konflikt med barnefar

[Gjest en mamma]

Min eks og familien flyttet før jul, dette medfører 3-3,5 timer reise en vei for vår datter når hun skal ha samvær. Vi er nå i konflikt angående bidrag(jeg mener 4-8 dg samvær, han mener 9-13). Han mener 50/50 deling på reiseutgifter, jeg VET at det skal beregnes etter inntekt. Han forteller vår datter om konfliktene, jeg mener hun skal høres ang samvær men at vi voksne skal holde henne utenfor konfliktene, vi skal finne frem til det beste for henne.

Den siste halvannen måned har ikke min eks svart meg på sms eller når jeg ringer ang dette, han kommer ikke med forslag eller argumenter eller noe som helst. Samvær frem i tid vil han ikke planlegge før jeg gir TK beskjed om 9-13 dg samvær, men noen oversikt hvordan dette skal gjennomføres får jeg ikke. Jeg har sendt 2 brev med forslag til samvær, bedt om innspill og meninger, og til slutt sagt at alt ang disse tingene skal holdes utenfor vår datters ører. Jeg har pr brev og sms spurt om han stiller opp på familievernkotor når jeg får time, for å rydde opp i dette. Jeg får ikke svar på NOENTING, ikke et OK, ikke et NEI, bare taushet!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Han har kontaktet vår datter for samvær en gang, og jeg har kontaktet han en gang, i disse tilfellene har han svart på BARE det som hadde med akkurat de to samværshelgene å gjøre. Jeg sendte krav gjennom TK for bidrag til tannregulering.

Så i dag får jeg melding fra han - om han kan betale halvparten av tannreguleringen privat, så slipper det å gå via TK Jeg vet jo at det skal betales etter inntekt, og at han da skal betale en del mer enn meg.. Og det vet han og..

Skal jeg si ja, som var min første tanke fordi han kanskje blir mere samarbeidsvillig..

Skal jeg si ja, men med forbehold om at han kommer på familieverkontor med meg, starter å svare på mine brev/meldinger og prøver¨å samarbeide?

Eller skal jeg si nei, at jeg lar meg ikke presse psykisk og økonomisk, fordi jeg vet at det er det han driver med?

Eller skal jeg la han smake sin egen medisin - ignorere meldingen og spørsmålet?

HJELP, jeg er redd jeg er for hevngjerrig eller har latt meg presse uansett hva jeg gjør..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

PS: Jeg vil det beste for vår datter, hva tror dere gagner henne mest??

[Gjest Gjest]

Med så lang reisevei sier det seg selv at det begrenser seg til annenhver helg, dvs 4-8 dager. Min eks og jeg ble enige om å dele reiseutgifter i 2. Tror jeg kunne hatt krav på at han betalte mer, men ville være snill. Det jeg syns du skal gjøre er å bestille time til megling, og møter han ikke er det han som taper på det.Få til en skriftlig ordning for samvær, og kutt kontakten med han. Ikke ring ikke send SMS. Er det ting han må vite, skriv det ned og send brevet med din datter når hun er hos far. Er det noe han lurer på så ringer han nok.

[Gjest Piper]

Spiller det noen rolle om det står 4-8 dg eller 9-13 dager?

Du vet han blander inn datteren deres i dette, så hvorfor være så opptatt av pengene da? Hvor mye mer får du i bidrag, om det står 4-8 dager på samværsavtalen?

Og hvor mye er det snakk om at du må betale, om du betaler halvparten av tannreguleringen?

Du må jo betale 750 kr for at det skal gå gjennom trygdekontoret, så da spørs det jo om det svarer seg. På den andre siden er vel din datters velvære det beste, og jeg hadde derfor ikke giddet å være så smålig som det du tydeligvis er.

jeg hadde gitt meg, for å holde jenten utenfor rett og slett.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har bestillt time på familievernkontor, når jeg får brev om tid og sted må jeg invitere ham til å bli med, de kunne ikke sende brev til han. Jeg tviler på at han dukker opp, men håper selvfølgelig. Mitt største problem er at han blander vår datter i konflikten.

[Gjest Piper]

hvor gammel er hun? Og hvorfor kan ikke familievernkontoret sende brev til han? Det er jo deres ansvar å sørge for at begge får beskjed.

Har vært til mekling selv, og de sendte brev til han.

[Gjest Sexy Sadie]

Spiller det noen rolle om det står 4-8 dg eller 9-13 dager?

Du vet han blander inn datteren deres i dette, så hvorfor være så opptatt av pengene da? Hvor mye mer får du i bidrag, om det står 4-8 dager på samværsavtalen?

Og hvor mye er det snakk om at du må betale, om du betaler halvparten av tannreguleringen?

Du må jo betale 750 kr for at det skal gå gjennom trygdekontoret, så da spørs det jo om det svarer seg. På den andre siden er vel din datters velvære det beste, og jeg hadde derfor ikke giddet å være så smålig som det du tydeligvis er.

jeg hadde gitt meg, for å holde jenten utenfor rett og slett.

←

Hvem fanden er smålig her?

Fyren klarer ikke å holde ting unna barna og bruker jentungen?

Jeg er ikke enig i at damen skal gi seg, mannfolkene bør ikke slippe unna!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Piper: Du vet ingenting om vår økonomi, for meg kan "småpenger" være mye, derfor synes jeg din kommentar om at jeg er smålig er urettferdig, i verstefall frekk! Jeg godtar ditt innspill og syn på saken, men vær saklig.

Når det gjelder familievernkontoret fikk beskjed om at jeg måtte invitere han selv fordi slik var reglene, hadde med personvern å gjøre, det ville stillt seg anneledes hvis det var snakk om rettsak eller tvungen mekling ved skilsmisse.

[Gjest vsn]

Jeg er tilhenger av å la han få igjen med samme mynt. Så jeg ville oversett mld hans, og la det gå via TK så du får de pengene du har krav på. Og det samme med utgifter til samvær. Det skal også gå etter inntekt. Så når han tjener bedre enn deg, så skal han betale mest.

Hvis det er noen som er smålige her, så er det pinade han. Så aldri i livet om jeg hadde latt han slippe unna med det. Iallefall ikke når han behandler deg så respektløst.

Heretter svarer du med samme mynt. Faren til 5 åringen min var like dust som din x. Han svarte ikke på tlf eller mld. Men klarte å lire ut av seg mange ganger at han ikke ville ha noe med meg å gjøre. Og noe info om samværene hadde jeg ikke krav på og kunne bare glemme. Ikke brydde han seg om å vite noe om hvordan guttungen hadde det hos meg etc. Det går ikke an å ha det sånn. Samvær skal være til ungens beste. Så jeg nektet han samvær. Det ble advokatstyr osv osv, og tilslutt kom samværet igang igjen. Han var uten samvær i 4-5 mnd.

Vet du! Etter den tid han han BESTANDIG tatt tlf, evt ringt opp igjen Tonen hans mot meg er ikke til å kjenne igjen. Han har heller ikke vært frekk i kjeften. Jeg tror han har lært leksa sin!! Det er ikke slik at han kommer springende etter meg med informasjon, men spør jeg får jeg svar. Han er også villig til å få info fra oss (meg og min samboer). Så nå samarbeider vi faktisk om ungen, selv om vi aldri blir venner.

[Gjest Gjest]

Sier bare en ting....er sjokkert over alle de barnslige og hevngjerrige kommentarene her. Skulle tro det var en gjeng med umodne barn.

Tenk alltid ut fra hva som er best for barnet. Strekk deg så mye du kan for å få samarbeidet til å fungere. Del likt på utgiftene om nødvendig.

Det er du som har ansvaret for barnet og de samme utgoftene ville kommet uannsett med far eller uten far.

Og bare så det er sagt..jeg er kvinne og har vært eneforsørger i 9 år. Har stort sett måtte klare meg selv.

[Gjest allium]

Når situasjonen blir sånn, synes jeg det er et veldig greit prinsipp at man følger reglene. Da unngår man krangler om hva som er "rimelig" og "rettferdig". Bare overlat saken til trygdekontoret, følg reglene.

Sett grenser og vær tydelig. Oppgi det som stemmer med virkeligheten. Hvorfor skal vi kvinner alltid ta på oss ansvaret for å unngå krangel? Det er han som er vrang her. Han bruker barnet - nå må du vise at det tillater du ikke!

Men ikke senk deg til hans nivå ved å la være å kommunisere.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

VSN: takk for innspill Jeg vil ha god dialog med pappan til gojenta mi

Helsesøster har foreslått kutt i samvær hvis det skal fortsette slik, siste nå er familierådgivning, jeg tar timene med eller uten han. Jeg fatter ikke at det er mulig å være så arrogant å ignorere alle forslag til samarbeid for så å komme med forslag om halvert reguleringregning, fysj!!

Jeg tror det er veien å gå, ignorere den fornærmelsen den meldingen faktisk var

Jeg kan jo håpe på at han tar kontakt med advokat, men dessverre tror jeg ikke han ville gjøre det, han vil ikke få midre bidrag uansett.. huff jeg blir trist av han..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Allium: I mitt brev om forslag til samværsavtale hadde jeg et punkt med akkurat det du sier : følge statens lover og regler angående det økonomsiske for å slippe konflikt.

Jeg blir ikke å la være å samarbeide, men vurderer å ikke svare på den meldingen da jeg oppfatter den som en fornærmelse, men svarer jeg så blir det et saklig : "Jeg velger å overlate alt av økonomiske spørsmål til TK"

Til gjest som har vært enslig forsørger i 9 år, du har nok ikke vært alene om forsørgelsen, om ikke barnefaren har betalt så har staten vært med, men det er en annen sak Hvis jeg skal se ut ifra min datters beste, så trenger vi de ekstra pengene til henne, og ja, de er like viktige som faren nå som hun er ungdom. Hadde han hatt dårlig råd hadde saken stillt seg annerledes, men slik er det ikke. Jeg synes ikke at jeg skal la meg presse psykisk eller økonomisk, synes ikke det er et godt forbilde for barna, samarbeide JA, men la seg trå på, NEI.. Her er mange andre ting som spiller inn i min avgjørelse også, men det blir for mye å skrive om.

[Gjest regine]

Syns Pipers kommentar var helt på tryne.

Ellers: syns du trådstarter ikke trenger å anstrenge deg mer. Gjør som allium sier, følg reglene til punkt og prikke. Det er et regelverk, og når samarbeidet er vanskelig er det MYE enklere for alle å følge det.

Ikke ha dårlig samvittighet for far. Hans oppførsel er hans ansvar. Nekter han å samarbeide da blir det også umulig med samvær, dette handler om forutsigbarhet også for ungen (og deg! Du har nemlig også rettigheter, selv om du er mor....)

Ikke tenk så mye på "hvisomatte...." Forhold deg til situasjonen slik den er - "far ER vanskelig, hvordan gjøre dette enklest mulig for ungen og for meg" men det betyr IKKE at du skal legge deg flat for hans "krav".

lykke til - syns det med rådgivning høres lurt ut, og du har rett til å sette grenser!

[Gjest vsn]

Jeg skjønner hvor frustrerende det er. Jeg har jo vært der selv. Men det blir ikke bedre av at bare den ene ønsker et ok samarbeid og legger til rette for det. Jeg ser at andre her mener at man ikke skal legge seg på samme smålige linje, men heve seg over sånt. Jeg klarte det ikke. Det slet meg faktisk ut å bli behandlet så dårlig. Jeg synes ikke det er mye å forlange å bli behandlet med respekt. Jeg syns det burde være en selvfølge.

For meg fungerte det å "svare med samme mynt", og å nekte samvær. Nå er det sånn at vi har ikke engang samværsavtale, men far holder det vi har avtalt uansett. Det er ikke hver gang det passer for han å hente den dagen han egentlig skal hente han. Da bytter vi dag og så leverer han han tilbake tilsvarende en dag senere. Som regel går det 3 uker mellom samvær. Men denne gangen er det fire uker mellom. Da ga jeg faren beskjed om at hvis han likevel er i området, så må det da gå an å hente guttungen og bare ha han noen timer (selv om det ikke er "samværshelg"). For jeg synes fire uker er for lang tid, og merker det på ungen at han da ikke vil til faren. Faren ringer også en sjelden gang, det gjorde han aldri før. Så endelig har han innsett at det går an å samarbeide med meg. Og det er en lettelse å slippe krangling. Det sleit meg helt ut.

Så når han nå er ok mot meg, så er jeg selvfølgelig ok tilbake. Jeg vil bare ha et samarbeid og vite at ungen har det bra.

[Gjest Gjest]

Synes at du skal forholde deg til kontorer,etater,og lovverket jeg,og det er kun fordi at han ikke har tatt deg på alvor når du har forsøkt å ordne opp i dette på en minnelig måte.

det vil gagne ungen at det finnes en skriftlig ordning og det vil gagne deg på den måten at du ikke lar deg plukke på nesa.

Han har hatt plenty av sjanser til å ta kontakt,svare på sms osv,men han har valgt å avstå fra det.

Ikke gå inn på en privat avtale med ham.

Da taper du.

Han har bevist ovenfor deg hvordan han er i stand til å oppføre seg,så ikke vær blåøyd å tro at bare fordi du er snill så vil dette rette seg.

Sånn som du skriver så tror jeg ikke dette er siste seansen av tull med barnefaren,så for å gjøre alt rett med en gang slik at du har alt på det tørre så bør du bare følge de lovene og reglene og avgjørelsene som de forskjellige etatene har.

Gjør alt etter boka,da kan ingen henge hatten på deg.

Ikke la han lure deg til å inngå en privat avtale,det er du som bli taperen på den økonomiske biten,på det følelsesmessige plan,så blir det barnet deres som må ta støyten.

Lykke til.

hilsen mor til 3

[Gjest Gjest]

Til gjest som har vært enslig forsørger i 9 år, du har nok ikke vært alene om forsørgelsen, om ikke barnefaren har betalt så har staten vært med, men det er en annen sak Hvis jeg skal se ut ifra min datters beste, så trenger vi de ekstra pengene til henne, og ja, de er like viktige som faren nå som hun er ungdom. Hadde han hatt dårlig råd hadde saken stillt seg annerledes, men slik er det ikke. Jeg synes ikke at jeg skal la meg presse psykisk eller økonomisk, synes ikke det er et godt forbilde for barna, samarbeide JA, men la seg trå på, NEI.. Her er mange andre ting som spiller inn i min avgjørelse også, men det blir for mye å skrive om.

Må bare svare opp denne igjen.Ja, jeg har mottatt minstesatsen for barnebidrag samt barnetrygd. Men så har jeg også jobbet 100% og vel så det i 22 år og betalt min skatt. Så jeg føler ikke at jeg har belastet samfunnet noe voldsomt alså.

Har det vært behov for ekstra penger så har jeg jobbet ekstra. Synes bare fokus blir feil når man er mer opptatt av å få ut mest mulig penger enn å forsørge et barn man faktisk har satt til denne verden.

[Gjest allium]

Synes bare fokus blir feil når man er mer opptatt av å få ut mest mulig penger enn å forsørge et barn man faktisk har satt til denne verden.

←

Det kan du si. Og hvem er det som gjør det her, da? Faren prøver tydeligvis å vri seg unna sine forpliktelser på alle mulige måter, moren prøver bare å følge regelverket.

[Gjest gjesta]

Når situasjonen blir sånn, synes jeg det er et veldig greit prinsipp at man følger reglene.  Da unngår man krangler om hva som er "rimelig" og "rettferdig".  Bare overlat saken til trygdekontoret, følg reglene.

Sett grenser og vær tydelig.  Oppgi det som stemmer med virkeligheten.  Hvorfor skal vi kvinner alltid ta på oss ansvaret for å unngå krangel?  Det er han som er vrang her.  Han bruker barnet - nå må du vise at det tillater du ikke!

Men ikke senk deg til hans nivå ved å la være å kommunisere.

←

Jeg er helt enig med Allium her.

Jeg har en eks som nå har sluttet å snakke med meg etter 15 år. Jeg kan ikke tvinge ham, men jeg skulle ønske det ikke var sånn fordi barnet vårt hadde trengt at vi sto sammen. Jeg kan ikke trylle og har akseptert at det er sånn det er. Viktig informasjon gir jeg direkte til ham, enten via mail, sms eller til nød telefon. Han gir beskjeder til meg via barnet. Barnet sier klart i fra til meg at han ikke vil være noe sendebud.

Forresten så er det ikke gebyr når det gjelder regulering og konfirmasjon. Bare vær obs på at kravet ditt er foreldet etter et år.

Det å nekte samvær er ingen løsning.

Og her snakker vi om en ungdom som sikkert har sine tanker og meninger om det.

Endret 14. februar 2006 av Persille

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Gjest skriver: Har det vært behov for ekstra penger så har jeg jobbet ekstra. Synes bare fokus blir feil når man er mer opptatt av å få ut mest mulig penger enn å forsørge et barn man faktisk har satt til denne verden.

Ære være deg for ditt arbeid gjest, jeg velger å være med barna mine istede for å ta meg kveldsjobb, især min datter trenger sin mamma tilgjengelig nå når far valgte å flytte Jeg forsørger mine barn, men det betyr ikke at far skal slippe eller hva?

Jeg synes du har taklet livet som enslig mor bra, du virker ihvertfall fornøyd, det synes jeg er flott, men det betyr ikke at det som var rett for deg er rett for meg.