Jeg ga barna mine til bv

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med innlegget, men jeg håper noen andre mødre som vært / er i lignende situasjon kan gi meg noen råd.

Jeg har gått fra en voldig far, et voldig forhold som vært pågående i noen år. Vi bodde på krisesenteret og jeg fikk et helt sammenbrudd pga så mye stress med å holde faren vekke fra oss. Jeg sliter psykisk og med flere barn så ble jeg enig med barnevernet at de må bo et annet sted til jeg kommer meg på bena igjen.

Jeg føler at det er godt å slappe av litt nå. Men jeg savner barna veldig men de fortjener å ha trygghet og faren er så ustabil at jeg tør ikke tanken på om han gjør noe dumt mot de i denne prosessen.

Føler på meg skam, og føler jeg skulle gått for lenge siden. Og har tidligere vært i kontakt med bv og han fikk tilbud om kurser osv.

Nå er mamma (meg) blitt så nedbrutt og sliten.

Har noen vært i lignende situasjoner og fikk dere barna tilbake fort/ lang periode?

Jo lengre barna er borte jo verre er det?

Har fått advokat.

Men selv føler jeg det er det beste for barna nå. Og jeg elsker de så utrolig høyt at jeg må nesten sette til side mine følelser.

 

Anonymkode: a1247...635

[AnonymBruker]

Har vært borti lignende situasjon der mor fikk tilbake omsorgen for barna etter ett års tid. 

Anonymkode: 00f7e...b96

[AnonymBruker]

Hei 

Har absolutt ikke noe hjelpsomt å komme med, beklager det, ville imidlertid bare ønske deg masse lykke til, virkelig! Føler så med deg og, ja, ville bare si det. Håper du får hentet inn kreftene og kommer til et sted hvor du kan være mamma og samtidig ha noe overskudd til over til deg selv ♥️

Anonymkode: 8061b...8a6

[AnonymBruker]

Ikke kjenn på skam. Det står så respekt av valget ditt og det er tydelig at du elsker dine barn og setter de først. Om en tid er du på et helt annet sted og dere er sammen igjen. 

Anonymkode: 84c03...698

[AnonymBruker]

Så bra at du fikk deg og ungene bort fra volden. Det er faktisk helt utrolig bra jobba 👏👏 Nå setter du ungene først. Får på plass egen helse før du kan ta vare på dem igjen. Det kommer, men helsa først ❤️

Anonymkode: 31cc3...910

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men føler veldig med deg. Du skal absolutt IKKE kjenne på skam. Det du gjorde var å sette barna før deg selv, uansett hvor vondt det gjorde for dere. Det et fryktelig tøft gjort av deg.

Jeg kjenner ei som har gjort det samme som deg da. Hun er alvorlig syk, levde i et voldelig forhold og slet svært mye med psyken(blant annet selvmordforsøk). Hun gav barna bort til BV. Hun har ikke fått dem tilbake(pga hun er svært syk og kan ikke ha dem), men hun ser dem regelmessig, får besøk og besøker dem. Barna hennes klarer seg svært bra og ingen av dem bærer nag til henne. Hun er en svært oppegående og klok dame. 

Anonymkode: 8e9b1...d2d

[AnonymBruker]

Om dette er små barn så er det viktig at du har samvær OFTE, så ikke bv kommer frem til at barna har knyttet seg for mye til fosterforeldrene til å bli tilbakeført.

Anonymkode: 6b7ab...760

[AnonymBruker]

Klart det beste hadde vært om du gikk før, men det er skikkelig vanskelig å forlate voldelige forhold. Du har vært kjempesterkt som har klart det og det at du satte barna først og gav fra deg omsorgen for en periode vitner om at du er en veldig god mamma som tenker på barnas og ditt beste akkurat nå. Du gjorde det riktige!
Lykke til videre

Anonymkode: 82850...cbf

[AnonymBruker]

Du er en kjempegod mor! Du har klart å komme deg ut av et voldelig forhold; det er det ikke alle som klarer. Du sparer barna dine for en oppvekst med vold! Tipper barna blir tilbakeført til deg når du kommer deg ovenpå igjen❤️

Anonymkode: e46e6...cdf

[AnonymBruker]

Høres ut som beste løsningen alle omstendigheter tatt i betraktning.  Har vært en hårsbredd fra der du er, så jeg skjønner deg godt. Håper alt ordner seg for store og små!

Anonymkode: c6bc0...797

[Melus]

Respekt! 

[Bil123]

Vert i lignande sitvasjon, berre at eg hadde mine unga med meg.

Dårleg samvittighet hjelper ikkje på, eg har slitt med det i 7år no. Ikkje før en behandlar som eg har gått til sa: Kvifor har du dårleg samvittighet? Det eter deg innanfrå! Det er det verste du kan utsette deg for. Du kom deg ut av det, og ver stolt av det! Fokuser heller på det! 

Lykke til, veit dette er en sitvasjon som tar tid å roe ned. Men det kjem litt etter litt 🩷

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med innlegget, men jeg håper noen andre mødre som vært / er i lignende situasjon kan gi meg noen råd.

Jeg har gått fra en voldig far, et voldig forhold som vært pågående i noen år. Vi bodde på krisesenteret og jeg fikk et helt sammenbrudd pga så mye stress med å holde faren vekke fra oss. Jeg sliter psykisk og med flere barn så ble jeg enig med barnevernet at de må bo et annet sted til jeg kommer meg på bena igjen.

Jeg føler at det er godt å slappe av litt nå. Men jeg savner barna veldig men de fortjener å ha trygghet og faren er så ustabil at jeg tør ikke tanken på om han gjør noe dumt mot de i denne prosessen.

Føler på meg skam, og føler jeg skulle gått for lenge siden. Og har tidligere vært i kontakt med bv og han fikk tilbud om kurser osv.

Nå er mamma (meg) blitt så nedbrutt og sliten.

Har noen vært i lignende situasjoner og fikk dere barna tilbake fort/ lang periode?

Jo lengre barna er borte jo verre er det?

Har fått advokat.

Men selv føler jeg det er det beste for barna nå. Og jeg elsker de så utrolig høyt at jeg må nesten sette til side mine følelser.

 

Anonymkode: a1247...635

Jeg kjenner til flere som har gjort dette og lignende. Med lignende så mener jeg mødre som lar fedre ha hovedomsorgen. 

Felles for de jeg kjenner er at de med tiden har fått opp samvær ganske mye. 

Anonymkode: f7f43...eac

[Helene]

Respekt. 

[AnonymBruker]

Så god mamma du er, ts❤️ Det står så stor styrke i å gjøre det du har gjort nå.

Nå bruker du tiden fremover på å hjelpe deg selv. Ta deg tid til den hvilen du trenger og den behandlingen og veiledningen du har behov for.

Etterhvert kan dere øke på samvær, og kanskje vil det bli muligheter for barna å flytte hjem igjen på sikt. 
 

Masse lykke til videre, ts! Du er så mye mer sterkere enn hva du gir deg selv cred for! Skamme deg skal du iallfall ikke gjøre.

Anonymkode: a5e3c...d8a

[AnonymBruker]

Helene skrev (4 minutter siden):

Respekt. 

Det hun sa☝️

❤️

Anonymkode: b1325...ed4

[AnonymBruker]

Jeg  har vært i en lignende situasjon, forskjellen var at barnevernet ikke hjalp oss. Mone barn ville definitivt vært tryggere under bv sin omsorg, og antagelig hadde jeg også klart mrg bedre. 
 

all respekt til deg som tar gode valg for dine barn, og all kudos til deg for at du klarte å dra.

husk at du alltid er sterkere enn du tror. Kjemp for deg selv, og for barna dine på den måten du vet er best. Ikke la ham ødelegge deres fremtid. Du er klok, du er ansvarsfull, du er sterk og du har verdi❤️

Anonymkode: ca2da...6e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med innlegget, men jeg håper noen andre mødre som vært / er i lignende situasjon kan gi meg noen råd.

Jeg har gått fra en voldig far, et voldig forhold som vært pågående i noen år. Vi bodde på krisesenteret og jeg fikk et helt sammenbrudd pga så mye stress med å holde faren vekke fra oss. Jeg sliter psykisk og med flere barn så ble jeg enig med barnevernet at de må bo et annet sted til jeg kommer meg på bena igjen.

Jeg føler at det er godt å slappe av litt nå. Men jeg savner barna veldig men de fortjener å ha trygghet og faren er så ustabil at jeg tør ikke tanken på om han gjør noe dumt mot de i denne prosessen.

Føler på meg skam, og føler jeg skulle gått for lenge siden. Og har tidligere vært i kontakt med bv og han fikk tilbud om kurser osv.

Nå er mamma (meg) blitt så nedbrutt og sliten.

Har noen vært i lignende situasjoner og fikk dere barna tilbake fort/ lang periode?

Jo lengre barna er borte jo verre er det?

Har fått advokat.

Men selv føler jeg det er det beste for barna nå. Og jeg elsker de så utrolig høyt at jeg må nesten sette til side mine følelser.

 

Anonymkode: a1247...635

Jeg vokste delvis opp hos noen andre fordi moren og faren min hadde høyt konfliktnivå og min mor slet psykisk. Selv om de skilde seg forble jeg i det andre hjemmet en lang periode og fikk oppleve et normalt familieliv. Jeg ELSKER moren min for dette! Jeg fikk en god relasjon til moren min, og hun fikk karet seg på beina og klarte å stable et eget liv med utdannelse og selvstendighet. Da flyttet jeg til henne siste årene før jeg flyttet hjemmefra. Dette går bra!

Anonymkode: 98c88...373

[AnonymBruker]

Du er en god mor. Stolt av deg som kom deg bort. Du har gjort alt rett. Det at du ikke gikk før skal du ikke skylde deg selv for. Det er IKKE lett. Du har gjort så godt du kunne. Lysere tider vil komme, både for deg og barna. Bruk menneskene rundt deg, prat om det du har opplevd. Gi deg selv tid ❤️ du er viktig og verdifull. Klem

Anonymkode: baa87...d3c

[AnonymBruker]

Trolleriiii, trolleraaaa...

Anonymkode: e762c...4af