Er noe galt med min 6-åring? :(

[AnonymBruker]

Har en 6-åring som er skolestarter i august. Kjenner at jeg er bekymret for barnet. Det er utrolig mange kamper med barnet hver eneste dag.

Leggetid og middag rundt bordet med familien er ofte et stort problem der det ofte ender med krangling fordi barnet lager mye tull og tøys, og ikke gjør det som vi ber om. F.eks kommer til bordet når vi skal spise, tar av klær og på med pysj , sitter stille under tannpuss, osv…

I samvær med andre barn er det ofte at barnet tuller og tøyser på en måte de andre barna ikke liker. F.eks peller dem i håret, tvangsklemmer dem osv…Har snakket mange mange ganger om at ikke alle liker dette, men det går ikke inn….

På en sangoppvisning i barnehagen er barnet den eneste som ikke klarer å stå i ro og slutte med tull og tøys, skjærer grimaser, plukker på kostymet sitt osv… Jeg blir så flau og lei og føler jeg har mislyktes helt i å læret barnet «folkeskikk». 
 

Det er ofte flere episoder daglig der barnet blir helt i fra seg. F.eks. om favorittsokkene er til vask og et annet par sokker må velges. Da tar det ca 10 minutter å få sokkene på…Eller som i morges, der barnet klaget over tett nese som ikke ble bedre av å pusse nesen. Da ble det hyling og skriking. 

Er dette normalt? Så dårlig sosial IQ og så mange kamper hver eneste dag?

På foreldresamtale i barnehagen var det kun lovord å høre. Barnet får ros for å være snill hjelpsom og empatisk,  har venner og kan leke med alle, er flink på å sitte rolig under måltider og når de jobber med oppgaver osv…Føler likevel en bekymring knyttet til om barnet er normalt.

 

Anonymkode: d48ed...f23

[mommyaka]

Hvor mye kamper tar du opp? Altså om barnet ikke kommer til bordet eller sitter pent...bruker du hele middagen på krangling/ diskusjonen etc? 

Gir du barnet mye oppmerksomhet når den griner og holdt på? 

[AnonymBruker]

Høres ut som om barnet bare er umodent. Går seg til. Men slitsomt!
Velg dine kamper. F.eks å komme til bordet når dere spiser er ikke vits i å kjempe om. Bare si "nå er det mat, fint om du kommer og setter deg". Og så begynner dere bare å spise. Rydd bort maten etterpå. Kommer barnet senere så må h*n vente til kveldsmat. Kanskje barnet bare trenger å føle at h*n har kontroll. Prøv å ignorere annent tøys. Det sosiale er vanskeligere, men løsner kanskje mer etterhvert. 

Anonymkode: 7182a...dd4

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (3 minutter siden):

Hvor mye kamper tar du opp? Altså om barnet ikke kommer til bordet eller sitter pent...bruker du hele middagen på krangling/ diskusjonen etc? 

Gir du barnet mye oppmerksomhet når den griner og holdt på? 

Prøver å velge mine kamper. Om barnet ikke kommer til bordet under middagen spiser vi andre som vanlig. Er rett og slett for sliten til å gjøre mye ut av det og straff hjelper absolutt ikke. 
 

Har ellers fokus på å belønne og rose god adferd, og prøver å ikke gi for mye oppmerksomhet når det blir mye tull og tøys. Men f eks ved leggetid er det slik: Barnet vil ikke gi oss god natt klem men heller tulle og hoppe rundt i sengen. Da vi gjentatte ganger har prøvd å si god natt og det fortsatt bare er tøys sier vi bestemt men rolig at ok da går vi. Godnatt! Sov godt, glad i deg. Og DA begynner barnet å hyle og slå seg helt vrang. Vi kommer inn igjen og barnet går da ofte med på å si god natt. For så å komne opp i stuen igjen 2-3 ganger for å fortelle ting, lete etter ting osv….

 

ts

Anonymkode: d48ed...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som om barnet bare er umodent. Går seg til. Men slitsomt!
Velg dine kamper. F.eks å komme til bordet når dere spiser er ikke vits i å kjempe om. Bare si "nå er det mat, fint om du kommer og setter deg". Og så begynner dere bare å spise. Rydd bort maten etterpå. Kommer barnet senere så må h*n vente til kveldsmat. Kanskje barnet bare trenger å føle at h*n har kontroll. Prøv å ignorere annent tøys. Det sosiale er vanskeligere, men løsner kanskje mer etterhvert. 

Anonymkode: 7182a...dd4

Tror barnet har et stort behov for å føle kontroll ja. Merker det også på problemene rundt leggetid. Håper det kun er umodenhet, men vanvittig slitsomt! Baby- og småbarnstiden var utrolig mye enklere enn dette synes jeg.

ts

Anonymkode: d48ed...f23

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøver å velge mine kamper. Om barnet ikke kommer til bordet under middagen spiser vi andre som vanlig. Er rett og slett for sliten til å gjøre mye ut av det og straff hjelper absolutt ikke. 
 

Har ellers fokus på å belønne og rose god adferd, og prøver å ikke gi for mye oppmerksomhet når det blir mye tull og tøys. Men f eks ved leggetid er det slik: Barnet vil ikke gi oss god natt klem men heller tulle og hoppe rundt i sengen. Da vi gjentatte ganger har prøvd å si god natt og det fortsatt bare er tøys sier vi bestemt men rolig at ok da går vi. Godnatt! Sov godt, glad i deg. Og DA begynner barnet å hyle og slå seg helt vrang. Vi kommer inn igjen og barnet går da ofte med på å si god natt. For så å komne opp i stuen igjen 2-3 ganger for å fortelle ting, lete etter ting osv….

 

ts

Anonymkode: d48ed...f23

Høres ut som dere gjør en god jobb. Bare fortsett. Den finnes masse fine bøker på biblioteket om følelser ( barnebøker) prøv å les disse på natten

[AnonymBruker]

Har en nevø med lignende oppførsel da han var på den alderen. Hverken foreldrene eller søsknene er samme typen så de tenkte fort på utredning. Heldigvis fant de ut i samarbeid med barnehagen at han kanskje burde være der ett år til. Det funket kjempebra, viste seg at han lekte mye bedre med de som var året yngre enn seg og trengte tid på å modnes. I tillegg ble foreldrene bevisst på å ha god tid,  droppet de fleste planer etter bhg/skoletid og jobbet med å roe ned hjemme. "Problemet" løste seg av seg selv etter det 🙂

Anonymkode: 0a2ad...98f

[AnonymBruker]

Hehe. Høres litt ut som kjærestens unge🤭 Han tester mye grenser og er en loppe med sinnsykt med energi.

Så lenge skolen ikke reagerer tenker jeg du skal senke skuldrene og lær deg yoga pust😅 Det går seg til🤞🙏🤭

Anonymkode: 1a45b...2cd

[AnonymBruker]

Høres ut som en (helt normal) veldig aktiv seksåring, som muligens vil synes overgang fra barnehage til skole blir enormt vanskelig. Det vil bli bedre med tida, når barnet blir eldre og mer modent. 

Anonymkode: f8b65...5f7

[AnonymBruker]

Så heldig du har som har en barnehage som ser hans positive sider! Selv om jeg skjønner godt bekymringen din, fordi jeg har en snart 6-åring selv (skrev innlegg om skolestart i dag selv faktisk).. 

Tull hjemme tror jeg er rimelig normalt.. 

Anonymkode: 256e3...eb7

[AnonymBruker]

Min (dengang) 6 åring var lik, de var lenge usikker på om det var "bare umoden" eller ADHD. For min del hadde det lite å si hva de kalte det da løsningen var det samme: faste rutiner, faste klokkeslett, forutsigbarhet og samme konsekvenser..  spør han om noe og svaret er nei er svaret også nei de neste 99 gangene han spør. Leggetid er fremdeles en kamp (5 år senere) og vi jobber enda med å finne langvarige løsninger som fungerer, men vi har etterhvert forstått *hvorfor* han sliter med å sove så det hjelper noe på tålmodigheten vår. 

Anonymkode: ab1a6...a12

[AnonymBruker]

For å være ærlig virker både barnehage-pedagoger og lærere i overkant positive når de har møter med oss foreldre. Sjelden jeg hører dårlig. 
Hilsen mor til 4

Anonymkode: e3a23...cba

[Tradegy]

Det er ikke du som skal kjenne på at barnet er umodent Er jo mer skolesystemet som presser barna til å ta fatt på en modnere hverdag. 

Stol på de ansatte. Og velg dine kamper. (Kanskje er det lurt å legge på en halvtime på leggetiden, om barnet fremstår altfor opplagt?) 

Skjønner veldig behovet for forklaringer, men tror det må starte med dere voksne. 

Høres ut som dere gjør det meste riktig. Vil tro det finnes mye litteratur på området ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Mitt barn gjør også noe av dette ( tull og tøys ved leggetid feks) Noe av det tror jeg faktisk handler om ønske om mer nærhet, kos og latter. Hen blir ihvertfall veldig glad når jeg tuller og klemmer tilbake. 

Anonymkode: 713c6...50e

[Supersmurf]

Har et barn som noen ganger kan være litt sånn som ditt, spesielt på krangling. Det som ofte fungerer er å være veldig tydelig på det som skal skje, og ikke gi etter for tull. Si til barnet at det blir konsekvens hvis det ikke hører etter, f.eks ingen barne-tv eller besøk dersom barnet ikke kommer og spiser middag. 
 

Andre ganger fungerer det bedre at vi har konkurranser om hvem som rekker å vaske hendene først. Rekker du å skifte til pysj før jeg har rydder kjøkkenbenken o.l. Da snur vi det om til lek. 
Ha en gøy nattabok som barnet gleder seg til å lese? 
 

Angående tull, så høres det ut som usikkerhet. Kanskje han tuller med venner og i sosiale settinger fordi barnet ikke vet helt hva som er forventet. 
Forbered han godt når det skal skje ting han ikke har kontroll på. Be han se på deg om han blir redd/usikker. 

Husk også at barnet bare er 6 år! Barn er forskjellige, og veien blir til mens man går. Det er mye som skal læres, og mye han ikke kan enda. Dette går seg nok til. 

[AnonymBruker]

Hva er normalt?

Jeg synes ikke det du beskriver høres veldig unormalt ut, og husk du ser ikke kampene andre foreldre har med sine barn. Bytte til pysj før middag er jo en filleting. Jeg tror når du har skuldrene høyt hevet nå legger du merke til alt og overtenker. Når det gjelder avslutning husker jeg mitt barn fant en tråd på gulvet som barnet stod å dro i, gjennom alle sangene, når det var juleavslutning i 1. klasse. Jeg så jo barnet skilte seg ut akkurat da. Sikkert masse jeg har glemt også, som er i nærheten av det du beskriver. Pysj til middag er jo egentlig ingen krise. Barnet er bare i forkant 😄 

Med min har det gått veldig bra med, og det tipper jeg det vil med ditt også 🙂

Anonymkode: 5582f...f2f