Cuba -

[mixci]

I sommer 05 var jeg på Cuba.. Hadde noen dager i Habana og noen flere dager på Varadero.. Min mest fantastiske ferie noen gang!

I realiteten så syntes jeg ikke at Habana var så mye mer en flotte stilige hus, gamle biler og atmosfære. Så ikke så mye mer å oppleve der og tror nok som mange sier at det er i de andre byene at du kan se ennå mer av Cuba.

Noen andre som har vært der nede og besøkt plasser jeg ikke har vært som kan anbefales? Skal tilbake og håper på få opplevd mer neste gang

Vil også gjerne diskutere opplevelser fra landet.. Vi var foreksempel så heldige at vi fikk med oss en volleyball kamp mellom Cuba og Italia, og større og bedre stemning har jeg aldri opplevd makan til.. Jeg har vært på Nou Camp (en stor fotball stadion med plass til ca 110 000 folk..) og sett hat oppgjøret mellom Barcelona og Real Madrid og da trodde jeg at jeg aldri skulle oppleve noe lignende, men denne kampen slo alt..Det var liv mange timer før kampen og etter seieren var det fest langs hele Malecon til neste morgen.. Helt fantastisk!!!!

[Plonk]

Jeg bodde på Cuba i tre måneder i 1996. Det er lenge siden, var midt i "spesialperioden" så mye har nok forandret seg. Siden jeg bodde privat elsket jeg Havana, for vi ble jo kjent med utrolig masse strålende hyggelige cubanere og fikk se byen litt med deres egne øyne. Fantastiske, oppegående og gjestfrie mennesker.

Vi reiste også en del rundt på øyen, blant annet var vi i Grisebukten (Playa Girón), som egentlig bare var en bitteliten landsby pluss invasjonsmuseet, men med noen herlige strender. Vi var også i Trinidad, som ikke uten grunn er en av Cubas store turistattraksjoner, med sin kolonitid-arkitektur.

Vi dro helt til Santiago og var også noen dager i Guanatamó, men der var det stort sett bare kanonvarmt og slitsomt. Vi prøvde hardt men fikk ikke sett Guantanamó-basen, ikke engang på avstand, for det er reiserestriksjoner dit, og i dag er det der sikkert enda mye strengere enn det var, den gangen var det jo ingen fanger der såvidt jeg vet, bare en militærbase.

Har hørt at det skal være flott å reise vestover fra Havana også. Og så er det noen øyer som skal være nydelige. Jeg rakk ikke så mye selv om jeg var der lenge. Det var en utfordring til både kreativitet og tålmodighet å komme seg rundt. Hvordan det er ti år etter har jeg ingen anelse om, men jeg skulle gjerne reist tilbake og truffet noen av de vakre menneskene vi ble kjent med. Det er et utrolig land med utrolige folk. Måtte Bush holde sine skitne og sosialist-allergiske fingre unna den perlen!!!

[Gjest Gjest]

Er vel ikke så overbevist om at Fidels politiske motstandere vil være enig i at Cuba er "the land of the free". De ble likvidert, men da har de jo kanskje ikke så veldig mye bruk for frihet, heller...

[mixci]

Er vel ikke så overbevist om at Fidels politiske motstandere vil være enig i at Cuba er "the land of the free". De ble likvidert, men da har de jo kanskje ikke så veldig mye bruk for frihet, heller...

←

Hehe. Land of the free er litt ironisk egentlig Kanskje ikke så lett å forstå, men likevel

[mixci]

Jeg bodde på Cuba i tre måneder i 1996. Det er lenge siden, var midt i "spesialperioden" så mye har nok forandret seg. Siden jeg bodde privat elsket jeg Havana, for vi ble jo kjent med utrolig masse strålende hyggelige cubanere og fikk se byen litt med deres egne øyne. Fantastiske, oppegående og gjestfrie mennesker.

Vi reiste også en del rundt på øyen, blant annet var vi i Grisebukten (Playa Girón), som egentlig bare var en bitteliten landsby pluss invasjonsmuseet, men med noen herlige strender. Vi var også i Trinidad, som ikke uten grunn er en av Cubas store turistattraksjoner, med sin kolonitid-arkitektur.

Vi dro helt til Santiago og var også noen dager i Guanatamó, men der var det stort sett bare kanonvarmt og slitsomt. Vi prøvde hardt men fikk ikke sett Guantanamó-basen, ikke engang på avstand, for det er reiserestriksjoner dit, og i dag er det der sikkert enda mye strengere enn det var, den gangen var det jo ingen fanger der såvidt jeg vet, bare en militærbase.

Har hørt at det skal være flott å reise vestover fra Havana også. Og så er det noen øyer som skal være nydelige. Jeg rakk ikke så mye selv om jeg var der lenge. Det var en utfordring til både kreativitet og tålmodighet å komme seg rundt. Hvordan det er ti år etter har jeg ingen anelse om, men jeg skulle gjerne reist tilbake og truffet noen av de vakre menneskene vi ble kjent med. Det er et utrolig land med utrolige folk. Måtte Bush holde sine skitne og sosialist-allergiske fingre unna den perlen!!!

←

For 10 år siden var det kanskje ikke like mange jinteros som det er nå? Vi traff en del koselige folk som ikke prøvde på noe fanteri, men når vi var i området rundt Capitolo, så møtte vi på mange såkalte jinteros over alt.. Vi gikk oss litt villl i noen bakgater osv, og det var egentlig der vi fant de mest fantastiske restaurantene. Veldig koselige arbeidere som satt og pratet med oss og ga oss litt ekstra drinker og litt sprit og typen fikk bytte til seg glass med "Ron de Cuba" på mot en liten vifte. Han servitøren inviterte oss med hjem osv.. Verdens koseligste folk..

[Gjest Gjest]

Sabla mye kåte jenter der. Med flotte ikke-europeiske romper.

[Gjest Plonk ikke innlogget]

Jo, det var mange jiniteras der også for ti år siden. Det var litt strevsomt å bevege seg utendørs alene, enten man var kvinne eller mann. Men da vi reiste vekk fra Havana og østover på øyen ble det mye roligere, for de var ikke så vant til turister der. Jeg vet ikke hvordan det er nå. Turismen har vel tatt seg opp, men også den gang var det ekstremt mye turister, bare at ingen av dem var norske (folk hjemme trodde vi var sprø som våget å reise dit. Rimelig vilt, det er jo et fredelig land og vi var overhodet ikke redde for å bli ranet eller noe).

Vi ble jo ganske godt kjent i Havana og visste hvor vi skulle gå for å slippe å bli plaget. I områdene rundt de store turisthotellene var det mye mas, også fra selgere og alle som skulle tilby deg taxi, privat husrom, privat restaurant osv. Jeg tror jeg så litt ut som en fastboende etter hvert, visste alltid hvor jeg skulle og gikk ikke og vimet rundt med kart og fotoapparat, og da ble jeg mindre plaget selv om jeg gikk alene.

Jeg har reist en del i andre land i den tredje verden og i Midtøsten og synes i grunnen at det kan være mye mas fra selgere og folk som vil ha penger av deg alle steder. Det fine på Cuba var at mange av dem som oppsøkte oss på gaten slett ikke ville noe annet enn å prate og bli kjent med oss, invitere oss med hjem, lære mer om Europa, fortelle om sin egen situasjon, diskutere politikk osv og ikke hadde dollartegn i øynene. Etter en stund lærte vi også at det var lurt å selv ta kontakt med folk som så hyggelige ut hvis vi trengte et sted å bo osv, da slapp vi unna de verste selgerne og hustlerne... Å, jeg savner det landet!!

[mixci]

Jeg og savner Cuba..

Vi var en tur innom Varadero og, og da gikk jeg alene til sentrum og kjæresten min var veldig bekymra for hvordan det kom til å gå ettersom vi ble frarådet å vandre alene rundt i Havana, men der var det veldig lite pushing på noen som helst måte. Jeg ksulle kjøpe med meg litt suvenirer hjem fra markedet der, og jeg følte de nesten var desperate etter å få solgt noe i det hele tatt, så de pruta nesten for meg. Prøvde å legge igjen litt penger hos noen av dem, for etter noen veldig koselige samtaler, så følte jeg at når jeg har så mye å rutte med, så kunne jeg gi dem litt ekstra penger. De fleste står på markedet hver dag fra 8 om morgenen til 8 om kvelden og tjener kanskje 200 kroner på en god dag.. Jeg synes så synd på dem. De har så lite å leve på, men allikevell holder de ut med hverandre. Mange av dem satt sammen på noen benker og pratet sammen, noen av dem satt jeg og pratet med, og mer jordnære og folkevennlige folk har jeg aldri truffet før. Varadero er egentlig turistplass nr1, litt sånn som Syden er for oss, men allikevel er det ikke i nærheten av sånn som Havana. Tror de er mer desperate der.

Håper ikke at USA kommer seg inn på Cuba og forandrer Cuba, for landet e rhelt nydelig sånn som det er, selvom mange er fattige... Håper den som tar over etter Castro styrer Cuba på en lik måte. Den personen (mest sannsynlig en han) bør ihvertfall ikke la landet forandre på seg.

Har dere som har vært på Cuba lagt merke til hvor amerikanisert landet egentlig er? De skal egentlig være anti-USA, men alikevel er de minst like amerikaniserte som oss

[Hu i Svingen]

Jeg var også der i sommer (juni), og hadde min mest fantastiske ferieopplevelse noen sinne! :-D Reiste med lillesøsteren og vi var i Viñales, Cienfuegos, Trinidad de Cuba og Habana.

Det vakreste stedet var Viñales, uten tvil. Helt fantastisk natur, og et ganske lite sted med relativt få fastboende. Utrolig fin stemning der, og veldig hyggelige mennesker, selv om det var i overkant mange turister. Det var vel der vi kom nærmest backpackermentaliteten, som ellers ikke er så synlig på Cuba, på grunn av at alle bor privat. Vi var på rideturmed egen guide (bare oss) til en bitteliten tobbakksfarm, hvor de hadde en egen grotte rett bak gården. Spiste lunsj der, med bananer og kokosnøtter som de plukket rett fra trærne. Veldig pittoreskt hehe.

Det stedet vi imidlertid falt aller mest for var Cienfuegos. Ikke den arkitektonisk flotteste eller mest spesielle byen, men færre turister, og veldig åpne og hyggelige mennesker. Veldig lite scams og få jiniteros. Laidback stemning, og byen var stor nok til at det var ting å finne på. Vi besøkte nasjonalparken der med guide, og vi var i Delfinario og svømte med delfiner. En definitiv højdare!!! Vi ble dessuten godt kjent med flere fastboende der, og var på hjemmebesøk hvor vi ble servert hummer og selvsagt rom. Fikk noen venner for livet der ja... Det er en strand ikke langt unna, så vi fikk svømt litt i det karibiske hav også. Det var nesten umulig å løsrive seg og dra videre.

Trinidad var spesielt og vakkert, men veldig turistpreget, og lokalbefolkningen der var ikke like lett å komme innpå, forståelig nok. Der var vi på nok en ridetur, kombinert med trekking til en foss vi badet i. Flott opplevelse, og hestemannen var et funn hehe. Skikkelig cowboy, med hatt og greier, og vi fikk galoppere i vei som vi ville. Hestene hans var skikkelig fine også, og det er dessverre ikke alltid vanlig på Cuba. Fattigdommen synes på dyrene også.

Vi avsluttet i Habana, og det var definitivt en fordel å ha vært litt rundt først. Ingen plagde oss egentlig denne gangen, siden vi både hadde lært oss litt spansk, og vi virret ikke rundt på turistviset lenger. Det gjorde vi nemlig de to første dagene da vi var der etter ankomsten, og da vriket byen ganske skummel. Spesielt da strømmen gikk (som den ofte gjør) og vi befant oss i en øde og forfallen bakgate klokka ti om kvelden. Det siste oppholdet var langt bedre, og Habana er rett og slett en fantastisk by! Vi måtte riktignok på Jazz Club for å få den musikken vi hadde ventet å høre på Cuba, men det var til gjengjeld utrolig bra! Storband med 11 medlemmer og 6(!) perkusjonister!

Når det gjelder plystring og tilrop på gaten, så var det utrolig plagsomt helt til vi fant ut hva de ville. Jeg ble lei til slutt og ropte på norsk 'hva faen er det dere vil'. Da ble de helt paffe og kniste som tiåringer. Problem solved.

Viva la Cuba!

Men: Dere som sier at dere ikke ønsker forandring på Cuba: Dere er vel klar over at befolkningen drømmer om den dagen Castro dør? De lever i stor fattigdom, landet er så fattig at det ikke er i stand til å fø sine innbyggere. De har heller ikke den ytringsfriheten vi beskytter med nebb og klør her hjemme. Så hvis dere ønsker å beholde det cubanske systemet for deres egen del slik at det vil være like flott å reise dit neste gang, så bør dere kanskje tenke om igjen. Ja, Cuba kommer før eller senere til å endre seg drastisk. Det triste er at det er de flotte menneskene der som vil få gjennomgå, blant annet nåt eksilcubanerne koammer hjem og krever sine eiendommer. Den jevne cubaner eier ikke nåla i veggen, og det blir en vond skjebne for mange av dem den dagen de får din ytringsfrihet. For da er den sannsynligvis alt de har.

[Gjest Gjest]

Snakk om mangelfull forståelse for et annet land.

Tjener man kr. 200,- pr. dag på Cuba så er man nærmest formuende. Du kan ikke sammenligne inntektsnivået i et land med inntektsnivået i Norge. Du må sammenligne det med utgiftsnivået i samme land.

Å håpe at Castros arvtager fortsetter i hans bane er helt idioti - vet du i det hele tatt hvordan cubanerne lever?

Den jevne cubaner skylder forresten ikke på amerika for sin fattigdom, men på styresettet i eget land. Som en cubaner jeg kjenner sa en gang: Det er ikke handelsblokaden sin skyld at de ansatte på sykehusene heller vil drikke rom enn å sørge for tilfredsstillende hygiene.

Man blir ikke kjenner av Cubas levesett ved å være der som turist et par uker - så da bør man kanskje uttale seg deretter?

Men selvfølgelig så bør Cuba være som det er nå - for turistenes skyld - vi driter i cubanerne så lenge vi kan ha det fint når vi er der på ferie.

Husker en nordmann på cubaferie var så imponert over at det var lov å demonstrere på Cubs, og anså det som et tegn på at landet var mye friere enn grusomme USA påstod. Hva visste den blåøyde turist om hva hun uttalte seg om? Ikke et spøtt. Dette var under Eliansaken - arbeideren ble hentet på jobb av oppsamlingsbusser. De fikk utlevert hver sin demonstrasjonst-shirt og krysset av på ansattelisten før de ble kjørt til sentrum for å demonstrere. Og hvem stod som arrangør? Cubas regjering.

Cuba er et fint ferieland. Turisters uforstand er ikke bra for landet, fordi det kan føre til feil forståelse av er styresett som har fått store følger for et flott folkeslag.

[Gjest Gjest]

Min melding over var til mixci

[mixci]

For det første så sammenlignet jeg ingenting med Norge, for det andre så sa jeg ingenting om at den nye arvtageren skulle styre Cuba med jernhånd, men at den personen ikke skulle slippe usa for tett innpå landet. Cuba kan vel fortsatt være kommunistisk uten det harde styret Castro har på landet?

Jeg sa aldri at jeg vet best og at jeg kan alt om Cuba, jeg uttaler meg om det jeg har opplevd og de inntrykkene jeg har fått. Og jeg må ikke greie ut om hva mine meninger innbærer, for da kunne jeg sitti foran tastaturet i hele dag.

Jeg unner ingen å leve i fattigdom, og det er heller ikke det jeg vil at noen skal gjøre, jeg vil bare ikke at hele landet skal forandres bare fordi det kommer en ny person til styringen. Folket må få leve fritt og gjøre som de vil, men trenger de å bli bestevenn med USA med en gang og bli nok en karibisk øy som blir wannabe USA? Ikke missforstå, for jeg mener ikke at alle øyer/land i Karbien er rene avstøpninger av USA, men flere er veldig påvirket. Cuba er også litt mer påvirket enn de vil innrømme selv, men jeg håper det ikke vokser til mer enn det det er nå, selvom jeg frykter at nettopp det vil skje når flere og flere turister strømmer til landet.

Jeg har kanskje ikke bodd lenge i landet, men jeg har fått mitt inntrykk, og mitt inntrykk er at de aller fleste lever i fattigdom og kunne greid seg uten alle restriksjonene som landet har. Men igjen, hvor mye bedre blir det av at Castro dør?

[Gjest Gjest]

Hvordan det blir når Castro dør vet ingen.

Dette kunne jeg snakket lenge om Mixci, men noen ganger er det best å bare anbefale et land som et flott ferieland - uten snakk om politikk og forhold man kanskje ikke kjenner så godt til.

Hvordan du kan mene at frihet og kommunisme kan kombineres, er for meg et mysterium.

Men fremdeles - Cuba er et flott ferieland, selv med alle charterturistene.

[Gjest Plonk ikke innlogget]

Utrolig rart at det skal være umulig å diskutere Cuba som turistmål uten at man samtidig må diskutere styresettet der. Hvis du har reist litt i andre latinamerikanske land (eksempelvis Guatemala eller El Salvador) er Cuba et drømmeland i forhold. Likevel er det ikke naturlig å begynne å diskutere politikken i Guatemala i en tråd som i utgangspunktet handlet om hvilke steder som er sjarmerende å reise til.

Men siden dette likevel er brakt opp, ønsker jeg å nyansere noen av innleggene her. Jeg bodde på Cuba i flere måneder og møtte VELDIG mange folk som snakket pent om Castro og om revolusjonen og som ikke ønsker seg amerikanernes hjelp til "reformer" på øya. Særlig eldre folk som levde før revolusjonen, kaller alt før 1959 for "el capitalismo", som de ikke husker med særlig glede ettersom de ikke hadde noe helsesystem å snakke om, de fleste var analfabeter og landet var styrt av en USA-støttet diktator. Castro og hans folk nasjonaliserte alle eiendommene som amerikanerne hadde tatt og ga dem til folket, de innførte gratis utdanning, lege og tannlege (det har ikke engang vi!!) for alle, folk har jevnt over utrolig høy utdanning (Cuba må være det landet med flest kelnere som egentlig er utdannet ingeniører, jurister og leger...) og et imponerende helsesystem, en barnedødelighet på nivå med Vesten og helsefaglig spisskompetanse på flere områder. Blant annet hadde Norge en periode en avtale om øyeoperasjoner på Cuba. (Ingen tilfeldighet at gamle Arne Husveg som var gensek i Blindeforbundet var kompis med Fidel.) Cubas sender stadig store tropper med hjelpearbeidere til naturkatastrofer i andre land, tusenvis av cubanske leger jobber i mange u-land, og i mange år etter 1986 tok Cuba imot Tsjernobylrammede barn for behandling og resituering.

Cuba er et fattig land som har levd under blokade fra sin nærmeste nabo i 47 år. Det er urettferdig å skylde fattigdom på en statsleder som faktisk har hatt som en av sine viktigste saker å jevne ut forskjellene mellom folk. Ja, folk er fattige i betydningen at de ikke er europeere eller amerikanere, men de færreste sulter, alle får behandling for helseproblemer og forskjellene er ikke så groteske som i andre fattige land. Du finner ingen griserike folk på Cuba som du vil gjøre i f.eks Brasil (palasser og tjue mercedeser). Det mest sympatiske trekket ved landet som jeg oppdaget da jeg var der, var at politifolkene kjører rundt i gamle skranglete Ladaer, mens ambulansene er tipp topp moderne. Ingen andre diktaturer kan vise til noe sånt.

Castro møter særlig motbør fra unge folk som ønsker reformer og å leve fritt og som ikke kjenner Cuba fra før revolusjonen. Det er helt naturlig, og vi møtte mange av dem også. Reformer er nødvendig og folk må kunne dra hvor de vil når de vil uten å møte restriksjoner. Det ville imidlertid vært fint om landet kunne drive reformarbeid uten "hjelp" fra USA, som av rent prinsipp ikke synes noe om systemet der (de har jo som kjent selv verken gratis utdanning eller helsesystem...) og som gjerne så at det ble den deilige amerikanske ferieøyen det var før Castro dukket opp. Det finnes ingen enkle løsninger om man ønsker å bevare de gode sidene ved landet. En pendel kan som kjent svinge helt over. Det blir spennende å se hva som skjer der...

[Gjest Gjest]

Utrolig rart at det skal være umulig å diskutere Cuba som turistmål uten at man samtidig må diskutere styresettet der.

Trådstarter bringer selv politikk inn i sitt hovedinnlegg - til din informasjon.

Ellers er ditt innlegg fullt av feil Plonk, men begir man seg innpå et motsvar, blir en vel sittende de neste tre ukene å forklare.

[Hu i Svingen]

*spørre pent om vi ikke kan komme tilbake til tema her*

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller valgt Den Dominikanske Republikk for ferie i samme område som Cuba. Har vært begge steder, så jeg er ikke i tvil.

[Gjest Plonk ikke innlogget]

Ellers er ditt innlegg fullt av feil Plonk, men begir man seg innpå et motsvar, blir en vel sittende de neste tre ukene å forklare.

←

En herlig diskusjonsmetode, som også gjerne kalles hersketeknikk. Du vet alle svarene men du gidder ikke forklare, siden motparten er så feilinformert at det blir for mye arbeid? Mer sånt, takk, du har jo da åpenbart god greie på demokrati

Slutter meg ellers til at det er et visst poeng i å holde seg til poenget her. Eventuelt bringe inn politisk styresett i reisemål som en standard i alle trådene her på bruket...