Psykisk syk søster

[AnonymBruker]

Jeg har en psykisk syk søster. Bipolar 1, veldig lavt nede i depressive perioder og veldig høyt oppe i maniske perioder (sykt uansvarlig, manipulerende, ekstrem pengebruk, utro mot mannen etc). 

På slutten av den maniske perioden går hun inn i psykose med vrangforestillinger og paranoia, før hun kræsjer og er deprimert igjen. 

Vi er tett i alder og nå i 40-årene. Hun som storesøster gjorde barndommen min til et helvete, manipulerte alle rundt, ødela mine venninneforhold og kjæresteforhold, spredde rykter osv.

Foreldrene har alltid unnskyldt henne, også før diagnosen. Hun er pen og smart og har ingen skrupler. 

Ingen sykdomsinnsikt og innrømmer aldri at hun er manisk. Har hun lånt penger (oppkonstruert troverdig krise, ville aldri ellers lånt henne penger) når hun var manisk, er det ikke hennes ansvar å betale tilbake, hun var jo manisk. 

Har hun fortalt min datter på 13 at jeg egentlig ikke er moren hennes når hun var paranoid, kan hun ikke fortelle henne senere at hun løy. Hun var jo psykotisk, ikke hennes ansvar å rydde opp i dette. Datteren min må ha funnet det på osv. 

Jeg hater henne, er redd henne og fatter ikke at hun kommer seg unna med ALT!!

Bryter jeg kontakten med henne, bryter min egen mor og far med meg. Det er helt sykt. Vi er en norsk, normal familie ellers. 

Noen gode råd til meg? 

Anonymkode: cb8af...a6c

[AnonymBruker]

Hæ? Bryter foreldrene dine med deg hvis du bryter med henne? Har de sagt det? Jeg skjønner at hun er veldig syk, men jeg skjønner også hvorfor du føler deg urettferdig behandlet og at du ikke vil være med henne. Hvis foreldrene dine avskriver deg fordi du ikke ønsker kontakt med søsteren dine, bør du vurdere å gi dem fingeren også. Da er det DE som velger å avskrive en datter, og da er de dårligere foreldre.

Anonymkode: 01783...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hæ? Bryter foreldrene dine med deg hvis du bryter med henne? Har de sagt det? Jeg skjønner at hun er veldig syk, men jeg skjønner også hvorfor du føler deg urettferdig behandlet og at du ikke vil være med henne. Hvis foreldrene dine avskriver deg fordi du ikke ønsker kontakt med søsteren dine, bør du vurdere å gi dem fingeren også. Da er det DE som velger å avskrive en datter, og da er de dårligere foreldre.

Anonymkode: 01783...904

Det er ikke helt uvanlig at foreldre truer med å kutte kontakten dersom det (relativt) friske barnet ønsker å kutte kontakt med sitt (relativt) syle søsken som i perioder (eller hele tiden) skaper drama, trøbbel, har en hensynsløs atferd og/eller også går ut over barna til det friske søskenet. 

Jeg har selv vært nært vitne til dette da vi har en slik i inngift familie. Jeg tror det handler om at foreldrene har dårlig samvittighet og ser at det er en viss urettferdighet i at det kan synes som det gikk bedre med det ene barnet enn det andre. Og at de er redd for at hele familien skal rakne. Hvem skal være der for det "syke" søskenet den dagen de selv er gått bort? De forstår kanskje ikke at ved å blande seg og å ha ultimatum så hindrer de en naturlig utvikling i relasjonen som på sikt kanskje kan bedre seg når de blir gamle. I stedet ender man med uendelig mange situasjoner som går dårlig og bygger opp under den dårlige relasjonen. Når foreldrene er borte så er de så lei hverandre at de bryter kontakten med en gang etter et svært betent og vanskelig arveoppgjør.

Anonymkode: ef268...5b3

[AnonymBruker]

For en vanskelig situasjon. 
Dersom du ikke ønsker henne i livet ditt og hun ødelegger mye for deg og din familie så syns jeg du skal velge henne bort. Samtidig som du kanskje forklarer foreldrene dine hvorfor. Dersom de velger å kutte kontakt med deg og din familie, så ja, da blir det på deres kappe. (Bare det at dine foreldre sier noe slikt fremstår som manipulerende.)
Det er selvsagt trist, men det er mer trist at du har det slik. Du må sette grenser for deg og din familie, koste hva det koste vil. Så vil det selvsagt være masse følelser knyttet til det valget du tar. Det er din(e) barn og din mann som er din nærmeste familie nå. 

Hva er best for deg og din familie……. 

Anonymkode: 90c44...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hæ? Bryter foreldrene dine med deg hvis du bryter med henne? Har de sagt det? Jeg skjønner at hun er veldig syk, men jeg skjønner også hvorfor du føler deg urettferdig behandlet og at du ikke vil være med henne. Hvis foreldrene dine avskriver deg fordi du ikke ønsker kontakt med søsteren dine, bør du vurdere å gi dem fingeren også. Da er det DE som velger å avskrive en datter, og da er de dårligere foreldre.

Anonymkode: 01783...904

Poenget er at de på en måte ikke tror på meg. Vi har havnet i en familiedynamikk der jeg er hun håpløse lillesøsteren (selv om det er jeg som har livet på stell). 

Eksempel: Vi delte anneks på hyttetur. Hun har sex med en mann fra en av nabohyttene (som ikke er hennes mann). På samme soverom hvor jeg forsøker å sove. 

Jeg forteller dette til foreldrene våre dagen etterpå, og hun blir lett oppgitt, nekter, ler det bort og påpeker hånlig at nå vil jeg jo bare ha oppmerksomhet igjen. 

Jeg sitter igjen som den stygge andungen alle bare ler av. Jeg har jo ikke bevis. Det finnes liksom aldri bevis. 

Anonymkode: cb8af...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For en vanskelig situasjon. 
Dersom du ikke ønsker henne i livet ditt og hun ødelegger mye for deg og din familie så syns jeg du skal velge henne bort. Samtidig som du kanskje forklarer foreldrene dine hvorfor. Dersom de velger å kutte kontakt med deg og din familie, så ja, da blir det på deres kappe. (Bare det at dine foreldre sier noe slikt fremstår som manipulerende.)
Det er selvsagt trist, men det er mer trist at du har det slik. Du må sette grenser for deg og din familie, koste hva det koste vil. Så vil det selvsagt være masse følelser knyttet til det valget du tar. Det er din(e) barn og din mann som er din nærmeste familie nå. 

Hva er best for deg og din familie……. 

Anonymkode: 90c44...48d

Man kan kalle det manipulering og man kan kalle det en grad av psykisk/emosjonell vold. Nær man som forelder truer barnet med å avslutte relasjonen dersom det ikke adlyder så er det å gå langt over streken når det handler om at barnet bare setter sunne grenser for seg selv.

Men det er slltid interessant å se på foreldrene til søsken som ikke funker sammen/der den ene må tåle så mye mer enn den andre. Det har gjerne startet et sted...

Anonymkode: ef268...5b3

[AnonymBruker]

Her har jo åpenbart foreldrene dine også sviktet, om din fremstilling er rimelig rett. Så da tenker jeg du i lengden får det bedre uten noen av dem. Å skjevbehandle barn på en slik måte er ekstremt skadelig og drepende for den som hele tiden forsøker å fortjene foreldrenes kjærlighet, men hele tiden blir forfordelt.
Søsteren din er tross alt på din alder, her har dere hatt to voksne mennesker som ikke har gjort jobben sin, legg mer av ansvaret  på dem, de har åpenbart feilet!

Anonymkode: c923f...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du sier det ikke er bevis, men da sørger du for å ha på lydopptak og video opptak dersom det oppstår situasjoner hvor du har mulighet til å gjøre det.

Og så gir du dine foreldre klar beskjed om at du er lei av at de ikke tror på deg og at du herved kutter all kontakt. De får ikke ha kontakt med barnebarnet og får heller ikke ha henne med til å treffe din søster fordi barnet ditt allerede er blitt utsatt for ting fra den kanten.

Anonymkode: fe207...292

Selv de gangene jeg har tenkt at jeg har bevis (som den gangen hun lånte penger for å fikse en bil og ikke betalte tilbake) så påstår hun hun trodde bilen var ødelagt og da hun fant ut at den var fin likevel, at jeg har sagt at hun uansett kunne beholde pengene. 🤬Hun kommer seg alltid unna!! 

Gir jeg den beskjeden til foreldrene mine, går dette bredt ut og søster kommer til å gå til krig. Kommer til å miste mesteparten av storfamilien også. Og hun kan finne på å spre rykter om meg i nabolaget. 

Vurderer å flytte til en større by for å komme unna. Men mest av alt skulle jeg ønske jeg kunne fikse søsteren min. 

Hun går til behandling, men sjarmerer og manipulerer og forteller kun sin versjon av sannheten. 

Anonymkode: cb8af...a6c

[AnonymBruker]

Ingen flere råd eller tips? 

Anonymkode: cb8af...a6c

[AnonymBruker]

Kjenner "endel" bipolare, og de aller fleste er ikkje manipulerende lyghalser. De fleste har grei sykdomsinnsikt med åra, og de blir veldig lei seg om det skulle skjære seg i enten den ene eller andre bølgedalen.

Den ene jeg kjenner som er bipolar og samtidig er en manipulerende drittsekk, er det fordi hen ER en  manipulerende drittsekk, ikkje nødvendigvis fordi hen er bipolar.

Din søster har "ballegrep" på alle sammen, og ikke minst deg, fordi det passer ho veldig godt, og diagnosen hennes er nok fantastisk i hennes øyne, for den fritar ho for alt av handlinger. Ho står fritt til å gjøre som ho vil, og dere er marionettdukkene hennes, og det blir dere helt til noen setter foten ned, ikke att den foten forandrer henne, for ho har nok ingen feil..

Den dagen du skulle bryte ut av dette her, må du vere mentalt forberedt på ett sant helvete, for helvete blir det garantert, med beskyldninger og løgner som ikke ligner noe som helst, og folk vil kanskje måtte ta side, for ei stund iallefall..

Du kan begynne i det små med å stå såpass opp for deg selv, att du slutter med å låne ut goodwill og penger, og for så å gradvis ta avstand. 

Velger du ikke å bryte ut, så blir det egentlig å se igjennom fingrene mellom alt, tie og tåle, og orker du det i lengden? Hva er best for deg?

Tingen er att foreldrene dine nok bruker deg som en buffer mot din søster, om den bufferen forsvinner, så er din søster enda nærmere dine foreldre, og da får de alt, - så du blir faktisk brukt der også. Foreldrene dine er voksne mennesker som gjør egne valg, så de kan du ikke styre, men la de ikke styre deg heller. Synes faktisk de er harde med deg.

Du har ditt liv, og du har det slett ikke godt i dette, og da burde mor og far iallefall ha såpass innsikt att de ser dette, og støtter deg som det slitet det er å vere pårørende til ett såpass ekstremt sykt menneske. 

Jeg valgte selv bruddet i en lignende situasjon, - det var tøft å stå i det, det tok noen år å riste det av seg, av og til får en flashback, men jeg lover deg att det var verdt det, - selv om familien ikke vart den samme etterpå, men den var jo i utgangspunktet bare falsk og syk og fasadepreget uansett når det sto på. 

Lykke masse til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: 47330...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Kjenner "endel" bipolare, og de aller fleste er ikkje manipulerende lyghalser. De fleste har grei sykdomsinnsikt med åra, og de blir veldig lei seg om det skulle skjære seg i enten den ene eller andre bølgedalen.

Den ene jeg kjenner som er bipolar og samtidig er en manipulerende drittsekk, er det fordi hen ER en  manipulerende drittsekk, ikkje nødvendigvis fordi hen er bipolar.

 

Nettopp. Manipulasjon og løgner er ikke "symptomer" på Bipolar lidelse. Man kan ha tilleggsdiagnoser, og det gjelder de fleste psykiske lidelser. For meg høres det ut som denne søsteren også har en personlighetsforstyrrelse på toppen, som f.eks emosjonell ustabil, histerionisk eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse. 

 

Anonymkode: 13f58...2c4

[Lorieen]

Kutt kontakten med familien din, ingen av de er bra for deg. Det kommer til å bli det beste du noensinne har gjort for deg sjøl.

[AnonymBruker]

Høres ut som at hun har noe mer eller værre enn bare bipolar. 

For å være ærlig høres ikke foreldrene dine så greie ut heller. 

Hva med å ta avstand da? Være litt i forkant av manipulering? Vokte jentungen og aldri la henne være alene med familien din. 

Ta avstand fra henne, men nekt for at du gjør det. Si at det er din søster som innbiller seg ting. Ta igjen med samme mynt. 

Anonymkode: e8335...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 20.47):

Poenget er at de på en måte ikke tror på meg. Vi har havnet i en familiedynamikk der jeg er hun håpløse lillesøsteren (selv om det er jeg som har livet på stell). 

Eksempel: Vi delte anneks på hyttetur. Hun har sex med en mann fra en av nabohyttene (som ikke er hennes mann). På samme soverom hvor jeg forsøker å sove. 

Jeg forteller dette til foreldrene våre dagen etterpå, og hun blir lett oppgitt, nekter, ler det bort og påpeker hånlig at nå vil jeg jo bare ha oppmerksomhet igjen. 

Jeg sitter igjen som den stygge andungen alle bare ler av. Jeg har jo ikke bevis. Det finnes liksom aldri bevis. 

Anonymkode: cb8af...a6c

Kanskje det er like greit å bare bryte med alle... i den grad det er mulig, hun oppsøker deg vel bare igjen. Foreldrene dine tar kanske til vettet ogjen om noen år, dersom de bryter med deg. For kanskje kommer da en annen dynamikk fram, og de ser hvordan søsteren din er. 

Jeg har jo ingen forutsetning for å gi slike råd, det var bare det jeg tenkte utfra innlegget ditt. Vanskelig situasjon 🤍

Anonymkode: 5df28...925

[Gramma]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta avstand fra henne, men nekt for at du gjør det. Si at det er din søster som innbiller seg ting. Ta igjen med samme mynt. 

Anonymkode: e8335...7d8

Jeg er enig, kan du prøve å ikke offisielt bryte med henne, men fade henne ut av livet ditt? Ikke ta tlf når hun ringer, svare seint og kort på mld, aldri ta initiativ. Uten å nevne for foreldrene dine hva du gjør, og uten å ta noe oppgjør med henne?

Da vil du fortsatt møte henne hos dine foreldre og andre slektninger, men kan unnlate å invitere henne til familiesammenkomster hos deg. Hvis noen spør, kan du si at du må skjerme barnet ditt.

[Gramma]

Glemte å si: problemet her er jobikke sykdommen hennes, men at hun tar null ansvar for hva sykdommen gjør med oppførselen hennes, og hun virker jo ikke være interesserti å prøve å begrense oppførselen. Jeg syns at det å ha sex foran et utenforstående menneske som ikke samtykker, grenser til overgrep.

[AnonymBruker]

Gramma skrev (Akkurat nå):

Jeg er enig, kan du prøve å ikke offisielt bryte med henne, men fade henne ut av livet ditt? Ikke ta tlf når hun ringer, svare seint og kort på mld, aldri ta initiativ. Uten å nevne for foreldrene dine hva du gjør, og uten å ta noe oppgjør med henne?

Da vil du fortsatt møte henne hos dine foreldre og andre slektninger, men kan unnlate å invitere henne til familiesammenkomster hos deg. Hvis noen spør, kan du si at du må skjerme barnet ditt.

Har prøvd denne taktikken mange ganger.

Om hun er deprimert, gråter hun til foreldrene om at jeg ikke tar telefonen. Så får jeg beskjed om at jeg gjør henne sykere. 

Er hun manisk, dukker hun opp på jobben min, treningen til datteren min eller annet sted med folk rundt. Er superhyggelig og sjarmerende mot alle inkludert meg. Alle bemerker hvor hyggelig hun var, at hun må gjerne komme oftere etc. 

Er hun psykotisk, kan hva som helst skje. 

Men det går ikke an å fade ut min søster. Det blir et stygt brudd om jeg skal komme meg unna. 

Anonymkode: cb8af...a6c

[Gramma]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har prøvd denne taktikken mange ganger.

Om hun er deprimert, gråter hun til foreldrene om at jeg ikke tar telefonen. Så får jeg beskjed om at jeg gjør henne sykere. 

Er hun manisk, dukker hun opp på jobben min, treningen til datteren min eller annet sted med folk rundt. Er superhyggelig og sjarmerende mot alle inkludert meg. Alle bemerker hvor hyggelig hun var, at hun må gjerne komme oftere etc. 

Er hun psykotisk, kan hva som helst skje. 

Men det går ikke an å fade ut min søster. Det blir et stygt brudd om jeg skal komme meg unna. 

Anonymkode: cb8af...a6c

Uff, det høres helt jævlig ut. Har du snakket med psykolog om dette? Det må være utrolig krevende å ha en sånn relasjon, og sikkert godt for deg å rydde i tanker. Du kan jo gjøre det klart at du ønsker at målet for terapien skal være å finne en løsning/noe du kan leve med, og at dere sammen kan utforske konsekvensene av et "hardt brudd" og hvordan det vil være for deg å leve med, f.eks. dersom dine foreldre gjør alvor av truslene sine.

(Når det gjelder dem, så tenker jeg jo at en fordel med å bryte med dem også, er å slippe skuffelsene. De sier de ikke tror deg, men det er vel egentlig for å beskytte seg selv mot sannheten.)

[fru Alving]

Jeg tror at om du bryter med søster så vil dynamikken i familien forandre seg og hun vil ta ut mer av de vanskelige sidene på andre, som dine foreldre.

Kan du flytte da, det er kanskje det letteste for å unngå henne?

Når hun sier usannheter så kan du jo etterprøve dette og si at du opplever det som sårende og frustrerende. Foreldrene dine må vel forstå det? Det at hun har sex på rommet du er i skulle du tatt bilde av.

Føler med deg.

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 20.28):

Jeg har en psykisk syk søster. Bipolar 1, veldig lavt nede i depressive perioder og veldig høyt oppe i maniske perioder (sykt uansvarlig, manipulerende, ekstrem pengebruk, utro mot mannen etc). 

På slutten av den maniske perioden går hun inn i psykose med vrangforestillinger og paranoia, før hun kræsjer og er deprimert igjen. 

Vi er tett i alder og nå i 40-årene. Hun som storesøster gjorde barndommen min til et helvete, manipulerte alle rundt, ødela mine venninneforhold og kjæresteforhold, spredde rykter osv.

Foreldrene har alltid unnskyldt henne, også før diagnosen. Hun er pen og smart og har ingen skrupler. 

Ingen sykdomsinnsikt og innrømmer aldri at hun er manisk. Har hun lånt penger (oppkonstruert troverdig krise, ville aldri ellers lånt henne penger) når hun var manisk, er det ikke hennes ansvar å betale tilbake, hun var jo manisk. 

Har hun fortalt min datter på 13 at jeg egentlig ikke er moren hennes når hun var paranoid, kan hun ikke fortelle henne senere at hun løy. Hun var jo psykotisk, ikke hennes ansvar å rydde opp i dette. Datteren min må ha funnet det på osv. 

Jeg hater henne, er redd henne og fatter ikke at hun kommer seg unna med ALT!!

Bryter jeg kontakten med henne, bryter min egen mor og far med meg. Det er helt sykt. Vi er en norsk, normal familie ellers. 

Noen gode råd til meg? 

Anonymkode: cb8af...a6c

Er fra lignende fam .forhold selv , der en søster nært i alder er psykisk ustabil og har gjort /sagt mye slemt . Det gikk veldig inn på foreldrene mine når jeg kuttet kontakten med henne en periode . Hvis jeg var deg ville jeg bare faset henne ut . Trekk deg unna når du kan , ha minst mulig kontakt , å informer barna dine om sykdommen hennes . I konflikter med et friskt menneske ( deg) og et sykt menneske ( henne ) , blir det den friskes ansvar å beskytte seg selv , forebygge konflikter ( ved å ha minst mulig kontakt ) .