seg i sin nye partners barn og barnebarn. 
Det er så kvalmt og egoistisk at det finnes ikke ord, og ingen forklaring kan unnskylde dem 

Anonymkode: e151a...b19

Jeg påtar meg ikke å forklare hva ts trenger. Jeg svarer tydelig og konstruktivt på en kommentar til hva jeg skrev. At du er hårsår og ser på det som noe galt er ditt problem. Jeg klarer helt fint å diskutere slikt uten å blande mine personlige følelser inn i dette. 

Fult forståelig at hun kjenner på skuffelse over sin far. Men han har ikke gjort noe galt her. 

Hun er skuffet og såret og lurer på om hun bare burdebør kutte kontakten med han. Da er det jo i så tilfelle hun som fratar barnet denne bestefaren - ikke han. 

Barnet er 8mnd. Han har møtt barnet 4 ganger på den tiden. Det er ikke lite i forhold til andre. Det er gjerne lite i forhold til hva HUN ønsker, men det er ikke så lite at man bør gå til det steget å kutte kontakten med barnets bestefar. Som både jeg og andre skrev før - gi det tid, la han ta kontakt når han vil, gjør han det ikke så er det hans tap i lengden. 

Anonymkode: 680b4...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg påtar meg ikke å forklare hva ts trenger. Jeg svarer tydelig og konstruktivt på en kommentar til hva jeg skrev. At du er hårsår og ser på det som noe galt er ditt problem. Jeg klarer helt fint å diskutere slikt uten å blande mine personlige følelser inn i dette. 

Fult forståelig at hun kjenner på skuffelse over sin far. Men han har ikke gjort noe galt her. 

Hun er skuffet og såret og lurer på om hun bare burdebør kutte kontakten med han. Da er det jo i så tilfelle hun som fratar barnet denne bestefaren - ikke han. 

Barnet er 8mnd. Han har møtt barnet 4 ganger på den tiden. Det er ikke lite i forhold til andre. Det er gjerne lite i forhold til hva HUN ønsker, men det er ikke så lite at man bør gå til det steget å kutte kontakten med barnets bestefar. Som både jeg og andre skrev før - gi det tid, la han ta kontakt når han vil, gjør han det ikke så er det hans tap i lengden. 

Anonymkode: 680b4...883

Bestefar har så absolutt sviktet her ja. 
Han bryr seg om sin partners barnebarn , men ikke sine egne . 
Det er et stort svik. 
Hvis han var rettferdig så hadde han gitt blaffen i alles barnebarn eller brydd seg om alle. 
Hvis du ikke ser det så er det noe som ikke stemmer. 
Du påstår at jeg er hårsår ? 😃 Jeg ser bare urettferdigheten og hva pinglete mannfolk kan få seg til å gjøre . 
Trenger ikke være sår i håret for observere det 

Anonymkode: e151a...b19