Hvorfor ønsker du barn?

[AnonymBruker]

Lov og mene hva man vil. Men vi ser jo at mange  tusen slektskap og videreføring av familier DNA osv vil dø ut når man ikke velger og få seg barn. Jeg syntes hvertfall livet mitt har gitt mye mer mening og det har beriket alt for meg enda mer og ha barna mine. Du ender opp aleine uten barn men det gjør du uansett med dem også.  De flytter jo ut og og blir selvstendige en dag. Du dør fra dem du også en dag enten om du vil eller ikke. Men og videreføre mine gener og vite at jeg har et mennesket som jeg kan ta vare på og som ser opp til meg og som gir meg så nye livsglede så er det absolutt verdt all slit psysksin og fysisk som folk påstår. Du får aldri i pose og sekk det må man forstå. Du trenger ikke ha noe som helst for og forstå hvordan verden virkelig fungerer. Men dette. Er MITT syn Og mitt perspektiv. Jeg er takknemlig og priviligert for at jeg har mitt eget lille rede. Det gir meg alt. Slitsomt til tider ja men det er alt. Du får aldri som sagt i pose og sekk.  Syntes generasjon 2024 er de mest hårsåre om alt. Ingenting er bra nok lenger. 

Anonymkode: c16d1...e02

[AnonymBruker]

Du mister jo et aspekt av livet om du ikke får barn. Livet er for langt til å ikke ha opplevd det! masse tid til å pleie seg selv ellers. Mange ting som er hardt er også fint. F.eks å løpe et maraton eller ta en lang utdannelse. Det er ikke bare når man er komfortabel at man har det bra. Livet skal gi deg litt å bryne deg på. Ellers blir det kjedelig mener jeg. Det er så ufattelig trist at folk ikke vill ha barn. for noen tomme, meningsløse liv. 

Anonymkode: b3afc...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2024 den 5.24):

Venniner av meg med barn, har mistet mye av sin «glød». De er ofte utmattet, sliten og mister motivasjon for mange ting de tidligere likte. De investerer mye mindre i sitt eget liv. Egne hobbyer, interesser, drømmer, mål, eller bare å ønske å ha en jentekveld sammen med venner, blir satt i andre rekke. Barnet kommer nå foran alt, men det verste av alt er at de sliter mer psykisk og fysisk enn de gjorde uten barn. Er også statestikk som viser til at kvinner har dårligere psykisk helse med barn, enn uten.

Jeg føler man kunne sagt mye av det samme om å være i parforhold. Man "mister" jo litt av seg selv når man velger å leve livet med andre, både mtp å få partner og barn.

Jeg tenkte akkurat det samme som deg frem til jeg nærmet meg 30, men så begynte jeg å miste interessen for alle tingene du ramset opp. Hva får jeg egentlig ut av å sitte og drikke vin sammen med en liten gjeng venninner når jeg kunne kost meg sammen med mannen eller alene istedet? Hyggelig en sjelden gang, men virkelig ikke noe jeg lever for lengre, selv før barn. Hobbyer var greit det, men begynte å kjede meg flere år før vi bestemte oss for barn. Det ga liksom ikke så mye mer, veldig mye mer givende å la barna mine prøve seg på ulike hobbyer. Samme med slitenhet, jeg var trøtt av livet og at hver dag var den samme i flere år før jeg fikk barn, det kom av å være i et (lykkelig) fast forhold med fast jobb og lite ork til å prioritere hobbyer utover å taste på telefonen, men hadde jeg hatt barn da hadde jeg sikkert trodd de var skylda. Nå har jeg kviknet til igjen av å få småbarn og måtte følge de opp hele tiden, jeg er utslitt ja, men føler ikke livet mitt forsvinner mens jeg er død på sofaen.

Anonymkode: 9dda8...095