Medleverturnus med lite barn

[AnonymBruker]

Jeg ser etter jobb og lurer på om noen har erfaring med å jobbe medleverturnus mens man har små barn selv? Har en datter på 1.5 år. Det er 3-4 døgn på og 7 døgn av. Synes det er lenge å være borte av gangen, men igjen får jeg jo lange friperioder. Hun vil være med far når jeg er på jobb. 

Anonymkode: 221be...b12

[AnonymBruker]

Min ekskone jobber slik turnus og har gjort det siden barna  (nå 15 og 9) var babyer. Relativt uproblematisk for ungene så vidt vi kan se. Begge har hatt en periode hvor de viste litt avvisning overfor henne det første døgnet etter at hun kom hjem, da barna var rundt et år-halvannet. 

Veldig godt for familielogistikken generelt at hun hadde så mye fritid. Barna kunne ha rolige morgener og korte dager i barnehagen i friperiodene. 

Anonymkode: c4f95...016

[AnonymBruker]

Om mulig, så ville jeg helst ha ventet til barnet var rundt 3 år og lettere kan forstå at du kommer tilbake. Men noen ganger må man gjøre det som er best totalt sett, selv om det ikke er 100 prosent ideelt. Det synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 5ecf0...f96

[AnonymBruker]

Du vil jo se mye mer til datteren din enn folk som jobber 8-16 fem dager i uka!

Anonymkode: 54689...1cc

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske individuelt hva som passer for den enkelte her. Jeg byttet fra en stilling med medleverturnus da vi fikk første barn. For min del var det helt nødvendig, fordi barnets far jobber offshore. Men jeg personlig hadde valgt det uansett. 

Samtidig, barnets far jobber da altså i en tilsvarende turnus, bare med lengre arbeidsstrekk, og har funket helt fint hos oss. Og jeg hadde flere kolleger som fikk barn mens jeg jobbet i medleverturnus selv. Det var slik at de fleste damene sluttet da de fikk barn, og de fleste mennene gjorde det ikke. Og så kan en jo spekulere i hvorfor det er slik egentlig. Jeg har i hvert fall hatt to kvinnelige kolleger som fikk barn, hvorav den ene prøvde å komme tilbake etter permisjonen og jobbet i 4 måneder før hun sa at dette klarte hun ikke, og så sa hun opp. Og den andre ble i jobben, og sa at hun savnet barnet veldig de aller første skiftene sine, men så gikk det fint og at hun satte stor pris på å ha friperioder med barnet. Hun sluttet i medleverturnus da barnet begynte på skole, delvis fordi hun hadde fått nok av jobben, men også fordi hun sa hun opplevde at hun gikk glipp av for mange viktige ting i barnets liv etter hvert som det vokste til. Men for henne og familien var det, ut i fra det hun fortalte da jeg var gravid og spurte henne om dette, veldig fint å jobbe slik mens barnet var lite. 

Det jeg tenker er viktig, er at far er likestilt mor som tilknytningsperson før mor går ut i denne typen stilling. Det er han fort ikke når mor har vært hjemme i permisjon og vært desidert mest sammen med barnet de første månedene. Så en bør gjøre litt forberedelser før jobboppstart. 

Årsakene til at jeg personlig byttet jobb, er for det første at en er helt på jobb når en er på jobb. Det vil være merkedager og begivenheter en går helt glipp av. En del kan en få byttet til seg, og det varierer nok litt fra arbeidssted til arbeidssted hvor enkelt det er. Der jeg jobbet, var det ofte litt vanskelig å få byttet. Det vil komme avslutninger i barnehagen, julaftener, 17. maier, bursdager mm. hvor en er på jobb og ganske utilgjengelig. Og for det andre kjente jeg mer på at jobben var tøff da jeg selv ble gravid. Det var var til tider utagering, trusler og vold. Det hendte det skjedde alvorlige episoder. Jeg var ikke redd, trivdes og fant jobben veldig meningsfull i mange år. Men etter at jeg fikk barn, kjente jeg derimot at jeg kan ikke risikere helsen på jobb nå, nå trenger barna at jeg er hel og frisk. 

Anonymkode: a345e...962