Over 40, sørger fortsatt. Er det feil?

[AnonymBruker]

Møtte den store kjærligheten i 16 års alderen. Kjærlighet ved første blikk, var uadskillelige i 7 år. Han var min beste venn og det nærmeste jeg opplevde som sjelevenn. Døde 23 år gammel. Er nå 44 år og har hatt langvarige forhold hvor ett resulterte i barn (tok slutt, han var utro).
Glemmer fortsatt ikke første kjærligheten som døde. Rart?

Anonymkode: 5a34f...b97

[AnonymBruker]

Kjempe trist  Å nei, det tror jeg ikke er rart. Mange som har mistet noen de er kjempe glade i, vil sikkert tenke på dem gjennom livet.

Anonymkode: 3d9cc...a49

[-Missi-]

Syns ikke det var rart i det hele tatt. Min far var min mor sin første kjærlighet de møttes når hun var 16. Han døde når hun var gravid med meg da var hun 23. 

Sånne ting bærer man med seg resten av livet. Min første kjærlighet som også er far til mitt barn ble jeg sammen med når jeg var 16. Vi var sammen i 6 år til jeg var 22.

Jeg har verken fått barn med andre i etterkant eller vært samboer igjen. Han var nok min første og dypeste i tilegg til at man fikk et kjærlighets barn sammen. 

Litt sånn det var det liksom. 

Jeg vet ikke men jeg personlig er en som elsker sjeldent men dypt trur ikke man opplever det så mange ganger i livet. 

 

Den første store kjærligheten vil alltid være unik og når man som deg og min mor mister de på tragisk vis setter det spor. 

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (7 minutter siden):

Syns ikke det var rart i det hele tatt. Min far var min mor sin første kjærlighet de møttes når hun var 16. Han døde når hun var gravid med meg da var hun 23. 

Sånne ting bærer man med seg resten av livet. Min første kjærlighet som også er far til mitt barn ble jeg sammen med når jeg var 16. Vi var sammen i 6 år til jeg var 22.

Jeg har verken fått barn med andre i etterkant eller vært samboer igjen. Han var nok min første og dypeste i tilegg til at man fikk et kjærlighets barn sammen. 

Litt sånn det var det liksom. 

Jeg vet ikke men jeg personlig er en som elsker sjeldent men dypt trur ikke man opplever det så mange ganger i livet. 

 

Den første store kjærligheten vil alltid være unik og når man som deg og min mor mister de på tragisk vis setter det spor. 

Så trist

Jeg har verken mistet en forelder eller en kjæreste til døden, men føler en dyp kjærlighet til min første seriøse kjæreste som jeg ikke tror jeg vil glemme, han vil alltid være der. 

Anonymkode: 3d9cc...a49

[AnonymBruker]

Normalt vil jeg tro.

Anonymkode: 1b701...0fc

[AnonymBruker]

Jeg traff min første kjøreste da jeg var 15, han var to pr eldre. Den intense, dype kjærligheten.. I dag er jeg 41 år, godt og fått barn, men nåværende kjærlighet kan ikke sammenliknes med den heg opplevde den gangen. Og eks- kjæresten lever i beste velgående. Det handler mye om ungdomshormoner. Google it

Anonymkode: 3e9a4...83a