AnonymBruker Skrevet 30. juni 2024 #1 Skrevet 30. juni 2024 Har 2 barn med en mann , var sammen med han i 10 pluss år . Vært separert ett år ca nå , og begge har nye kjærester . Tar meg selv i å savne familie livet, ofte , det vi hadde kan jeg aldri få med noen andre , innser det mer og mer . Så er det jo også sånn at jeg har blitt glad i nye kjæresten , men jeg aner ikke hva jeg vil akkurat nå. Jeg savner kjæresten når vi ikke er sammen , men savner også familien min 😬 hvordan sortere alle disse tankene og følelsene . Anonymkode: 5fe6b...713
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2024 #2 Skrevet 30. juni 2024 Vanskelig å skille eksen fra hele pakka han representerer (kjernefamilien samlet i ett hjem, felles historie, etc). Uansett har toget gått, han har jo også gått videre. Anonymkode: f0d94...1fb
VetAlt Skrevet 30. juni 2024 #3 Skrevet 30. juni 2024 AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Har 2 barn med en mann , var sammen med han i 10 pluss år . Vært separert ett år ca nå , og begge har nye kjærester . Tar meg selv i å savne familie livet, ofte , det vi hadde kan jeg aldri få med noen andre , innser det mer og mer . Så er det jo også sånn at jeg har blitt glad i nye kjæresten , men jeg aner ikke hva jeg vil akkurat nå. Jeg savner kjæresten når vi ikke er sammen , men savner også familien min 😬 hvordan sortere alle disse tankene og følelsene . Anonymkode: 5fe6b...713 Var det du som gjorde det slutt?
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2024 #4 Skrevet 30. juni 2024 Vær ærlig om følelsene dine til eksen, kanskje dere finner tilbake til hverandre igjen. Det vinner barna på også ❤️ Anonymkode: c1453...cd3
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2024 #5 Skrevet 30. juni 2024 Hvorfor ble det slutt? Hva var det med dere som var så perfekt? Da hadde dere holdt sammen? Jeg synes det er kjipt at ekteskapet gikk til helvete og at jeg ble alenemor. Men eksen var ingen god far eller ektemann. Kjipt at vi aldri ble en familie. Men heller lykkelig alene enn ulykkelig i et dødt ekteskap. Kjæresten er enkemann. Hun døde og barna mistet mamma. Han mistet kona. Og drømmen om en familie ble knust. Så møtte vi hverandre og alle brikkene falt på plass. Vi ble så og si øyeblikkelig en familie. Vi bor ikke sammen, men vi definerer oss som en familie og vi får ikke nok av hverandre. Verken jeg eller han eller ungene. Så hva gjorde dere til en familie? Og hvorfor røk det? Anonymkode: 6bbd5...85f 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå