Gå til innhold

Angrer du på at du fikk barn?


Angrer du på at du fikk barn?  

99 stemmer

  1. 1. Angrer du på at du fikk barn?

    • Ja
      18
    • Nei
      81


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

.

Anonymkode: 17318...49d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Uten barn hadde jeg ikke vært i live, så nei. Det er eneste grunn til at jeg lever og knapt er deprimert. Jeg har ikke tid til tunge tanker som aleneforsørger.

Anonymkode: cd6d3...834

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skulle ønske jeg hadde stoppet tidligere, så jeg ikke hadde fått den siste.  Det ble for mange for meg, og det gikk utover helsa og til sist ekteskapet. (Det er absolutt ikke sistemanns skyld at det ble slutt mellom oss foreldre altså!) Hun er høyt elsket. Totalen ble rett og slett for mye, jeg klarte ikke så mange barn. Burde hatt bare to. 

Det er fælt å tenke på, og ikke mye jeg sier til folk. Men jeg tenker ofte på at jeg skulle ønske jeg bare hadde to barn, selv om jeg selvsagt ikke ville "kvittet meg" med henne nå. 

Anonymkode: 9b9e2...784

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei angrer ikke.Er glad for den ene jeg fikk.

Anonymkode: 71b74...850

AnonymBruker
Skrevet

absolutt ikke

For meg har barn hatt litt motsatt effekt av hva du høre ofte her på KG. jeg begynte å spise bedre, sove bedre og har fått mye mer energi, jeg var ikke så flink til å ta vare på meg selv før :)

Nå har jeg bare 1 barn, men er helt alene med barnet, men vi koser oss masse :)

Anonymkode: c2d1b...2ed

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker said:

skulle ønske jeg bare hadde to barn, selv om jeg selvsagt ikke ville "kvittet meg" med henne nå. 

Anonymkode: 9b9e2...784

Nei det håper jeg da inderlig.

Anonymkode: 17318...49d

AnonymBruker
Skrevet

Jeg angrer ikke på noen måte. Har 3 stykker, de er 11, 13 og 15 - og det er og har vært fantastiske år. De er skikkelig fine mennesker og jeg hater tanken på at de en dag skal flytte ut 😢

Anonymkode: e0fcb...bf1

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg angrer ikke på noen måte. Har 3 stykker, de er 11, 13 og 15 - og det er og har vært fantastiske år. De er skikkelig fine mennesker og jeg hater tanken på at de en dag skal flytte ut 😢

Anonymkode: e0fcb...bf1

Hvilke år synes du var travlest/verst? Ser for meg 10-13 er ganske supert☺️

Anonymkode: 5378d...f0a

AnonymBruker
Skrevet

Ja, det gjør jeg.

Anonymkode: c0f03...ebd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg trivdes ikke i/med livet mitt før barn. Det hendte jeg angret da de var små og det var hyling og skriking, lite nattesøvn, sykdomsrunde på sykdomsrunde (gjerne alle samtidig), men det var anger i affeksjon der og da. Stort sett var det høy trivsel og mye glede. Givende og meningsfullt for ikke bare meg selv, men også de rundt meg/barna. Jeg er en typisk omsorgsperson (om jeg bare får sovet nok), så for meg var det riktig å få barn.
Nå er de 9 og 11, og aldri har livet vært så godt som nå. Det er helt perfekt. 

Anonymkode: 1a86d...4ba

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Ja, dessverre. 

Anonymkode: 005ea...aae

AnonymBruker
Skrevet

Av og til. Pga sykdom på barna og feil barnefar. 

Tiden var fantastisk og fin fra de var babyer til de ble 11ish år og kom i puberteten og diagnosene og sykdommene ble aktivert/fremtredende.

De siste 4 årene har vært preget av mye sykehusinnleggelser, barn som ønsker å dø, barn som ikke fungerer godt sosialt, barn som krever tilsyn 24/7. 

Hadde barna mine hatt det bra og gode normale liv hadde jeg ikke angret. Men jeg føler på anger og skyldfølelse for å ha satt barn til verden som ikke ønsker å leve. 

Anonymkode: 640f1...d62

  • Hjerte 8
AnonymBruker
Skrevet

Nei.

Nå har jeg bare ett barn da. Jeg hadde et svært tøft svangerskap som holdt på å gå galt, og en for tidlig født baby. Det ble flere uker på sykehus både før og etter fødsel. Det første halvannet året slet vi enormt med søvn i tillegg. 

Likevel kunne jeg aldri vært foruten barnet mitt. Jeg er så dypt takknemlig for at det gikk bra, og jeg kjenner på en dyp og ubetinget kjærlighet hver dag. Det var et etterlengtet barn, jeg hadde ønsket barn i flere år før det faktisk kom. Å se et lite menneske vokse og utvikle seg er så gøy! Fødsel var også noe det kuleste jeg har gjort i hele mitt liv. Vil gjerne ha en til. 

Anonymkode: 06cd1...681

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skulle ønske jeg hadde stoppet tidligere, så jeg ikke hadde fått den siste.  Det ble for mange for meg, og det gikk utover helsa og til sist ekteskapet. (Det er absolutt ikke sistemanns skyld at det ble slutt mellom oss foreldre altså!) Hun er høyt elsket. Totalen ble rett og slett for mye, jeg klarte ikke så mange barn. Burde hatt bare to. 

Det er fælt å tenke på, og ikke mye jeg sier til folk. Men jeg tenker ofte på at jeg skulle ønske jeg bare hadde to barn, selv om jeg selvsagt ikke ville "kvittet meg" med henne nå. 

Anonymkode: 9b9e2...784

Hvor mange har du?

Anonymkode: c7b01...b4c

AnonymBruker
Skrevet

Angrer ikke, fikk tre barn på 2 år (siste tvillinger). Det har i perioder vært veldig tøft, krevende. Noen ganger har jeg tenkt på hvor behagelig barnløse må ha det. Barna har samtidig hatt mye glede av hverandre også, alltid noen å leke med. Vi ble skilt for noen år siden, barnefrie uker har gjort godt. Har mer overskudd når ungene kommer

Anonymkode: fd6bf...907

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja pga barnefar men nei fordi jeg elsker ungene mine. Ja pga jeg har funnet drømmemannen og skulle ønske de var hans barn. 
 

men man kan ikke angre på noen man elsker høyere enn en selv. Og alt i alt har barna mine gitt meg enorm lykke ❤️

Anonymkode: d838a...c54

Skrevet

Nei. Å få barn er det beste som noen gang har skjedd meg. Jeg, HusetsHerre og Ungen er en lykkelig trio. Skulle bare så inderlig ønske jeg kunne fått flere barn men det gikk ikke. 

  • Liker 1
Skrevet

Kan ikke si at jeg angrer.
Barna har gitt meg mest oppturer, men også noen nedturer, akkurat som for de fleste foreldre.
I ettertid er det lett å se at man kunne gjort ting annerledes.

AnonymBruker
Skrevet

Ja, angrer pga omstendigheter i livet og pga barnefar. Barna i seg selv er fantastiske.

Anonymkode: 178b4...182

AnonymBruker
Skrevet

Burde vært et alternativ for noen ganger eller deler av tiden. Summen gjør at jeg må svare nei, angrer ikke. Men jeg har jo angret mange ganger. 

Anonymkode: a5e71...e91

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...