Samlivsbrudd med småbarn - erfaringer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja! Herregud, han er mann, ikke evneveik. 

Anonymkode: 09127...b78

Mange fedre er fortsatt evneveike, halvhjerta forsøk på å være støttende, tenker bare på seg selv

Anonymkode: 1a41e...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange fedre er fortsatt evneveike, halvhjerta forsøk på å være støttende, tenker bare på seg selv

Anonymkode: 1a41e...4f2

Hva gikk feil i din oppvekst lurer jeg på? 

Jeg skjønner at du bare troller, så gidder ikke å diskutere med deg angående dette temaet. 

Anonymkode: cd2bc...47d

[AnonymBruker]

Dere som ser på mamma som "automatisk hovedforelder" burde sjekke opp statistikken på utfallet av å vokse opp uten en mor vs. å vokse opp uten en far. Pappa er det viktigste mennesket unger har i livet, med ganske enorme marginer også, ja både for sønner og for døtre.

Fedre er 4-9 gangere flinkere enn mødre til at barnet blant annet: Unngå at barnet tar selvmord, havne i fengsel, blir gravid i tenåra med uhell, slite med psykisk helse, droppe ut av skolen, bli arbeidsledig på langtids, fysisk mishandle andre, tjene under snitter, være lykkelig, være selvstendig, seksuelt mishandle andre, dyremishandling. Bare for å nevne noen veldig få. Forskjellen på barn som vokser opp med både mor og far vs bare far er en forskjell på under 4%, uten far på mange hundre prosent.

Anonymkode: 77055...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere som ser på mamma som "automatisk hovedforelder" burde sjekke opp statistikken på utfallet av å vokse opp uten en mor vs. å vokse opp uten en far. Pappa er det viktigste mennesket unger har i livet, med ganske enorme marginer også, ja både for sønner og for døtre.

Fedre er 4-9 gangere flinkere enn mødre til at barnet blant annet: Unngå at barnet tar selvmord, havne i fengsel, blir gravid i tenåra med uhell, slite med psykisk helse, droppe ut av skolen, bli arbeidsledig på langtids, fysisk mishandle andre, tjene under snitter, være lykkelig, være selvstendig, seksuelt mishandle andre, dyremishandling. Bare for å nevne noen veldig få. Forskjellen på barn som vokser opp med både mor og far vs bare far er en forskjell på under 4%, uten far på mange hundre prosent.

Anonymkode: 77055...336

Er det norske eller amerikanske tall, og korrigerer de for sosioøkonomiske forhold som gjerne bidrar til at folk havner på skråplanet

Anonymkode: bad43...e6b

[Proaktiv]

Jeg vokset opp med delt omsorg og hadde det bedre enn noen andre av mine venner som også hadde skilte foreldre men ikke delt omsorg. Jeg var riktignok eldre enn 2,5 år men mine venner sa ofte at de ville ha det slik som meg og min søster.
Jeg tror det er vanskelig for barn uansett alder å oppleve samlivsbrudd, men det går over om foreldrene kan snakke sammen.
Da jeg kom i puberteten truet jeg stadig mine foreldre om at jeg ville flytte til den andre forelderen om jeg ikke fikk lov til ditt og datt. Men de snakket sammen 😂. Det er jeg veldig glad for idag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei det er det ikke, far er ikke det samme som mor, og spesielt ikke når man er liten. Og siden og barnet er jente.

 

Anonymkode: 1a41e...4f2

For ganske mange er det nok sånn. Men jeg kan med hånden på hjertet si at mine døtre på 3 og 5 år er 100% like sterkt knyttet til far som meg. Dette til tross for at pappaen jobbet offshore de første 3 1/2 årene og jeg ammet begge fram til de var rundt 2 år gamle. Bare pappaen skal ut på en joggetur blir de urolige og vil ha ham hjem igjen. Vi måtte garantert hatt 50-50 fordeling hos oss om det sku blitt samlivsbrudd.

Anonymkode: 05b21...c8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.6.2024 den 13.20):

Problemet med at hun vil bli med deg hjem når du besøker henne - skaper du selv- ved å besøke henne 2-3 ganger på en uke. Det er også 100% helt naturlig. Men problemet forsvinner når du slutter å gjøre disse besøkene. Jeg tror de besøkene gjør mer skade enn nytte for dere begge to. Du må jobbe med å gi slipp. Fars uker er fars uker. Dine uker er dine uker. Klare grenser og rutiner er bedre enn slim uforutsigbarhet. 

At du syns det er vanskelig å være borte fra henne er helt forståelig og helt naturlig - men sånn blir det når man har barn og bryter opp forholdet. Det er noe man bare må innfinne seg med at sånn blir det. 

100% naturlig at du føler det du gjør. Men du må bare jobbe med det. Kan ta lang tid før det føles ok, kanskje det aldri føles ok. Vil jeg helst ha barna mine 100% hele tiden? Ja.. Men det kan jeg ikke for vi valgte å gå fra hverandre. Så det må jeg leve med. Mine følelser og barnets beste er ikke det samme. Og det er barnets beste som skal telle. Barnets rettigheter til å ha både mor og far. 

Anbefaler at levering skjer i bhg. Da vil det kon bli mindre dramatikk for barnet ved avlevering fra en person til neste. En leverer, den andre henter på byttedager. Og at du dropper besøkene i fars uker. Det er også helt innafor å finne noen å snakke med om de vanskelige følelsene dine - det kan være hardt å jobbe med dem på egenhånd. 

 

 

Anonymkode: a513d...924

Helt enig. 

Synes jeg hører mange forsmådde mødre i dette kommentarfeltet, angående fars fravær i innsats når dere var sammen... 

Altså! Han skiller seg fra deg, ikke barna sine. 

Dere må gi slipp, så skal dere se at barna plutselig får det helt fint hos far, så lenge deres eksmenn ikke er helt ubrukelige... 

Det beste er naturligvis et like godt forhold til far og mor! 

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Forstyrrer? I hvilken verden?!

Hvis det er forstyrrende for et barn å ha begge sine foreldre til stede så burde vel ingen foreldre bo sammen? Eller kanskje vi bare burde glemme alt om tilknytningsteori og hjernens utvikling, og heller behandle barnet som om det var en dukke?

Anonymkode: 21382...951

Kjærevene, forstår du virkelig ikke? 

Dere bor ikke sammen lengere, så da er det naturlig nok forstyrrende om du kommer å drar flere ganger iløpet av uka til far! 

Hadde jeg vært far ville jeg ha leid inn advokat, nesten garantert. Da det virker vanskelig for deg å forstå. Og det ødelegger mye mere enn 50/50. 

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og han kjøpte bind og støtta deg i å få tak i p piller? 
Han kjøpte kjoler og lagde fletter og forstod han måtte kjøpe brød og melk til deg og faktisk lage matpakke til deg til skolen?

Anonymkode: 1a41e...4f2

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Menn forstår ikke følelser og empati

Anonymkode: 1a41e...4f2

Åh, herregud... Hvem er du? Å hva har skjedd med deg ? 

Jøss... Får ikke din eks mann til å smøre matpakker? 

 

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

Det blir helt feil å hevde at mødre per definisjon er bedre eller hovedomsorgsperson for barna. På samme måte blir det også feil å si at målet per definisjon må være 50.50, uavhengig av faktisk omsorgspraksis og tilknytning og hva som er best for barnet det er snakk om. Jeg frykter av vi har havnet i denne siste grøfta. I en god del forhold tar mor mesteparten av omsorgsansvaret frem til bruddet, og tilknytning blir deretter. Kanskje er dette også en av grunnene til bruddet. Likevel krever far ( som muligens også er opprørt over bruddet) 50.50. I mange tilfeller vil dette være helt feil for barnet, men far mottar likevel støtte fra omgivelsene ( og kvinneguiden), fordi begge kjønn skal sees på som likeverdige omsorgspersoner. Jeg ser også tendenser til at kvinner skal straffes for bruddet- nå har du valgt å gå, nå må du ta konsekvensene.  ( sikker mange fedre som også har opplevd det opp gjennom tidene, og). Diskusjonen må tilbake til hva som er best for barna i den konkrete familien, ikke ideologi eller foreldrenes rettigheter. 50.50 kan være bra i mange tilfeller  men ikke per definisjon. På samme måte som det ikke alltid er riktig at mor skal være hovedomsorgsperson- noen ganger kan det være far som er best egnet/ barna er mest tilknyttet til. 

Anonymkode: 4285a...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir helt feil å hevde at mødre per definisjon er bedre eller hovedomsorgsperson for barna. På samme måte blir det også feil å si at målet per definisjon må være 50.50, uavhengig av faktisk omsorgspraksis og tilknytning og hva som er best for barnet det er snakk om. Jeg frykter av vi har havnet i denne siste grøfta. I en god del forhold tar mor mesteparten av omsorgsansvaret frem til bruddet, og tilknytning blir deretter. Kanskje er dette også en av grunnene til bruddet. Likevel krever far ( som muligens også er opprørt over bruddet) 50.50. I mange tilfeller vil dette være helt feil for barnet, men far mottar likevel støtte fra omgivelsene ( og kvinneguiden), fordi begge kjønn skal sees på som likeverdige omsorgspersoner. Jeg ser også tendenser til at kvinner skal straffes for bruddet- nå har du valgt å gå, nå må du ta konsekvensene.  ( sikker mange fedre som også har opplevd det opp gjennom tidene, og). Diskusjonen må tilbake til hva som er best for barna i den konkrete familien, ikke ideologi eller foreldrenes rettigheter. 50.50 kan være bra i mange tilfeller  men ikke per definisjon. På samme måte som det ikke alltid er riktig at mor skal være hovedomsorgsperson- noen ganger kan det være far som er best egnet/ barna er mest tilknyttet til. 

Anonymkode: 4285a...63c

Såklart, men her sier jo tilogmed ts at far er aktiv, og barnet ser ut til å ha det bra når det er til far. 

Problemet dukker opp når hun kommer på besøk, for også dra igjen. 

Min datter er i bhg alder og hun er nok hakket mere knyttet til meg enn til far, men det betyr jo ikke at hun derfor burde være mere til meg. 

Slik jeg ser det har nok de aller fleste barna best av å ha to aktive foreldre som er med i hele barnas oppdragelse. 

Kommer jeg på besøk hos far i hans uker for også dra igjen, begynner min datter å gråte også, men hun har det jo veldig fint med far. 

Jeg ammet begge barna mine til de var 3år var hjemme med de til de var 2 og 3 år, far jobbet mye og jeg var helt klart hovedpersonen, men når det er sagt så var de også godt knyttet til sin far. 

For de aller fleste er 50/50 det beste. Med mindre man har en far som ikke klarer å være en god omsorgsperson og heller ikke har et nettverk rundt seg, har han mor/far (besteforeldre) som kan hjelpe til så er det jo bare en berikelse... 

Mange forsmådde mødre, ser ut til å bli veldig grinete om far får hjelp av sine mødre, i deres uker .. Helt hull i hodet spør du meg. Og det oser av bitterhet og egoisme. 

Kan vedde på at det ikke var TS som valgte å gå fra sin mann, i dette tilfellet. 

Hvordan kan jeg få en slik følelse om alt liksom skal handle om barnets beste ? 

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjærevene, forstår du virkelig ikke? 

Dere bor ikke sammen lengere, så da er det naturlig nok forstyrrende om du kommer å drar flere ganger iløpet av uka til far! 

Hadde jeg vært far ville jeg ha leid inn advokat, nesten garantert. Da det virker vanskelig for deg å forstå. Og det ødelegger mye mere enn 50/50. 

Anonymkode: 20a3f...4e9

Jeg er ikke ts.

Et barn tåler fint å få besøk av besteforeldre, tanter og onkler og andre folk de er knyttet til. Men mor (eller far) skal holde seg unna barnet i visse perioder etter et samlivsbrudd. Det minner om logikken som ble brukt da foreldre ikke fikk besøke egne barn på sykehus, for barna ble så urolig!

Noen ganger får jeg inntrykk av at 50-50 ordningen handler like mye om å nekte mor (eller far) kontakt med eget barn, som en slags rettferdig straff. Det handler ikke om å prioritere barnet, men å verne om egen fritid uten å tape ansikt utad. «Se så flink jeg er annenhver uke, klarer å ta meg av barnet mitt og greier!»

Anonymkode: 21382...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Såklart, men her sier jo tilogmed ts at far er aktiv, og barnet ser ut til å ha det bra når det er til far. 

Problemet dukker opp når hun kommer på besøk, for også dra igjen. 

Min datter er i bhg alder og hun er nok hakket mere knyttet til meg enn til far, men det betyr jo ikke at hun derfor burde være mere til meg. 

Slik jeg ser det har nok de aller fleste barna best av å ha to aktive foreldre som er med i hele barnas oppdragelse. 

Kommer jeg på besøk hos far i hans uker for også dra igjen, begynner min datter å gråte også, men hun har det jo veldig fint med far. 

Jeg ammet begge barna mine til de var 3år var hjemme med de til de var 2 og 3 år, far jobbet mye og jeg var helt klart hovedpersonen, men når det er sagt så var de også godt knyttet til sin far. 

For de aller fleste er 50/50 det beste. Med mindre man har en far som ikke klarer å være en god omsorgsperson og heller ikke har et nettverk rundt seg, har han mor/far (besteforeldre) som kan hjelpe til så er det jo bare en berikelse... 

Mange forsmådde mødre, ser ut til å bli veldig grinete om far får hjelp av sine mødre, i deres uker .. Helt hull i hodet spør du meg. Og det oser av bitterhet og egoisme. 

Kan vedde på at det ikke var TS som valgte å gå fra sin mann, i dette tilfellet. 

Hvordan kan jeg få en slik følelse om alt liksom skal handle om barnets beste ? 

Anonymkode: 20a3f...4e9

Barnet har krav på samvær med sine foreldre, ikke besteforeldre eller andre. Hvis far konsekvent bruker sin mor som barnevakt så må det være lov å stille spørsmål ved motivasjonen til hvorfor de ønsker 50-50. Å kreve en samværsfordeling som man i praksis er avhengig av barnevakt for å gjennomføre må jo være toppen av egoisme.

De fleste mødre jeg kjenner rydder kalenderen de ukene de har barna, sånn  at de får mest mulig tid sammen og ikke har behov for barnevakt. Jeg ville forventet at fedre også gjorde det samme.

Anonymkode: 21382...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er ikke ts.

Et barn tåler fint å få besøk av besteforeldre, tanter og onkler og andre folk de er knyttet til. Men mor (eller far) skal holde seg unna barnet i visse perioder etter et samlivsbrudd. Det minner om logikken som ble brukt da foreldre ikke fikk besøke egne barn på sykehus, for barna ble så urolig!

Noen ganger får jeg inntrykk av at 50-50 ordningen handler like mye om å nekte mor (eller far) kontakt med eget barn, som en slags rettferdig straff. Det handler ikke om å prioritere barnet, men å verne om egen fritid uten å tape ansikt utad. «Se så flink jeg er annenhver uke, klarer å ta meg av barnet mitt og greier!»

Anonymkode: 21382...951

Men, det er jo veldig merkelig og tenke slik. 

Det er veld selvsentrert også, men jeg forstår at du ikke klarer å se det. Men, hele innlegget ditt handler om "straff" og "meg". 

Hva slags rot i virkeligheten har dette ? 

Hvorfor skulle 50/50 handle om "å se hvor flink jeg er til å ha barnet annenhver uke?" 

Hvordan får du det til å handle om overfladiske ting, når barnet får følelsen av å bli ønsket like mye av begge foreldre. 

Når barnet får to aktive foreldre, og tilbringe like mye tid, med begge foreldre. 

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barnet har krav på samvær med sine foreldre, ikke besteforeldre eller andre. Hvis far konsekvent bruker sin mor som barnevakt så må det være lov å stille spørsmål ved motivasjonen til hvorfor de ønsker 50-50. Å kreve en samværsfordeling som man i praksis er avhengig av barnevakt for å gjennomføre må jo være toppen av egoisme.

De fleste mødre jeg kjenner rydder kalenderen de ukene de har barna, sånn  at de får mest mulig tid sammen og ikke har behov for barnevakt. Jeg ville forventet at fedre også gjorde det samme.

Anonymkode: 21382...951

Om besteforeldre blir brukt som b.vakt, tipper jeg det ligger lite tillitt mellom foreldrene. 

Altså far blir redd for en ny diskusjon om % andel med mor igjen, om han spør henne om å steppe inn ved behov. 

Folk har ikke like jobber, for meg f.eks så kan jeg få inn oppdrag som krever mye tid i de ukene barna mine er hos meg, jeg pelver p unngå det. Men, det er ikke alltid mulig. Nå har jeg å far et godt samarbeid så, som oftest kan jeg spørre han ved behov. Jeg driver for meg selv, så kan ikke lempe jobben på noen andre. 

Men, som oftest så bruker ikke fedre besteforeldre til å sitte b.cakt i hytt å pine, men kanskje henter mormor tidligere i bhg/skole, tar med barnet hjem og lager middag. 

Da blir enkelt forsmådde mødre, så ampre.. 

Men, herregud. Herlig for både far å barn ! 

 

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Såklart, men her sier jo tilogmed ts at far er aktiv, og barnet ser ut til å ha det bra når det er til far. 

Problemet dukker opp når hun kommer på besøk, for også dra igjen. 

Min datter er i bhg alder og hun er nok hakket mere knyttet til meg enn til far, men det betyr jo ikke at hun derfor burde være mere til meg. 

Slik jeg ser det har nok de aller fleste barna best av å ha to aktive foreldre som er med i hele barnas oppdragelse. 

Kommer jeg på besøk hos far i hans uker for også dra igjen, begynner min datter å gråte også, men hun har det jo veldig fint med far. 

Jeg ammet begge barna mine til de var 3år var hjemme med de til de var 2 og 3 år, far jobbet mye og jeg var helt klart hovedpersonen, men når det er sagt så var de også godt knyttet til sin far. 

For de aller fleste er 50/50 det beste. Med mindre man har en far som ikke klarer å være en god omsorgsperson og heller ikke har et nettverk rundt seg, har han mor/far (besteforeldre) som kan hjelpe til så er det jo bare en berikelse... 

Mange forsmådde mødre, ser ut til å bli veldig grinete om far får hjelp av sine mødre, i deres uker .. Helt hull i hodet spør du meg. Og det oser av bitterhet og egoisme. 

Kan vedde på at det ikke var TS som valgte å gå fra sin mann, i dette tilfellet. 

Hvordan kan jeg få en slik følelse om alt liksom skal handle om barnets beste ? 

Anonymkode: 20a3f...4e9

Men det handler ikke bare om foreldreferdigheter men om tilknytning. For et veldig lite barn kan det oppleves som dramatisk og skremmende å plutselig måtte være borte fra hovedomsorgsperson en uke om gangen. Så finnes det grader av forskjell i tilknytning selvfølgelig, der det mest ekstreme er at en part knapt har vært alene med barna før bruddet, mens det i andre tilfeller er bare en liten forskjell. Det er mange som hevder at barnet må bli vant til 50.50 fordi det er best for barnet å ha like mye kontakt med begge foreldre. Men jeg tror ikke det alltid er slik, jeg tror det handler om at vi ønsker å likestille foreldre og at dette går på bekostning av behovene til det enkelte barn. 

Anonymkode: 4285a...63c

[AnonymBruker]

I stedet for at du drar på besøk «hele tiden» i fars uker, kan dere ikke ha kortere intervaller? Hos oss har jeg barnet en ettermiddag/natt i fars uker, og motsatt. Barnet er 2 år. All overlevering skjer via barnehagen, innimellom hjemme i spesielle tilfeller, men da kommer den som skal ha barnet og henter hos den andre.

Anonymkode: 15d0c...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men det handler ikke bare om foreldreferdigheter men om tilknytning. For et veldig lite barn kan det oppleves som dramatisk og skremmende å plutselig måtte være borte fra hovedomsorgsperson en uke om gangen. Så finnes det grader av forskjell i tilknytning selvfølgelig, der det mest ekstreme er at en part knapt har vært alene med barna før bruddet, mens det i andre tilfeller er bare en liten forskjell. Det er mange som hevder at barnet må bli vant til 50.50 fordi det er best for barnet å ha like mye kontakt med begge foreldre. Men jeg tror ikke det alltid er slik, jeg tror det handler om at vi ønsker å likestille foreldre og at dette går på bekostning av behovene til det enkelte barn. 

Anonymkode: 4285a...63c

Men, i dette tilfellet så høres det ut til å gå veldig fint, man kan jo også trappe opp ved behov. Det ville vært mere gunstig enn at mor kommer å forstyrrer iløpet av uken. 

Og jo tilslutt burde det bli 50/50 så lenge far også er en god omsorgsperson. ✌️

Anonymkode: 20a3f...4e9

[AnonymBruker]

Hvis far trenger at du er ofte barnevakt i hans uker, har han vel egentlig ikke tid til å ha 50/50?

Anonymkode: 98f0b...93d

[AnonymBruker]

Det er unaturlig for så små barn å være borte fra mor.

Anonymkode: 54059...290