Mine, dine og vårt barn?

[AnonymBruker]

Jeg fikk tidlig barn (24år), jeg er nå 38 og barnet mitt trer straks inn i tenårene. Samboeren min har et barn på 6 år. Jeg har alltid ønsket meg flere barn, men nå synes jeg tanken på å starte helt på nytt er veldig skremmende. Jeg har trivdes så godt som ung mamma og er så redd for at et eventuelt nytt tilskudd i familien skal skade relasjonen til barnet mitt og ikke minst at hen skal føle seg utenfor. Barnet til samboeren blir jo da ganske mye tettere i alder og det er lettere å tilrettelegge ferier og andre aktiviteter. Noen som har erfaring med enten aldersforskjellen eller situasjonen? 

Anonymkode: 2d42a...397

[AnonymBruker]

Nok barn nå, det blir bare nye vanskeligheter.

Anonymkode: c6ce0...af8

[AnonymBruker]

Tenåringsfasen trenger ikke flere utfordringer 

Anonymkode: 055ec...d07

[Neteas]

Gi dere da 😅 har barn på 23,20,17 og 1.  Det er fordeler og ulemper med alle typer aldersforskjeller. Dumt å angre på at du droppa det i hvertfall.. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som fikk første kull tidlig i alder, da barna ble voksne fikk hun ytterligere et barn. Hun sier at det ikke kan sammenlignes hverken i hvem de er eller oppdagelse. Det ble som å få barn for første gang igjen. Hun hadde lært mer, har mer tålmodighet, har flere erfaringer og mer i bagasjen sin til barnet. Barnet er langt mer bortskjemt enn de øvrige fordi barnet er enebarn og får tilgang på alle ressurser familien har hele tiden, både fra forledre og eldre søsken. Søsknene er mer onkler/tanter enn søsken. 

Anonymkode: fed3d...7b4

[AnonymBruker]

Har ikke kvinneguiden lært deg noen ting?

Anonymkode: db775...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har ikke kvinneguiden lært deg noen ting?

Anonymkode: db775...72a

Bare at det åpenbart er en hel del dømmende folk som svarer på tråder her. Hjelpes 

Anonymkode: 2d42a...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bare at det åpenbart er en hel del dømmende folk som svarer på tråder her. Hjelpes 

Anonymkode: 2d42a...397

Det har du rett i, men kanskje noe i det er sant, her kan vi utdype stygge tanker vi har bak anonyme koder, et utløp av vonde følelser. Noe i det må være sant

Anonymkode: db775...72a

[fru Alving]

Jeg synes du skal tenke deg godt om.

Forholdet til samboer kan ta slutt, da er du bundet til ham for all tid.

Barn koster penger, nå har dere kanskje mulighet til å unne dere litt ekstra, hjelpe de barna dere har, dra på fine ferier og spare litt. 

Og apropos tenåringen, jeg ville nok fokusert mye på å hjelpe denne i årene fremover, være der, legge til rette for å ha venner hjemme osv. kanskje du og tenåringen kan dra på noen spennende turer sammen gjøre litt "store" ting som yngre søsken ikke er helt opptatt av. Alt blir vanskeligere med baby på slep.

Til slutt så tenker jeg og at det kan gå helt fint å starte på nytt, jeg har en bekjent som var ung mor og som fikk nr tre i alder 40. 

[AnonymBruker]

Er det ingen som tenker på at barna også kanskje ønsker seg søsken av eget blod og at søsken kan være en berikelse så lenge andre forhold ligger til rette? 

Anonymkode: 2d42a...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det ingen som tenker på at barna også kanskje ønsker seg søsken av eget blod og at søsken kan være en berikelse så lenge andre forhold ligger til rette? 

Anonymkode: 2d42a...397

Er det ingen som tenker at det er ikke alle som ønsker seg søsken og at de ikke alltid går overens.. 

Anonymkode: bd08d...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det ingen som tenker på at barna også kanskje ønsker seg søsken av eget blod og at søsken kan være en berikelse så lenge andre forhold ligger til rette? 

Anonymkode: 2d42a...397

Nei, er du gal! Her inne florerer det av mødrene som ikke vil at sin eks skal få barn med flere enn dem slik at de skal ha evig kontroll 🤭😅

Anonymkode: ffdc7...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det ingen som tenker på at barna også kanskje ønsker seg søsken av eget blod og at søsken kan være en berikelse så lenge andre forhold ligger til rette? 

Anonymkode: 2d42a...397

Da regner jeg med at TS hadde skrevet det i HI. Vi må nesten tro at hun snakker med sitt eget barn og at et slikt synspunkt er relevant for henne.

Anonymkode: 679d7...a67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg fikk tidlig barn (24år), jeg er nå 38 og barnet mitt trer straks inn i tenårene. Samboeren min har et barn på 6 år. Jeg har alltid ønsket meg flere barn, men nå synes jeg tanken på å starte helt på nytt er veldig skremmende. Jeg har trivdes så godt som ung mamma og er så redd for at et eventuelt nytt tilskudd i familien skal skade relasjonen til barnet mitt og ikke minst at hen skal føle seg utenfor. Barnet til samboeren blir jo da ganske mye tettere i alder og det er lettere å tilrettelegge ferier og andre aktiviteter. Noen som har erfaring med enten aldersforskjellen eller situasjonen? 

Anonymkode: 2d42a...397

24 er ikke så tidlig 😅

Folk er forskjellige selv om noen takler fint å ha flere kull, så er ikke det for alle.  Jeg tror du klarer det, men om du ikke føler for det så trenger jo du ikke det. 

Anonymkode: 02b8a...51d

[AnonymBruker]

Ser egentlig ikke problemet. Jeg fikk et søsken da jeg var 17. Gikk helt greit, vi har kanskje ikke det tetteste søskenbåndet, men så flyttet jeg også hjemmefra bare et halvt år etter hun ble født og var hjemme kun en og annen helg i etterkant. 

Anonymkode: dd329...04b

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du bodd sammen med mannen da? Siden han har et barn på bare 6 år.

Anonymkode: 1019d...bc2

[GammelKaktus]

Ønsker du selv å gjøre alt en gang til da?

Jeg har et barn som og er i tenårene nå og jeg kunne ikke tenkt meg å gjort det på ny, tiden jeg hadde med han når han var liten var bare strålende og vi hadde ikke mange utfordringer men det er en tid og sted for alt og jeg ønsker ikke å være småbarnsmor når jeg trer inn i 40 årene.

Men hvis du har hatt en tanke om at du kunne tenkt deg et barn til så gjør du det med alt det som det fører med seg. Det kan gjøre noe med relasjonen til ditt første barn men det kan og går bra, alt ettersom hvordan barnet du har fra før blir inkludert. Men kjærlighet varer ikke evig og du har jo vært alene med første barn er du klar for å gjøre det igjen, hvis du må? Er svaret ja så er det vel avgjort..?

 

[AnonymBruker]

Viss du vil beholde kjæresten din, og ikke bli alenemor en gang til, så ikke få dette ekstra «kjærlighetsbarnet»

Anonymkode: ac070...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ingen som tenker på at barna også kanskje ønsker seg søsken av eget blod og at søsken kan være en berikelse så lenge andre forhold ligger til rette? 

Anonymkode: 2d42a...397

Det blir ikke eget blod, det blir et halvsøsken. Synes det er en egoistisk handling og hadde aldri utsatt barna for det.

Anonymkode: 785b7...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det blir ikke eget blod, det blir et halvsøsken. Synes det er en egoistisk handling og hadde aldri utsatt barna for det.

Anonymkode: 785b7...114

Det er jo ikke egoistisk om praten er tatt med barna og de ønsker seg søsken. 

Anonymkode: 2d42a...397