Har fasting bare blitt en mer akseptabel måte å si at man sulter seg for å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Ser mange som går i forsvar her og skal forklare meg hva fasting er. Jeg vet hva fasting er og jeg vet hvilke helsegevinster det kan gi. Dere trenger ikke komme med argumenter for hvorfor fasting er bra, jeg er 100% enig i at fasting er bra. 😅

Det jeg bekymret meg for er om folk med spiseforstyrrelser kan bruke det som et "skjul". Eller at fasting i seg selv kan trigge spiseforstyrrelser, men at fasting gjør at man registrere ikke dette som noe spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 842d9...f5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser mange som går i forsvar her og skal forklare meg hva fasting er. Jeg vet hva fasting er og jeg vet hvilke helsegevinster det kan gi. Dere trenger ikke komme med argumenter for hvorfor fasting er bra, jeg er 100% enig i at fasting er bra. 😅

Det jeg bekymret meg for er om folk med spiseforstyrrelser kan bruke det som et "skjul". Eller at fasting i seg selv kan trigge spiseforstyrrelser, men at fasting gjør at man registrere ikke dette som noe spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 842d9...f5c

Jeg tror ikke det er fasting i seg selv som trigger spiseforstyrrelser. Det kan sikkert være et skalkeskjul for mange, men det var jo ikke mangel på spiseforstyrrelser før det ble en trend akkurat heller.

Med en sånn tankegang kan jo alle dietter og livsstiler være et skalkeskjul for sulting. Vegetar, vegansk, lav fodmap, keto, etc. 

Så ja, det er sikkert noen som gjemmer spiseforstyrrelsen bak fasting. Eller bak plantebasert, keto-dietten, carnivore, knekkebrøddietten, osv.

Anonymkode: 125a2...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ser mange som går i forsvar her og skal forklare meg hva fasting er. Jeg vet hva fasting er og jeg vet hvilke helsegevinster det kan gi. Dere trenger ikke komme med argumenter for hvorfor fasting er bra, jeg er 100% enig i at fasting er bra. 😅

Det jeg bekymret meg for er om folk med spiseforstyrrelser kan bruke det som et "skjul". Eller at fasting i seg selv kan trigge spiseforstyrrelser, men at fasting gjør at man registrere ikke dette som noe spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 842d9...f5c

Ja, selvfølgelig. Faste er et verktøy, slik som trening, kaloritelling, etc. Det kan misbrukes.

Anonymkode: 4dfff...a7a

[AnonymBruker]

Nå er det jo en del fagfolk som mener at ting kan tyde på at det å sulte i en periode kan være bra. Jeg regner med det gjelder så lenge man ikke er eller blir undervektig da, men man har jo sett i de mest ekstreme tilfellene med konsentrasjonsleirfanger som slapp ut, hvor mange som levde utrolig lange liv etterpå som egentlig er ganske overraskende da man egentlig skulle tro at å sulte over flere år på den måten førte til et kortere liv. Det har vel med visse hormoner som utløses når man sulter og det beskytter mot en del sykdommer. Å faste intermitterende kan utløse litt av de samme hormonene mener visse personer i fagmiljøet (uten at dette er bevist enda) fordi man kan lure kroppen til å tro at man sulter uten at man gjør det. 

Anonymkode: 93913...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror ikke det er fasting i seg selv som trigger spiseforstyrrelser. Det kan sikkert være et skalkeskjul for mange, men det var jo ikke mangel på spiseforstyrrelser før det ble en trend akkurat heller.

Med en sånn tankegang kan jo alle dietter og livsstiler være et skalkeskjul for sulting. Vegetar, vegansk, lav fodmap, keto, etc. 

Så ja, det er sikkert noen som gjemmer spiseforstyrrelsen bak fasting. Eller bak plantebasert, keto-dietten, carnivore, knekkebrøddietten, osv.

Anonymkode: 125a2...c45

Ja, det er ikke noen tvil om at flere med anoreksi har spesielle dietter som keto og vegan.

Anonymkode: 93913...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tror ikke det er fasting i seg selv som trigger spiseforstyrrelser. Det kan sikkert være et skalkeskjul for mange, men det var jo ikke mangel på spiseforstyrrelser før det ble en trend akkurat heller.

Med en sånn tankegang kan jo alle dietter og livsstiler være et skalkeskjul for sulting. Vegetar, vegansk, lav fodmap, keto, etc. 

Så ja, det er sikkert noen som gjemmer spiseforstyrrelsen bak fasting. Eller bak plantebasert, keto-dietten, carnivore, knekkebrøddietten, osv.

Anonymkode: 125a2...c45

Det at fasting trigger spiseforstyrrelser, er det lite tvil om, tror jeg.

For noen handler det om at det å være i "sultmodus" (selv i korte perioder) i seg selv setter igang belønningssystemer i hjernen, som gjør at du vil ha mer og mer av det - man kan kanskje se på det som at man blir "rusa" på sultfølelsen. Sjekk f. eks. ut Minnesota starvation experiment hvis du vil lese mer om det. 

For andre handler det om at man til slutt sprekker, og går på en overspising-smell, og evt. kompenserer med oppkast, trening osv. Rett og slett en dårlig sirkel. I tillegg har det å ha regler o.l. fort balle på seg. Først vil du kanskje unngå meieriprodukter. Så sukker også. Og så kjøtt. Og til slutt er all mat skummel. 

Når dette er sagt, MÅ det selvsagt ikke gi spiseforstyrrelser. Det er nok flere faktorer som spiller inn. Men kanskje kan det være en utløsende faktor. 

Anonymkode: 2365b...670

[AnonymBruker]

Jeg begynte ved nyttår å kun spise to måltider om dagen de aller, aller fleste dager (med mindre vi er invitert bort eller det skjer noe spesielt).

Jeg er ikke sulten. Jeg er mye mindre sulten nå enn da jeg spiste flere måltider pr dag. Så for meg er det mindre sult i hverdagen nå enn da jeg spiste 3-4-5 måltider pr dag.

Så på egne vegne er svaret definitivt nei til sulting....

Anonymkode: a3dc0...858

[Chomsky89]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

man kan kanskje se på det som at man blir "rusa" på sultfølelsen. Sjekk f. eks. ut Minnesota starvation experiment hvis du vil lese mer om det. 

Du får ikke sultfølelsen som disse deltagerne fikk når du døgnfaster. Det er STOR forskjell på å vite at du skal få for lite mat, å vite at du ikke skal spise. De som aldri døgnfaster tror gjerne at dette maksimerer sultfølelsen du kan ha på en dag, men Ingen jeg kjenner får sultfølelsen når de døgnfaster.   Spiser jeg samme mengde kalorier som deltageren gjorde vil jeg vere sulten store deler av dagen dog. 

Dessuten så varte experimentet veldig lenge, det ble aldri replisert og mannen ansvarlig er  en godt kjent bedrager som har feilrapportert mye. Så man kan ikke bruke den studien til noe egentlig.  Vertfall ikke å si noe som helst om døgnfasting i 1-3 dager. 

Endret 29. juni 2024 av Chomsky89

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvis jeg sier til noen at jeg ikke spiser og bare sulter meg for å gå ned i vekt så vil jo de fleste sikkert mene at dette ikke er bra og si at det høres ut som spiseforstyrrelse og så dra inn alle mulige negative ting ved å ikke spise.

Men hvis jeg sier at jeg faster (som er i utgangspunktet akkurat samme prinsipp, altså at man ikke spiser på lange perioder) så syns folk at det er veldig bra og syns det er imponerende at jeg har "viljestyrke og motivasjon" til å klare å gå så lenge uten å spise. Og så begynner de å prate om alt det positive de har hørt om fasting med redusert sensitivitet til insulin, hvordan ketoner påvirker kroppen, autofagi og hvordan det kan være forebyggende mot demens, osv.

Så, ja jeg lurer på om fasting bare er en mer akseptabel måte å si at man sulter seg uten at folk skal skjønne at man sliter med forholdet til mat og kanskje egentlig har en spiseforstyrrelse i bunn / eller at fasting som begynte med riktig utgangspunkt kan føre til en spiseforstyrrelse som folk egentlig ikke da legger merke til?

Tanker?

Anonymkode: 842d9...f5c

Fasting er jo i utgangspunktet ikke *for å gå ned i vekt*, ref gamle religioner, det er for å gi kroppen en pause fra fordøyelse så den kan skille ut avfallsstoffer. 

At vektnedgang er en bivirkning, er ganske selvsagt. At vi i dag gjør ting (også tar tabletter) fordi vi ønsker "bivirkningene", er også vanlig. 

At du kaller det sulting blir jo poteito/potato, da det handler om å la være å innta mat for en periode. 

[uglejenta]

Solanum skrev (18 timer siden):

Jeg har fastet siden jeg var tenåring. Nå er jeg 50+. Jeg er fra et annet land og en annen kultur. 

Å faste jevnt er en fin måte å bli kvitt matprat i hodet på. Og så rydder fasten opp i kroppen. Når det er tomt for alt spiser kroppen dårlige celler, også kreftceller. 

Jeg er normalvektig og aldri sulten. 

Har du en kilde for å underbygge dette? Det ville jo isåfall vært helt revolusjonerende om forebygging/behandling av kreft var så enkelt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg begynte ved nyttår å kun spise to måltider om dagen de aller, aller fleste dager (med mindre vi er invitert bort eller det skjer noe spesielt).

Jeg er ikke sulten. Jeg er mye mindre sulten nå enn da jeg spiste flere måltider pr dag. Så for meg er det mindre sult i hverdagen nå enn da jeg spiste 3-4-5 måltider pr dag.

Så på egne vegne er svaret definitivt nei til sulting....

Anonymkode: a3dc0...858

Tror du misforsto eller ikke leste gjennom alt jeg skrev.

Anonymkode: 842d9...f5c

[Rotemor]

Det er ikke vanlig å ikke spise på 3-4 dager, så svaret er «nei». Det er selvsagt ikke akseptert.

[AnonymBruker]

uglejenta skrev (1 minutt siden):

Har du en kilde for å underbygge dette? Det ville jo isåfall vært helt revolusjonerende om forebygging/behandling av kreft var så enkelt

"Studies show that fasting reduces insulin growth factor (IGF-1) levels, a marker for increased cancer risk" og "Fasting may reduce glucose levels in the blood, making it harder for cancers to grow. Cancer cells feed on glucose" 

Var blant ulike ting jeg fikk opp når jeg søkte på dette for å se hva slags forskning de snakket om. Men virker som det bare er noe som man tror kan ha påvirkning, men som ikke er forsket så mye på.

Anonymkode: 842d9...f5c

[AnonymBruker]

Chomsky89 skrev (6 minutter siden):

Du får ikke sultfølelsen som disse deltagerne fikk når du døgnfaster. Det er STOR forskjell på å vite at du skal få for lite mat, å vite at du ikke skal spise. De som aldri døgnfaster tror gjerne at dette maksimerer sultfølelsen, men Ingen jeg kjenner får sultfølelsen når de døgnfaster.   Spiser jeg samme mengde kalorier som deltageren gjorde vil jeg vere sulten store deler av dagen dog. 

Dessuten så varte experimentet veldig lenge, det ble aldri replisert og mannen ansvarlig er  en godt kjent bedrager som har feilrapportert mye. Så man kan ikke bruke den studien til noe egentlig.  Vertfall ikke å si noe som helst om døgnfasting i 1-3 dager. 

Ja, det er klart at det blir ekstremversjonen av det, og ikke er direkte overførbart. Det er jeg enig i. Men noe av det tror jeg gjelder for de som faster kun i korte perioder også - til og med ved å spise 1-2 måltider om dagen og få i deg "nok" kalorier" gjennom disse måltidene. Det er derfor det å få omgangssyke el.l. også er en risikofaktor for tilbakefall ved sf. 

Selv de som forfekter de ulike faste-metodene, nevner jo ofte at folk med et anstrengt forhold til mat bør unngå det. 

 

 

Anonymkode: 2365b...670

[AnonymBruker]

Nå er det ikke farlig å være litt sulten da

Anonymkode: 58544...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det ikke farlig å være litt sulten da

Anonymkode: 58544...12b

Hei, er helt enig i det. Det var ikke det jeg mente eller spurte om. Å være sulten er helt naturlig, spesielt hvis man begynner å faste. Problemet jeg siktet til er hvis man "sulter" seg for å bli tynn fordi man har spiseforstyrrelse, men skjuler det med å kalle det "fasting" fordi det er mer sosialt akseptabelt.

Anonymkode: 842d9...f5c

[Gjest Solanum]

uglejenta skrev (30 minutter siden):

Har du en kilde for å underbygge dette? Det ville jo isåfall vært helt revolusjonerende om forebygging/behandling av kreft var så enkelt

Jeg har redigert bort påstanden min. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det at fasting trigger spiseforstyrrelser, er det lite tvil om, tror jeg.

For noen handler det om at det å være i "sultmodus" (selv i korte perioder) i seg selv setter igang belønningssystemer i hjernen, som gjør at du vil ha mer og mer av det - man kan kanskje se på det som at man blir "rusa" på sultfølelsen. Sjekk f. eks. ut Minnesota starvation experiment hvis du vil lese mer om det. 

For andre handler det om at man til slutt sprekker, og går på en overspising-smell, og evt. kompenserer med oppkast, trening osv. Rett og slett en dårlig sirkel. I tillegg har det å ha regler o.l. fort balle på seg. Først vil du kanskje unngå meieriprodukter. Så sukker også. Og så kjøtt. Og til slutt er all mat skummel. 

Når dette er sagt, MÅ det selvsagt ikke gi spiseforstyrrelser. Det er nok flere faktorer som spiller inn. Men kanskje kan det være en utløsende faktor. 

Anonymkode: 2365b...670

Jeg tror fortsatt det er litt bastant å mene at fasting= trigging av spiseforstyrrelser. De aller fleste som faster, har jo ikke spiseforstyrrelser. Det er nok ingen tvil om at fastingen kan trigge noe for enkelte, men det blir for simpelt å si at fasting automatisk trigger spiseforstyrrelser for alle.

Jeg er godt kjent med eksperimentet du nevner. Denne typen fasting er jo absolutt ikke vanlig for de som faster, så ser ikke helt sammenhengen.

Har selv hatt anoreksi og bulimi, og fasting som fenomen var aldri triggende.

Anonymkode: 125a2...c45

[AnonymBruker]

Når man snakker om spiseforstyrrelser, så er det på høy tid at overspisingslidelser blir tatt like alvorlig som anoreksi og bulimi. Ja, anoreksi og  er alvorlig, og potensielt dødelig, men den rammer en brøkdel av det som overspisingslidelser gjør. 

Å gå på diett fører ikke til spiseforstyrelser, å faste strategisk fører ikke til spiseforstyrrelser. Overspisingslidelser kan være like alvorlig som underspisingslidelser, føre til en rekke helsekomplikasjoner og er like vanskelig å håndtere. Når behandligsapparatet ikke tar denne lidelsen like alvorlig, og er allerede sprengt, og slankemedisin er vanskeligere å få tak i, så kan faste være et viktig grep for å både gå ned i vekt, men å tåle sultfølelse og mestre behovet for å spise bort følelser. 

Anonymkode: 89b53...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 17.06):

Jeg tror ikke det er fasting i seg selv som trigger spiseforstyrrelser. Det kan sikkert være et skalkeskjul for mange, men det var jo ikke mangel på spiseforstyrrelser før det ble en trend akkurat heller.

Med en sånn tankegang kan jo alle dietter og livsstiler være et skalkeskjul for sulting. Vegetar, vegansk, lav fodmap, keto, etc. 

Så ja, det er sikkert noen som gjemmer spiseforstyrrelsen bak fasting. Eller bak plantebasert, keto-dietten, carnivore, knekkebrøddietten, osv.

Anonymkode: 125a2...c45

Dette. Søsteren min er "veganer" aka spiseforstyrret og gjemmer seg bak et "livsstilsvalg". Hun claimer å være veganer for dyrene, men realiteten er at hun spiser minimalt, kun ultraprosesserte erstatningsgreier, og får hverken i seg nok næring eller kcal. Noen ganger i uka overspiser hun på melkesjokolade og chips og is med melk, aka ultraprosesserte vegetariske junkgreier. Da er det ikke så farlig med dyrene plutselig. 

Hun er for tynn, men holder seg over 18,5 i BMI pga "sprekkene". Hun blir sykere og sykere, og det er helt åpenbart at hun bruker veganisme som unnskyldning for å slippe å spise mat. 

Jeg har drevet med periodisk faste i flere år, tar noen runder med 48-72 timer uten mat i løpet av året, trener og er opptatt av matkvalitet. Jeg spiser 2-3 måltider om dagen med råvarebasert mat, unngår ultraprosessert mat, og holder en BMI på 23 helt stabilt. Elsker mat og koser meg med maten. 

Det morsomme er at jeg defineres som hysterisk, mens søsteren min er "engasjert" og "opptatt av dyrevelferd". 😅

Jeg tror nok absolutt det er mennesker der ute som bruker "faste" som unnskyldning og egentlig er spiseforstyrret, men det er nok flere som meg, som gjør det for helse og velvære. 

Anonymkode: 0f654...400