Bekymret for en venn/ kollegia

[Gjest Piperen]

Fra å være glad og utadvent, være med oss i lunsjen så er hun ikke med lengre. Hun har begynt å løpe seg en tur når vi andre går til lunsj.  Hun har gått fra å alltid smile til mer stille av seg. Hun utfører oppdraget vi er innleid for men ikke noe mer. ( vi jobber innen frivillig organisasjons arbeid) hun virker ikke deppa  men litt mer stille. Det hele begynte med at en sa at hun er tung å bære, vi var markører for en øvelse for sivilforsvaret for en tid tilbake. 

Nå er det ikke sånn at hun er spesielt stor fra før men jeg ser jo at hun er mer innhult i kinnene og litt mer blek samt at hun har større klær på seg, dvs mer sånn uformelige klær om dere skjønner. 

Vi har en " sjef" som er sykepleier og jeg er litt der om jeg skal dele mine bekymringer med han, jeg ser jo at han også ser mye av det samme som oss andre.  Hver gang vi treffes og vi skal spise lunsj så spør han om hun blir med men når hun takker nei er det " er du sikkker?" han pleier å si. Dette er ikke en ung dame men en voksen dame i midten av 40 årene. Og hun har ikke behov for å gå ned i vekt.

Men hva kan man gjøre?

[AnonymBruker]

Piperen skrev (6 minutter siden):

Fra å være glad og utadvent, være med oss i lunsjen så er hun ikke med lengre. Hun har begynt å løpe seg en tur når vi andre går til lunsj.  Hun har gått fra å alltid smile til mer stille av seg. Hun utfører oppdraget vi er innleid for men ikke noe mer. ( vi jobber innen frivillig organisasjons arbeid) hun virker ikke deppa  men litt mer stille. Det hele begynte med at en sa at hun er tung å bære, vi var markører for en øvelse for sivilforsvaret for en tid tilbake. 

Nå er det ikke sånn at hun er spesielt stor fra før men jeg ser jo at hun er mer innhult i kinnene og litt mer blek samt at hun har større klær på seg, dvs mer sånn uformelige klær om dere skjønner. 

Vi har en " sjef" som er sykepleier og jeg er litt der om jeg skal dele mine bekymringer med han, jeg ser jo at han også ser mye av det samme som oss andre.  Hver gang vi treffes og vi skal spise lunsj så spør han om hun blir med men når hun takker nei er det " er du sikkker?" han pleier å si. Dette er ikke en ung dame men en voksen dame i midten av 40 årene. Og hun har ikke behov for å gå ned i vekt.

Men hva kan man gjøre?

Hvis dette pågår over tid bør sjefen ta det opp med henne. Ikke spesielt mye du kan gjøre i en slik situasjon. Jeg forstår at du er bekymret da.

Anonymkode: bbdc9...153

[AnonymBruker]

Har du prøvd å spørre henne om skjedd noe eller om er noe galt? Feks spørre hvorfor blitt stille og at det sercutvsom hun ikke har det bra. Vær der for henne, det er når vi er på vårt dårligste at vi ser hvem som er være ekte venner

Anonymkode: 65cea...e91

[Gjest Piperen]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2024 den 0.46):

Har du prøvd å spørre henne om skjedd noe eller om er noe galt? Feks spørre hvorfor blitt stille og at det sercutvsom hun ikke har det bra. Vær der for henne, det er når vi er på vårt dårligste at vi ser hvem som er være ekte venner

Anonymkode: 65cea...e91

Hei, beklager sent svar.

Ja jeg har det men hun sa at det var ikke noe men jeg ser det på henne.

Og sist vi treffes så la jeg merke til at hun gikk i langarmet genser når det var steike varmt. Jeg ville ikke spørre men det trengte jeg heller ikke, fordi jeg kom inn i garderoben og da så jeg at det var noen små kutt på armen hennes, og jeg ser at dette er sånn tydelige selvskading. Så jeg prøvde å spørre henne og jeg sa at jeg var her for henne uansett og at jeg  ville hjelpe henne om nødvendig men hun ba meg reise til helvete. Jeg vet at det er  noe men ikke hva. Jeg tror jeg må snakke med noen om å kunne hjelpe henne.

[AnonymBruker]

Piperen skrev (6 timer siden):

Hei, beklager sent svar.

Ja jeg har det men hun sa at det var ikke noe men jeg ser det på henne.

Og sist vi treffes så la jeg merke til at hun gikk i langarmet genser når det var steike varmt. Jeg ville ikke spørre men det trengte jeg heller ikke, fordi jeg kom inn i garderoben og da så jeg at det var noen små kutt på armen hennes, og jeg ser at dette er sånn tydelige selvskading. Så jeg prøvde å spørre henne og jeg sa at jeg var her for henne uansett og at jeg  ville hjelpe henne om nødvendig men hun ba meg reise til helvete. Jeg vet at det er  noe men ikke hva. Jeg tror jeg må snakke med noen om å kunne hjelpe henne.

Da tenker jeg du kan ta en samtale med lederen om dine bekymringer, så får han eventuelt ta det herfra. Du har prøvd, prøver du noe mer nå, blir det plagsomt.

Anonymkode: d547b...f1d

[AnonymBruker]

hun har falt tilbake i et gammelt mønster kan det nesten virke som. 

Anonymkode: d821e...54c

[AnonymBruker]

For en utrolig unødvendig kommentar av en kollega av deg å nevne at hun var tung. Dette har åpenbart gått inn på henne og trigget henne.

Si i fra til sjefen ja, men jeg synest også du skal fortelle om den kommentaren og hvem det kom fra, for det er viktig at sjefen din tar en samtale med vedkommende om at sånne kommentarer kan tas personlig og trigge spiseforstyrrelser.

Anonymkode: e580c...e80

[AnonymBruker]

Hun har åpenbart fått spiseforstyrrelser på grunn av den kommentaren.

Gratulerer til idioten som ikke klarte å holde kjeft!👏👏👏

Anonymkode: f4e9b...87b

[jegerjeg]

Bade mannfolk og eldre folk kan utvikle spiseforstyrelser.  Er det noe andre ganger at dere kan har tid sammen, f.eks andre pauser enn spisetider?

[Gjest Piperen]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2024 den 0.18):

For en utrolig unødvendig kommentar av en kollega av deg å nevne at hun var tung. Dette har åpenbart gått inn på henne og trigget henne.

Si i fra til sjefen ja, men jeg synest også du skal fortelle om den kommentaren og hvem det kom fra, for det er viktig at sjefen din tar en samtale med vedkommende om at sånne kommentarer kan tas personlig og trigge spiseforstyrrelser.

Anonymkode: e580c...e80

Kommentaren kom fra en deltager på et kurs vi underviste på. Ikke av kollegia

[Gjest Piperen]

jegerjeg skrev (20 timer siden):

Bade mannfolk og eldre folk kan utvikle spiseforstyrelser.  Er det noe andre ganger at dere kan har tid sammen, f.eks andre pauser enn spisetider?

Hun er egentlig ganske så ja kall det lite sosial, hun er aldri med på firmatreff, ikke noe utenom jobben. Og når jeg spør om vi skal treffes eller skal finne på noe så takker hun høflig nei- ikke bare med meg men med andre også